Nyhetsspeilet.no:
Om tsunamien i Indiahavet i 2004, skrevet av Joe Viall, artikkel II
Amatørphoto fra Banda Aceh i samme sekund som sprengladningen på havets bunn utløses, folk reagerer ikke, men sitter rolig og snakker sammen, på tross av at under byen Banda Aceh går Sumatra -forkastningen, hvorfor? Foto fra Joe Vialls originalartikkel (her).
Det er viktig å se politiske hendelser som det de er. Tsunamien i Indiahavet var åpenbart en politisk hendelse. Den er siden 2004 en del av vår virklighet og historie, en bølge, evtl flere som iflg øyenvitner var mellom 20 og 35 meter høy, og skal ha kostet 345 000 mennesker livet og skadet, såret og lemlestet 125 000 i land omkring Indiahavet. Tsunami-katastrofen slo også hele den vestlige verden med sjokkerende lammelse.
Bakmennene bak dette bør brennmerkes av en bred og klarttalende folkemening, slik at de det gjelder aldri mere kan gjennomføre lignende aksjoner, det er sannhetens oppgave å oppnå dette. De det gjelder er avhengige av å opptre i det skjulte, avhengige av å dekke seg bak løgn. Vi kan ikke gripe inn i virkelighetens røtter uten å ta med alt som har skjedd, vi kan ikke late som om en katastrofe ikke har funnet sted.
Joe Viall gjør det eneste riktige, nemlig å beskrive hva som skjedde i San Francisco i 1906, et ekte jordskjelv som knuste og mer eller mindre brant opp byen. For i saken tsunami 2004 så gjorde media en felles innsats for å dekke til virkeligheten. Joe Vialls offentliggjorde nesten 2 måneder etter hendelsen: «Mens vestlige medier desperat prøvde å avlede offentlig interesse med stadig økende Richter-skal-tall nå opp til en hysterisk 9,3, beviste BBC, HMS Scott og andre uforvarende at den grufulle hendelsen 26. desember 2004 var den største enkeltstående krigsforbrytelsen i registrert historie.»
Spørsmålene som må stilles er hvorfor USA ved NOAA – National Oceanic and Atmospheric Administration, forskjøv episentrumet? Ble de presset til å gjøre det? Hvor store var egentlig rystelsene på Richter skala? Hvem sørget for at de vestlige media «overså» lovmessighetene i jordplatebevegelsene? Visste de ikke at hvis den ene beveget seg, så måtte den andre tvangsmessig også komme i bevegelse?
Amatørphoto fra Banda Aceh i samme sekund som sprengladningen går, folk reagerer ikke, men sitter rolig og snakker sammen, på tross av at under byen Banda Aceh går Sumatra -forkastningen, hvorfor? Foto fra Joe Vialls originalartikkel (her).
Klokken 07:58 Greenwich Mean Time den 26. desember 2004 ble det skapt en enkelt skarp primær (kompresjons-) bølge i bunnen av Sumatra-graven, 155 miles sør-sørvest for Aceh-provinsen i Sumatra, Indonesia. Denne bølgen reiste gjennom direktekoblet jord og vann, i en hastighet av 18 000 miles per time, og ankom byen Banda Aceh trettito sekunder senere, og forårsaket et mindre jordskjelv som varte nøyaktig 13 sekunder, omtrent samme varighet som den seismiske kompresjonsbølgen fra en stort atomvåpen detonert under jorden i Nevada.
Legg merke til i det høyre ‘etter’-bildet at alt i sentrum av Banda Aceh, som ligger rett på den gigantiske Sumatra-forkastningslinjen, er intakt. I løpet av de lange stille 22 minuttene som fulgte, var det ingen personskader, ingen skader og ingen seismiske etterskjelv. Så plutselig og uten noe forvarsel steg en gigantisk flodbølge opp fra helvete og raserte alt og alle på dens vei.
