Holocaust, direkte fra sionistenes kjøkken *

Holocaust, direkte fra sionistenes kjøkken *

Nyhetsspeilet
Holocaust, direkte fra sionistenes kjøkken *

Nyhetsspeilet.no:

Skosåle-bomberen

Landeveisbanditten som skulle ut å fly med sprengstoff i skosålene, desember 2001…khazarjødenes utsendte medarbeider, se BBC, her og NRK, her.

Flyplassenes nitidige kontroll- og sikkerhetssjekk er et helt eget kosmos. Og for mange av oss helt fremmed og ubegripelig. Qui Bono? Hvem kan ha interesse og fordeler av dette? Store, kompliserte gjennomlysnings-maskiner, et mylder av uniformerte ansatte med nitidig kontroll i blikket.

Hvem ser seg tvunget til å betale for dette? Var det ikke ved hjelp av terroraksjoner de klarte å erobre alle større flyplasser? Og hvis noen truet deres maktposisjon stilte de opp med ekte terrorister og store, truende overskrifter i media. Mere skulle det ikke til.

For husker vi Richard Reid, skosålebomberen fra desember 2001. Han var khazarjødenes skumle banditt som hadde sprengstoff i skosålene. Han hadde kommet seg gjennom alle kontrollpunkter inn på flyet og ble gudskjelov forhindret fra å sprenge flyet i luften i siste liten. Han var den siste de tok i bruk for å få full kontroll på alle større flyplasser over hele verden, hvis jeg ikke husker feil.

Dette er også bakgrunnen for at scene, belysning og kulisser på flyplassene ligner hverandre overalt, fordi de har samme overkontrollør og intendant bak seg, nemlig overoppsynsstaten Israel, de som har brutalitet som språk. De har skaffet seg kontroll over flyplassene og dermed folks reiseavvikling, et helt avsondret område i våre samfunn, men hovedpulsåren ut i den internasjonale verden. Det var óg den som de ville ha kontroll over.

De tyske konsentrasjonsleirene under Andre verdenskrig hadde en lignende strategisk posisjon; de var isolerte kolonier som lå langt utenfor allfarvei, en helt egen avsondret verden, hvor SS rådet. Der hersket de over de innsattes liv og død, de fraktet kontinuerlig inn nye fanger i jernbanens godsvogner. Ingen utenforstående visste noenting om det som skjedde der.

Noen verdensbegivenheter var ikke slik som de ble fremstilt. Kanskje mange flere enn det vi tror. Fordi de var tillagt oppgaver i manipulativ sammenheng. Vi skulle så og si bli forført, det var meningen, ført på avveie. Holocaust er en tungvekter i denne sammenheng, den har vist oss at de som står bak dette, arbeidet med misbruk av makt. De snudde sannheten rundt og rundt, produserte nye bekreftende omstendigheter etter sitt eget forgodtbefinnende, helt til den forvridde sannhet passet deres agenda.

Det underlige Holocaust

Netanyahu ringer offentlig Joe Biden 4 dager etter den 7. oktober 2023, hvor Hamas angrep Israel med den israelske regjerings godkjennelse, det var klart det var viktig å få nevnt Holocaust offentlig, derfor ble telefonsamtalen filmet og kringkastet, Holocaust er et grunnmotiv hos khazarjødene som med dette i hånd sparker inn dørene til sine utallige blodbad de har forårsaket, se video 14:50, “not seen since the Holocaust”… (her).

Foranledningen var Netanyahus kringkastede telefonsamtale med Joe Biden i Det Hvite hus den 11. oktober 2023. Det var 4 dager etter Hamas’ såkalte overfall på Israel. Dette var en samtale som ikke først og fremst var myntet på Joe Biden, men på hele Vestens befolkning. Han skyldte på Holocaust.

