Poesi 03.03.2022: Russlands angrepskrig på nabolandet Ukraina danner bakteppet for dette diktet.
Illustrasjon: T. Vestaas
Av Terje Dragseth. publisert 03.02.2022
Machosivilisasjonen har seiret
i deres eget vokabular – på alle fronter.
Den globale militariseringen går inn i en ny lang
natt med bomber og døde.
Vi militariseres i mikroverdenen
med dataangrep som
i makroverdenens
infrastruktur med brennende tanks.
Vi har alle en finger på avtrekkeren.
Militærindustrien heiser nasjonale flagg
og nasjonalismens fanebærere drømmer
om offensiv og seier i børs som i katedral.
Språket mellom deg og meg militariseres.
Som sportsindustrien er blitt militarisert med
krigsblødmer og hysteriske metaforer.
Aksjeverdien til militærindustrien stiger
for aldri å falle i dette årtusen.
Vi skal forberede oss, patruljere, melde fra og til,
si farvel, adjø, vi skal være nødvendige
og håndterbare og utveksle håndgranater
og kjempe modig
for å forsvare våre nasjonale grenser
inntil døden tar oss med en flammekaster.
Vi skal i uniform og disiplineres, vi skal sove
som soldater, alltid på vakt, alltid beredt, alltid
lyttende etter flyalarm, dumpe eksplosjoner
og med nakken bøyd ser vi svart røyk
mot den blå himmelen i mars
mens gresset grønnes under soldatstøvlene.
Vi mobiliseres som aldri før, totalt, globalt, 24/7.
Vi har krysset grenser, sier kommentatorene
verden vil aldri bli den samme, verden
har lært verden å kjenne.
Du er en fuckings norskprodusert panserrakett,
jeg er en molotovcocktail
min datter har mekka på kjøkkenet.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til argumentagder.no