Jordskjelvet i San Francisco i 1906
Fra jordskjelvet i San Franciscio i 1906: «Død og ødeleggelse har vært San Franciscos skjebne. Rystet av uhygge som startet klokken 5:13 i går morges, sjokket varte i 48 sekunder, og pisket av flammer som raste diametralt i alle retninger, er byen en masse ulmende ruiner. Klokken seks i går kveld truet flammene som tilsynelatende lekte med økt kraft, med å ødelegge ulike områder som flammenes raseri hadde spart tidligere på dagen. Flammene tok veien i flere retninger fra starten tidlig på morgenen, de slapp litt taket ettersom dagen avtok, forlot forretningsstrøket, som de hadde ødelagt, og hoppet i et dusin retninger mot boligområdene. Da natten falt på, hadde de kommet seg over til North Beach-området og fikk næring til på nytt å gå sørover mot havna, over bakketoppene og ned til skipsfraktområdet langs bukten, over åsene og over mot Third- og Townsend-gatene.
«Lagerhus, engroshus og fabrikker falt i deres vei. Flammene fortærte hele distriktet kjent som «South of Market Street.» Hvor langt de nådde sørover over kanalen kan ikke fortelles da denne delen av byen ikke var tilgjengelig for reporterne fra San Francisco-avisene. Etter mørkets frembrudd var tusenvis av hjemløse på vei med sine tepper og lite proviant til Golden Gate Park og stranden for å finne ly.
«Huseierne på åsene like nord for den ødelagte delen av Hayes Valley, stablet eiendelene sine i gatene, ekspressvogner og biler fraktet tingene bort til tynt bosatte bydeler. Alle i San Francisco hasdde forberedt seg på å forlate byen, for de trodde fast på at San Francisco vil bli totalt ødelagt. Alt i sentrum var lagt i ruiner. Ikke et forretningshus sto igjen. Teatrene var smuldret opp i hauger. Fabrikker og kommisjonshus lå og ulmet på sine tidligere tomter.»
Jordskjelv i San Francisco april 1906, store branner fant sted, røyk fra brannene er å se, foto her.
Et ekte jordskjelv
Dette var et skikkelig jordskjelv, mine damer og mine herrer, et ekte jordskjelv. Og selv om det målte relativt små 7,9 på Richterskalaen, pisket de voldsomme tverrgående skjærbølgene («transverse shear waves») generert av skjelvet gjennom bakken som en monstrøs slange, og forårsaket alvorlig skade på bygninger i Portland, Oregon, mer enn 530 miles unna episenteret i San Francisco. Seks minutter senere var det et alvorlig etterskjelv, og deretter et nytt alvorlig etterskjelv, fem minutter etter det.
San Francisco rett etter jordskjelvet, det brenner ildstorm, foto her.
San Francisco ble knust, og forbløffet forskere fra hele Amerika samlet seg for å stirre hjelpeløst på de geologiske skadene. Bakken hadde blitt brutt opp mer enn 270 miles langs San Andreas-forkastningen, en stor forkastningslinje. Landet på østsiden av sprekken hadde beveget seg sørover i forhold til landet på vestsiden av den. Den største bevegelsen var omtrent 21 fot, rundt 30 mil nordvest for San Francisco.
Hadde det ikke vært for en håndfull amatørfotografer i Banda Aceh 2. juledag 2004, kunne vi lett ha blitt lurt til å tro at Sumatra, i likhet med San Francisco, hadde blitt utsatt for et naturlig forekommende marerittjordskjelv, først slått fast av de amerikanske NOAA til 8,0 på Richterskalaen.
Jordskjelv i San Francisco 18.april 1906, ildstorm, foto, her.
Men så skjønte selvfølgelig NOAA at 8.0 rett og slett ikke var nok til å dekke denne termo-nukleære sabotasjen, og la til grunn en ny spennende «fleksibel» Richter-skala for å ta seg av PR-problemet.
Oppover og oppover konstruerte NOAA jordskjelvets styrke, fra 8,5 til 8,9, og deretter fra 9,0 til 9,1. Til slutt klarte de å konvertere den enkelt Padang seismiske kompresjonspissen til en kjempeflott Richter 9.3, tilstrekkelig nok, mente de, til å forklare ødeleggelsene av kjølepipene til Chennai atomreaktor i den sørlige delstaten Tamil Nadu i India. Reaktoren burde selvfølgelig vært helt trygg, for Bengalbukta hadde aldri tidligere opplevd en tsunami i nedtegnet historie.
Mulige motiver for denne massive krigsforbrytelsen ble kort berørt i del én av denne rapporten, med atomreaktoren ved Kalpakkam, 80 kilometer fra Chenna, det mest sannsynlige målet.