Det er en lengere prosess å komme bakenfor Holocaust, den sitter dypt inne. I en årrekke har vi i Vesten vært utsatt for deres hjernebedøvende propaganda. Den må vi rive oss løs fra. For å kunne gripe inn i en virkelighet, må vi se den: Vi må også vite at Holocaust kommer til å komme på den internasjonale dagsorden igjen og igjen, helt til folk flest ikke lenger lar seg narre. Det dreier seg om å se virkeligheten.

Konsentrasjonsleirene lå i deres fotspor

Kjernen i disse merkelige idéer om konsentrasjonsleire ligger hos khazarjødene, de som kaller seg jøder, men ikke er det. De opptrådte som hvite europeere, hadde utseende med seg, og voktet seg vel for å gi fra seg sin sanne identitet da de infiltrerte de europeiske nasjoners statsapparat, næringsliv og politikermiljø. Leirene florerte under Lenins, Trotskys og Stalins kommunistsovjet og var et instrument til å styre russerne. Det skulle bli slik i kulturnasjonen fremfor noen, i Tyskland, under Den Andre verdenskrig, også.

Konsentrasjonsleire i Sovjetunionen under Joseph Stalin, bygd opp av de mange som ble presset i sammen på liten plass. Men plass hadde de nok å ta av i Sovjet, landmassene er over 44 x større enn Norge. Kunne forbildet ha vært de gamle østjødiske ghettoer, et særegent khazarjødisk fenomen, skapt av de som kaller seg jøder, men som ikke er det (her)?

Å bygge en leir som Auschwitz, en leir i gigantiske proposjoner, er rart. Som oppbevaring, harde plankesenger, brakkevegger med tydelige sprekker for de kalde vintervinder. Transport i iskalde, godsvogner fra jernbanen, låst fra utsiden på vei til leirene. I leirene ble masser av snauklippede og fengselsuniformerte mennesker presset sammen på ytterst liten plass. Det gjaldt å ta fra dem identiteten.

Hva slags forbildet lå bak dette? Særlig med tanke på at det var under Josef Stalin konsentrasjons-leirene fikk fotfeste, i et ekstremt høyt antall, 30 000 er nevnt, på et tidspunkt hadde de 2,5 mio innsatte. Var ikke overskriften forbedring? Skulle det ikke være oppbevaringsleire for folk som tenkte feil, ulydige folk, folk som gikk mot strømmen, folk myndighetene av en eller annen grunn ikke likte? Folk som hadde en eller annen særegen posisjon? Det var vanskelig å kunne fastslå hva som egentlig var kriteriene. Likte de ikke ansiktet ditt, kunne allerede det være faretruende.


Vi kan med sikkerhet si at her opptrådte folk med en verdensanskuelse som produserte konsentrasjonsleirene, de ble satt ut i verden av kahazarjødene og vokste opp langsetter der hvor de gikk. De forårsaker sult, sykdom, død og fordervelse for hundredetusener. De kunne ikke fordra de intellektuelle, folk som kjente historien og forsto sammenhenger.


David Irving skriver i introduksjonen i boken Hitlers War and The War Path: “He (Hitler) after all had created the atmosphere of hatred with his speeches in the 1930s; he and Himmler had created the SS; his speeches, though never explicit, left the clear impression that ‘liquidate’ was what he meant.” Boken kan lastes ned, her, om Irving i Daily Mail, her.

Var de tyske konsentrasjonsleire under Andre verdenskrig kommunistisk-jødiske initiativ? Eller rettere sagt, sionistisk khazarjødiske initiativ? I form og innhold ligner det meget, men Auschwitz, med sine mange sosiale tilbud til fangene, var i en særstilling. Det tyske Auschwitz var i utgangspunktet etablert sammen med I.G. Farbens fabrikker som interneringsleir for arbeidere, en arbeidsleir som leverte arbeidere til de store fabrikkene. Uten arbeiderne, ingen produksjon.

Husker ikke at Alexandr Solzhenitsyn (1918-2008) noen gang nevnte sosiale tilbud til fangene i sin bok om Ivan Denisovichs mangeårige opphold i en kommunistisk konsentrasjonleir under GULAG-systemet (boken til nedlastning, her). De skulle fungere som forbedringsanstalter, i virkeligheten var det blodslit som gjaldt, pisk og tvang; gratis arbeidskraft for en tyrannisk, menneskehatende stat.