Hvis denne reaktoren hadde sprukket opp som Tsjernobyl, ville resultatene vært så katastrofale at den nye Russland-Kina-India-Brasil-koalisjonen, en klar og tilstedeværende fare for Wall Street, ville blitt kastrert. Det er ikke vanskelig å forestille seg gleden i ansiktene til medlemmer av Verdensbanken og IMF, hvis India skulle måtte krype ydmykt inn på teppene hos dem og be om et stort lån.
Kalpakkam atomkraft-anlegg, Cennai, leverer 440 MW, litt mer enn 25% av Kudankalum-anlegget, begge i Tamil Nadu (foto her, opplysninger, her).
Reaktoren sprakk ikke
Selv om Kalpakkam-anlegget slapp unna store skader, var de store skader ikke langt unna, 30 atomforskere og teknikere hadde blitt drept i anleggets nærliggende boligkompleks. Og hvis det termo-nukleære våpenet som hadde blitt plassert i Sumatra-graven hadde vært kraftigere, kunne Wall Street lett ha fått en dobbel gevinst. For et enda større russisk-støttet atomkraft-kompleks som bruker sjøvann til avkjøling var iferd med å bli bygd ved Koodankulam, 900 km sør for Chennai og nær Kanyakumari, den sørligste spissen av den indiske halvøya som ble hardt ødelagt av den kunstige tsunamien, som noen steder nådde 35 fots høyde (11,6 meter).
Prøv nå å forestille deg Sør-Asia hvis begge atomkraftverkene hadde (1) blitt kritisk skadet eller (2) sprukket, eller (3) en forferdelig kombinasjon av begge. All denne kjernefysiske maskinvaren kommer fra Russland, det samme landet som (tilfeldigvis) brakte oss Tsjernobyl, som deretter solgte dødelige ustoppelige ‘Sunburn’-missiler til Kina, Iran, Syria og Venezuela, og sannsynligvis spilte en stor rolle i angrepet på World Trade Senteret i 2001.
Mulighetene for Wall Street ville vært uendelige. Mens India ville ha slått inn dørene til IMF og tigget krypende om gigantiske lån, ville Wall Streets trofaste tjenere i FN og IAEA få i oppgave å skravle og forby russisk atomteknologi over hele verden – inkludert Iran og Nord-Korea selvfølgelig. Fra en konkursposisjon forårsaket av de vanvittige invasjonene av Afghanistan og Irak, ville Wall Street reise seg opp igjen, og ‘One World Government’ ville fortsatt være innen rekkevidde. Hurra!
Selvfølgelig er alle disse påstander spekulative konspirasjoner på dette stadiet, til tross for at oljeprisen i dag gikk tett på 52 dollar per fat, og den amerikanske dollaren falt som en stein mot euroen, noe som ikke ville ha skjedd hvis tsunamiens krigsforbrytelse hadde lykkes. Teoretisk er alt vi trenger å gjøre nå for å tvinge FBI til å etterforske og henrette gjerningsmennene på Wall Street, å bevise vitenskapelig at tsunamien ikke var en naturlig hendelse, og det er det denne rapporten egentlig handler om.
Amatørfoto tatt utenfor sykehuset i Banda Aceh rett etter jordskjelvet. Folk sitter som normalt, virker ikke skremt. Bare den som har vært tilstede under et jordskjelv, vet at folk flest blir vettskremt av slikt. Foto fra originalartikkel, her.
Kreativ BBC-film
Enkeltbilder hentet fra den «kreative» BBC-filmen laget av amatør Banda Aceh-videoklipp er uskarpe, men ganske gode nok til å bruke som bevis. Denne rammen ble tatt «utenfor sykehuset» i Banda Aceh etter skjelvingen, men hva så? Merk nøye at folk sitter og går normalt, og virker ikke skremte. Det er ingen synlige skader på noen struktur, og heller ikke glass på gaten. Lesere som ikke er kjent med Indonesia bør merke seg at å sitte ved siden av veien er akseptabel oppførsel, som skjer hver dag av året.
Den største faren for «wannabeen» ‘New World Order’ var utvilsomt de elendige amatørvideo-båndene fra Banda Aceh, som rett og slett ikke kunne bortforklares av fangede medie-‘eksperter’, fordi ingen var sikker på hvor mange amatørkassetter som eksisterte totalt. Sagt på en annen måte, hvis de forsøkte å undertrykke videoklippene, hva ville skje hvis en ukjent ‘flyer’ plutselig dukket opp måneder senere og fullstendig forkastet den vestlige verdens mest eminente ‘jordskjelveksperter’?
Forutsigbart gjorde media det nest beste og «blandet» de forskjellige klippene sammen, i et forsøk på å skape den falske illusjonen av et utvidet (og dermed «ekte») jordskjelv som San Francisco, eller andre ekte jordskjelv, som den utrolig ynkelige 5.5 jordskjelv nær Japans Boninøyer 20. september 2003. Selv om dette virkelige jordskjelvet var elendig, var dets tverrgående skjærstøtbølger med styrke på 5,5 styrke fortsatt sterke nok til å få ned tempelveggene i Tokyo, mer enn 840 miles unna episenteret.
Foto hotell i Banda Aceh, fra originalartikkel, alle glassruter hele, ingen synlige skader, foto fra originalartikkel, her.
…til å vare dobbelt så lenge
I grunnleggende termer «mikset og matchet» BBC-redaktørene forskjellige bilder fra forskjellige klipp, plasserte dem utenfor rekkefølge, og kjørte også to klipp fra to forskjellige kameraer som filmet den samme skjelvingen – den ene etter den andre. Dette bestemte trikset fikk «jordskjelvet» til å vare dobbelt så lenge, det vil si 26 sekunder. Med de silkeaktige ordene til den glatte BBC-fortelleren, «og skjelvet buldrer videre…», selv om det selvfølgelig ikke gjorde det.
De leserne som velger å spille hele BBCs propagandastykke på 2,2 minutter på neste side, vil også legge merke til at de sekvenser som ble filmet etter at tsunamien begynte å komme i land, hadde blitt forskjøvet lenger frem (mot begynnelsen) av filmen, for dermed å skape illusjoner om etterskjelv og skade på eiendom forårsaket av ‘jordskjelvet’, mens det i virkeligheten ikke var noen etterskjelv og ingen skade på eiendom før D + 22,1 minutter, da den orkestrerte tsunamien utslettet dem fra jordens overflate.
Gjettet de geologiske forskere?
Banda Acehs firestjerners ‘Kuala Tripa Hotel’ ble filmet i den 22,1 minutt lange pauseperioden mellom 13 sekunders skjelving og ankomsten av tsunamien. Bygningen er helt uskadd, med alle glassruter intakte. Noen gjester hoppet ut av vinduene for å se hva som foregikk, fordi hotellgeneratorene som kjørte heisene og hotellets telefonsentral ble plutselig defekt da skjelvingen gikk gjennom byen. Lesere bør her merke seg at den elektromagnetiske pulsen fra et stort termonukleært våpen slår ut alle elektriske apparater og sentralbord på mikrosekunder.
Så dukket problemet opp med å få verden til å tro at to av verdens store tektoniske plater hadde kollidert og «hevet seg oppover» og dermed fortrengt vannet som kreves for å utgjøre den gigantiske flodbølgen som raste over Det indiske hav, og kastet seg over alt som lå på veien.
Tro meg, dette var og er en umulig oppgave, for det finnes ingen geologisk måte å gjøre dette på. Den eneste bruddlinjen som er i stand til å lage et spontant kast oppover (og derfor vannforskyvning) er kjent som en «Divergent Faultline», vist på Rutgers kart nedenfor i rødt. I utgangspunktet betyr dette at de tektoniske platene trekker seg fra hverandre (divergerer) fra hverandre for å gjøre det mulig for ny magna å skyve opp gjennom i midten. Store mengder av fortrengt vann som blir grunnlaget for tsunamiene. Det gigantiske jordskjelvet i Alaska forårsaket en like stor tsunami på grunn av den divergerende feilen du kan se på kartet.
Ruthgers kart over de tektoniske jordplater, foto fra originalartikkel, her.
San Andreas-forkastningen faller inn i en annen klasse som kalles en «Transform Fault», der de to tektoniske platene ganske enkelt maler sammen, farget rosa på kartet. Dette forårsaker en massiv skade fra vibrasjonene (som i jordskjelvet i San Francisco), men ingen vannforskyvning. Husk at for å generere en tsunami, eller til og med en krusning, må vannet først fortrenges av et annet materiale. Dette er grunnleggende ting som er skissert i Archimedes-prinsippet, så det er ikke nødvendig å fordype seg ytterligere her.