Familie Wallenberg i Sverige

Det er en relativ ny viten at det finnes khazarjøder som hevder de er jøder, men ikke er det. Kunnskap om dette først ble allment kjent etter 2000-tallet. Familie Wallenberg tilhører disse. Adolf Hitler visste ingenting om dette, skal man dømme etter hans uttalelser. For ham var jøder jøder. Tyskerne som var de første vestlige som stiftet bekjenskap med dem, opplevde en tydelig forskjell mellom østjøder, khazarjødene og vestjøder, de sefardiske jøder. Dette kan være grunn til at han ikke oppdaget at khazarjødene hadde besatt SS og drev et omfattende bedragerisk spill bak hans rygg som skulle munne ut i et tilsynelatende brutalt Holocaust, som i så mange år skulle terrorisere Vesten. Lederen for SS, Heinrich Himmler (1900 – 1945), visste nok mere mere om det. Var han en insider? Hans handlinger kan tyde på det.

For eier av de tyske konsentrasjonsleirene var ikke Det tyske nasjonalsosialistiske parti, som man kunne tro, men det tyske internasjonale gigantkonsern I.G. Farben gjennom Warburgbanken. Her hadde den svenske familie Wallenberg under ariseringen av tysk næringsliv overtatt aksjemajoriteten, rett før krigsutbruddet av Andre verdenskrig. Khazarjødene hadde altså kjøpt seg inn i Det nasjonalsosialistiske Tyskland og kjøpt seg mulighet til å bygge opp SS-regimet og konsentrasjonsleirene i landet. Det var de som hadde unnfanget idéen. SS skulle ha ansvaret for bygging og drift av disse. Det skulle bli et helt eget sionistisk-khazarjødisk prosjekt, isolert fra resten av den tyske krigsmakt og den tyske kultur. Dette har jeg forstått slik etter lesning mellom linjene av SOU 1999:20, Sverige och Judarnas tilgånger.

Wallenbergtoppar: Khazarjødene Marcus “Husky” Wallenberg, Peter “Poker” Wallenberg Jr och Jacob Wallenberg. Foto: Jesper Frisk, se Dagens Industri, her.

Dette innebar at Wallenbergs på et tidlig tidspunkt var de som bestemte hva som skulle skje og når det skulle skje. Deres livsmotto var “att verka utan att synas”, å grave usynlige korridorer under jorden som muldvarper, mer om familien, her. Det betyr at de og deres venner allerede var markant inne i bildet i Hitlers Tyskland og var maktbevisste med en tydelig agenda. De hadde pengene. Se svensk dokument, SOU, Sverige och Judarnas tilgånger, side 194-197, nedlastning, her.

Hvem var khazarjødene? Hadde de et enevelde? En omfattende makt og myndighet, men fra et skalkeskjul hvor ingen visste hvem de var og hva de egentlig gjorde? Var de styrt av familiene Rockefeller i USA, Rothschild i det tidligere britiske samveldet og Wallenbergs i Europa og Sovjet? Er det disse som også står bak vår egen politiske utvikling? For de fleste av oss har jo kunnet fastslå at våre stortingspolitikere fra de større og mindre forskjellige politiske partier, snakket det samme språk og tenkte de samme tanker.

Det samme politiske parti?

Kommer de alle fra det samme parti, ett parti skjult i bakgrunnen? Kanskje var de forskjellige partiene bare skalkeskjul og forkledning, kanskje var partiene bare et narrespill som skulle føre oss vanlige folk bak lyset? De kalte det demokrati. Men vi hadde vært blinde, som blinde kattunger og mus, vi hadde ikke skjønt at dette var spill for galleriet. Kanskje var det derfor regjeringen kunne seile gjennom landskapene med en befolkningsfiendtlige holdning? For kanskje jobbet de ikke for oss, men for globalistene, hvis kjernetropper var khazarjødiske sionister eller nazister? Var det det som var virkeligheten?