Det falske skjelvet
Til slutt kommer vi tilbake til det «falske skjelvet» 26. desember 2004, som angivelig skjedde i et området klassifisert som en tredje klasse av forkastninger kjent som «konvergent forkastningslinje», farget svart på kartet, hvor en tektonisk plate glir (konvergerer) veldig sakte under en annen , som i dette tilfellet betyr at den indo-australske platen glir jevnt østover under den eurasiske platen. Men som i tilfellet med transform-sprekken, er bevegelsen horisontal og fortrenger ingen nevneverdige mengder vann.
Vi må få disse tekniske tingene ut av veien så raskt som mulig, fordi det har den uheldige tendens til å få leserne til å sovne. Kjedelig! Frykt ikke, det er ikke mye mer av det, selv om vi ikke kan la regjeringen og medienes «vitenskapsmenn» stikke av uten å fortelle om den største umulighet av alle umuligheter. Nok en gang takk til Arkimedes, uansett hvor han er i dag.
Det er et faktum at når en stor begivenhet som dette skjer, vil alle slags mennesker strømme til for å få være med, og ikke alltid fordi de er korrupte bankfolk som prøver å lyve for den vestlige verden. Men det de fleste av de «i mengden» har til felles, er ønsket om å bidra til å bevise dagens offisielle linje, dvs. at et enormt stort, naturlig forekommende underjordisk jordskjelv utenfor Sumatra drepte nesten en halv million mennesker ved å generere en enorm stor tsunami.
Jordskjelv-narrativet
Slik var tilfellet med det britiske undersøkelsesskipet «HMS Scott», som nærmet seg Sumatra-graven etter den katastrofale hendelsen, skipet fylt opp til randen med skjeggete forskere iført gummistøvler og duffelfrakker. Alle veldig romantiske og til og med litt polare i smaken, men disse mennene hadde stått opp med gal fot, fordi de allerede hadde svelget «jordskjelv»-narrativet. Så i stedet for å starte med å undersøke om et jordskjelv i det hele tatt hadde skjedd, tok disse seriøse herrer det fatalt skritt inn i det ukjente, med å undersøke hvordan det påståtte, men ennå ikke beviste jordskjelv hadde skjedd.
Dette fikk det solide mannskapet på HMS Scott i trøbbel umiddelbart, fordi det var ingen bevis på noe, i et område de innrømmet aldri hadde blitt ordentlig seismisk undersøkt før. Oops! Så fra begynnelsen innrømmet disse forskerne offentlig at de gjettet, eller mer korrekt tillot de seismiske instrumentene deres å gjette for dem.
Det beste de kunne komme opp med kom fra en Dr Wynn, som sa: «Et område på størrelse med en liten by falt bort fra skråningen og knustes i biter. Plater av materiale skle omtrent 10 km nedover skråningen til den indiske tektoniske plate og ble liggende der. Vi vet ikke med sikkerhet hva det var som forårsaket det nylige jordskjelvet, men det ser ut til å ha skjedd ganske nylig.»
Nylig, Dr Wynn, for kort tiden siden? Hvordan i all verden vet du det? Konklusjonen rundt dette banebrytende sitatet var at «den lille byen som falt til bunnen av Sumatragrøften», var den skyldige og ansvarlige for den massive tsunamien som drepte mer enn en kvart million mennesker på Sumatra alene. Men stakkars Dr Wynn hadde glemt Archimedes-prinsippet.
Dessverre for det gode skipet HMS Scott, beviser Archimedes Principle at den ‘lille byen’ umulig kan være synderen, fordi den allerede var under vann da den angivelig brøt bort og falt til bunnen av 10 000 ps.i. dype grøft. Dette betyr at vannet som ble fortrengt i bunnen av grøften umiddelbart fylte tomrommet fra der den ‘småbyen’ hadde falt lenger opp, i nøyaktig avstemte volumer. Så, vi beklager fryktelig, Dr Wynn, det fantes ingen ekstra vannmengder som kunne utgjøre en tsunami, ikke engang en baby-tsunami.
Sumatragrøften og Sumatraforkastningen, her møtes kantene av den indiske plate imøte med den australske tektonisk plater, i grunnene under grøft og forkastning, foto, her.
Hvis noen leser ønsker å bevise dette uavhengig, er det egentlig ganske enkelt. Med tanke på den ufattelige skalaen til Sumatra-graven, prøv dette: Ta to småstein på ca 100 gramm og balanser den ene oppå den andre, i bunnen av en 2-liters bøtte. Fyll nå bøtta veldig sakte med vann og merk hele nivået med en vaskbar markør. Deretter tar du en veldig lang, tynn strikkepinne (eller lignende) og fjerner den øverste rullesteinen forsiktig slik at den faller langs den nederste rullesteinen på bunnen av bøtta. Vær nå oppmerksom på at vannstanden på toppen av bøtta ikke endret seg i det hele tatt. Så, dessverre, ingen tsunami på kjøkkenet heller.
Grove hessiske tauverk
Nå kommer vi til den geofysiske grand slam, som en dag forhåpentligvis kan bli brukt til å hjelpe til med å svinge Wolfowitz et al (et al kan være Al Gore og/eller venner) fra enden av tykke, grove hessiske tau. På bildet (dette foto er ikke funnet) ovenfor glir den indo-australske tektoniske platen (blå) sakte under den tektoniske Eurasion-platen (lyseblå) med en hastighet på omtrent 60 millimeter per år.
Voksende teknisk igjen for et øyeblikk, «Sumatra ligger ved en aktiv kontinental margin og har vært subduksjons-stedet siden tidlig mesozoisk oldtid. For tiden er subduksjon under marginen sterkt skråstilt, og denne bevegelsen er delt inn i ortogonal subduksjon av den indisk oceanske skorpe i Sumatragrøften og høyre-laterale slag/glidning langs kantene av Sumatra-forkastningen.»
Det vi må huske på her er den kritiske informasjonen om at den 1900 km lange Sumatra-forkastningen tilhører en klasse av grøfteparallelle støt-og-gli forkastningssystemer som fungerer sammen med subduksjonssoner for å imøtekomme skrå samsvarende platebevegelser. Ved subduksjonssonen, der den ene platen beveger seg under den andre, blir subduksjonsplaten dratt nedover i jordmantelen til den når en dybde hvor høye temperaturer delvis smelter bergarten. Den resulterende magmaen stiger deretter langs vertikale sprekker og når overflaten gjennom vulkanske ventiler i bruddlinjen på land.
Uttrykt i skremmende enkle lekmannstermer, betyr alt dette at Sumatra-graven og Sumatra-forkastningen vist på bildet ovenfor alltid fungerer sammen. Hvis den ene (tektoniske plate) beveger seg, gjør den andre det også, og Sumatra-forkastningen går rett nedover hovedgaten i byen Banda Aceh, som ikke beveget seg i det hele tatt da «jordskjelvet» forstyrret byen 26. desember 2004.
Den harde realiteten er at et naturlig forekommende jordskjelv stort nok til å ha generert den enorme tsunamien ville kreve et massivt støt under den eurasiske platen (trolig rundt 9,3 på Richterskalaen), som ville ha gjort steinen flytende og automatisk slynget hvitglødende magma ut av kjeden av sovende vulkaner langs Sumatra-forkastningen på land. Husk at grøft- og forkastningssystemene er direkte koblet sammen, og fungerer alltid sammen.
Alt var rolig og fordragelig, helt til bølgen kom
Stillbilde amatørfoto sendt av BBC viser at folk, 30 sekunder før tsunamien slo inn i byen, oppførte seg som normalt, de virket ikke skremt. Du kan se folk se seg over skuldrene på grunn av en støy som nærmet seg. Foto fra originalartikkel, her.
Dette ganske uskarpe bildet ble tatt i Banda Aceh omtrent tretti sekunder før tsunamien brølte inn i byen, dvs. 22 minutter etter den eneste 13-sekunders skjelvingen. Du kan se folk se seg over skuldrene på grunn av den kommende støyen, men det er like tydelig (og helt fordømmende) at folk bare går rundt normalt uten noen åpenbar frykt. Det er ingen synlige skader eller skader på eiendom eller infrastruktur. Så du, den globale offentlighet, har blitt utsatt for den største TV- og avisløgnen i menneskehetens historie, og som de fleste av dem, trodde du på den.
I flere uker iakttok jeg den uendelige rekken av «viktige» politikere som besøkte tsumani-herjede områder på TV, og observerte kynisk hvem som var der for å bli fotografert, hvilke som var der for å få fatt i gratis bistands-penger for å sette dem inn på sine egne sveitsiske bankkonto, og enda viktigere, de som var der for å glede seg over sine vanvittige kjernefysiske håndverks-resultater.
Mer enn halvparten av de døde var muslimer, noe som uten tvil vil bringe et smil frem i ansiktene til gjerningsmennene i New York, fordi dette er en evig enveiskrig mot muslimer, hinduer og til og med vanlige kristne. Jeg representerer ingen andre enn meg selv og min nærmeste familie, som alle ønsker å gi sine varmeste kondolanser til familiene til de halv million døde verdensborgerne, med det oppriktige håp om at vi snart en dag vil være i stand til å spore opp og straffe krigsforbryterne som er ansvarlige for denne forferdelige hendelse.
Artikkel-forfatteren Joe Vialls, er en uavhengig etterforsker med 30 års direkte erfaring med internasjonale, militære styrker (FN) og operasjoner på oljefelt. Han motto: «Å utruste deg med kunnskap, kan bli ditt beste forsvar». Den offentlige holdning og deres tolkning av tsunamien rett etter hendelsen fra BBC, 26. 12.2004, her. Joe Vialls originalartikkel, kom ut 24ende februar 2005, her.
Mahathir Bin Muhamads tale i Putrajaya i 2015, foto, her.
Det spilte ingen rolle for dem om det var USA, England eller Franrike som utviklet og testet våpnene, de var ett særegent miljø som, gjennom frykt, utpressing og brutalitet skaffet seg tilgang overalt: De var ivrige etter å kontrollere hele verden. Gikke en ledende politiker for en annen nasjon sine egne veier uten å lytte til deres ønsker og befalinger, ble hans land og folk straffet. Joe Vialls mente at denne tsunamien var en slik straff. Det var også dette Mahathir Bin Muhamad, tidl. president i Malaysia mente da han i sin tale i 2015 i Putrajaya sa:
«Disse elitene, som vil påtvinge sine regler på alle i denne verden, og for de som ikke er villige til å underkaste seg dem, vil det bli straff (egen utheving), dette er konseptet» … «visse mennesker har våpen som kan utslette befolkningen i denne verden, atomvåpen har en slik kapasitet, og atomvåpnene er idag i hendene på visse land og visse mennesker» (hele talen, på engelsk, her).
Amerikanske og franske prøvesprengninger av atombomber i Stillehavet har funnet sted i en årrekke. Lila Rajiva har skrevet en spørsmål og svarartikkel om dette; Earthquakes, Tsunamis And Nuclear Testing, skrevet den 1. februar 2005, litt over en måned etter tsunamikatastrofen i Indiahavet. Slik kan vi forstå at den egentlige hensikt med de omfattende tester av nucleare sprengladninger i Stillehavet, nettopp gjaldt å utvikle flodbølger som våpen. De bredt markedsførte Hollywood-filmer om gigantisk ødeleggende flodbølger kan være en bekreftelse på det, da det er slik miljøet «spår» om fremtiden. Siden alle fiendebilleder i løpet av årene, det ene etter det andre, løste seg opp i ingenting, skjønner vi at gjerningsmennene hele tiden var klar over hvem som var deres egentlige fiende; var det ikke de samme som med brekkstang ville tvinge frem Den nye verdensorden, the New World Order?
Følgende tekst er et utdrag av en artikkel skrevet av forfatterinnen Lila Rajiva:
Mangeårige eksperimenter med atombomber under vann
Spørsmål: Hva slags andre forstyrrelser kan forårsake tsunamier? Svar: Jordskred eller eksplosjoner som undervanns atombombesprengninger.
Test av atombombe i fransk Polynesia in 1970, foto her.
Spørsmål: Er det vanlig med kjernefysiske tester under vann? Svar: Ja, USA har utført 1054 tester av kjernefysiske enheter mellom 16. juli 1945 og 23. september 1992. Før 1962 var alle testene atmosfæriske (på land eller i Stillehavet eller Atlanterhavet), men totalt sett – 839 – var underjordiske tester.
Fra 1966 til 1990 har 167 franske atombombe-sprengninger blitt utført på to atoller i Fransk Polynesia, Morurua og Fangataua. Av de 167 testene var 44 atmosfæriske. Atmosfæriske eksplosjoner ble utført frem til 1974, men bare underjordiske tester etter det. De underjordiske testene er utført i bunnen av sjakter boret 500-1200 meter inn i basaltkjernen til atollen. Opprinnelig ble disse akslingene boret i den ytre kanten av atollen. I 1981, mest sannsynlig på grunn av svekkelsen av den kanten, ble testene med høyere utbytte flyttet til sjakter boret under selve lagunen.
Spørsmål: Hva er effekten av kjernefysisk testing under vann? Svar: For å sitere fra en sak fra 1995 mot den franske regjeringen, sak T-219/95 R, av Marie-Thérèse Danielsson, Pierre Largenteau og Edwin Haoa, alle bosatt i Tahiti, Fransk Polynesia; kortsiktige effekter inkluderer geologiske skader og ventilering av gassformige og flyktige fisjonsprodukter inn i biosfæren.
Atombombe-prøvesprengning under vann, Operation Crossroads, Test Able, July 1, 1946
Kjernefysiske tester, sier søkerne, kan forårsake jordskred og forårsaket faktisk et stort undervannsskred ved Mururoa i 1979, da en kjernefysisk enhet eksploderte etter å ha kjørt seg fast halvveis ned i akselen. Siden geologien til Mururoa allerede er ustabil på grunn av oppsprekking i stor skala forårsaket av tidligere tester, er det sannsynlig at flere store jordskred har gitt opphav til tsunamier som har forårsaket kystskade i områder så langt unna som Pitcairn og Tahiti og satt boliger i fare, slik det skjedde for fru Danielsson.
De kan også slippe ut radioaktivt materiale i havet, med katastrofale effekter på næringskjeden i et område som Fransk Polynesia hvor fisk er en viktig en del av kostholdet.
Spørsmål: Hva var effekten av Murarao-skredet? Svar: Den forskjøv minst en million kubikkmeter med koraller og stein og skapte et hulrom, sannsynligvis 140 meter i diameter og produserte en stor flodbølge som kan sammenlignes med en tsunami, som spredte seg gjennom Tuamotu-skjærgården og skadet mennesker på den sørlige delen av Moruroa Atoll. Franske myndigheter benektet først at noe uhell hadde skjedd og erklærte at flodbølgen var av naturlig opprinnelse, men i en publikasjon i 1985 erkjente de «ulykken 25. juli 1979».
Spørsmål: Kan jordskred skape tsunamier? Svar: Forskning på undervannsskred er nytt, og det er først de siste årene at de potensielt katastrofale resultatene av et skred har blitt kjent. Dr. Summerhayes, direktør for Institute of Oceanographic Sciences i Storbritannia, er sitert i Independent Newspaper 9. september 1995 for å si at vulkanske øyer som Mururoa var: «… iboende ustabil og kan svikte gitt en passende trigger som et jordskjelv eller en veldig stor eksplosjon. Feil vil sannsynligvis forårsake et gigantisk ubåtskred som kan ødelegge deler av øya og kan skape en flodbølge som i seg selv kan skade kystinstallasjoner på andre øyer i nærheten.» Videre uttalte han at opprettelsen av en slik flodbølge var «en generell trussel mot kysten så langt unna som New Zealand og Australia.»
Spørsmål: Hvor forutsigbare ville jordskjelv være i regionen rundt Indonesia? Svar: Indonesia, en øygruppe med 17 000 øyer, ligger langs Stillehavets ildring der plategrensene krysser hverandre og vulkaner regelmessig bryter ut.
Spørsmål: Hvor vanlig er tsunamier i Det indiske hav? Svar: Tsunamier er sjeldne i Det indiske hav, selv om det har vært 7 registreringer av tsunamier utløst av jordskjelv nær Indonesia, Pakistan og ved Bengalbukta. Dette var den første tsunamien som gikk over flere havstrekninger siden Krakatau brøt ut på det nittende århundre (vil du lese mere om dette, kan du gå, hit).
Forfatterinne Lila Rajivas artikkel i sin helhet på engelsk, her.