Eustace Mullins (1923-2010) om det eneste politiske parti vi har idag.

“Det er bare ett politiske parti i verden i dag, og det er det som kalles nazistene. Kanskje trodde du at Adolf Hitler døde i 1945 og det var slutten på nazistpartiet. Men det er fordi du aldri har blitt fortalt hva opprinnelsen til nazistene egentlig er. NA var nasjonalsosialisme, det var de tyske nazistene, og i 1923 var det en dobbeltagent som kom til Hitler og sa: “NA-partiet kommer ikke av flekken, du trenger en allianse”. Og han foreslo at de allierte seg med sionistpartiet. Slik sluttet NA-partiet seg til verdens sionistparti i 1923 (World Zionist Congress) og ble siden kjent som nazistene (Na+Zi).”

For mitt vedkommende ser det slik ut idag: Adolf Hitler visste ikke at han næret en slange ved sitt bryst. Khazarjødene har en egen trist kultur av lurendreiere og sjarlataner, de er infiltratørenes og bedragerienes liksom-skyggeboksere. Det var de som sto bak Krystallnatten (artikkel, her), også bokbrenningen har deres fingeravtrykk. De organiserte seg i SS og Heinrich Himmler var deres leder. Derav var det SS som tok seg av å samle inn smykker, gull og verdier fra de arresterte sefardiske jøders hjem, jøder som skulle befolke ørkenlandet Israel, hvilke de ikke hadde det minste interesse av. Det var SS som sørget for å få banket ut tanngull av jøders lik. Det gjaldt for dem å skremme jødene til å reise.

Og å banke ut tanngull på avdøde sefardiske jøder, slik det ble gjort i Auschwitz , krever en ekstrem grådighet, en grådighet som etter min mening etter mange års bosettelse i Tyskland, ikke er å forefinne i den tyske kultur. Derimot er dette helt entydig å finne hos khazarjødene. De har alltid båret på denne dyptgripende karaktermessige svakhet, helt frem til idag. De har siden krigen, i oppdrag av sin stat, stjålet patenter som ble sendt elektronisk til USA, gjennom radarsystemene. De har tjent store penger på oppfinnelser hvis idéer de systematisk har stjålet. En busslast med jøder fra Tel-Aviv ble for noen år siden stoppet av politiet etter de hadde forlatt et hotell på Vestlandet. Politiet plukket ut en mengde av hotellets tilhørigheter, mens sjåføren sto og så på, før de lot jødene reise videre, politiet svettet nervøse under tjenestelua. Historien har jeg fra bussjåføren. Helt spesielle folk.

Leirkommandant Karl Otto Koch (1897-1945), her.

Leirkommandant i Buchenwald konsentrasjonsleir, Karl Otto Koch ble henrettet i begynnelsen av 1945 for å ha stukket verdier i egen lomme, hvorvidt han var sionist eller ikke, vet jeg ikke.

Himmler svarte på spørsmål om tanngull og smykker ved inspeksjon av KZ Dachau i 1936: “Jeg ga en streng ordre, som SS Obergruppenführer Pohl har ansvar for å utføre, at alle disse rikdommer selvfølgelig i sin fullstendighet blir overført til nasjonen,” sa SS-sjef Heinrich Himmler, og oppsummerte sine instruksjoner om hvordan man skulle håndtere eiendom til deporterte jøder og andre leirfanger. Man måtte forbli ‘anstendig’.

Og han la til i sin egenartede dialekt: «Vi tok aldri noe. Enkeltpersoner som blir tatt vil bli straffet i henhold til en ordre jeg har gitt: Den som tar bare ett enkelt stykke av dette, skal straffes med døden. Og en rekke SS-menn – ikke veldig mange – gjorde feil og de vil dø, nådeløst.” Men dette var langt fra sant. I virkeligheten forsynte SS-folkene seg stadig vekk av fangenes eiendeler, til og med etter deres død. Selvbetjening var oftest normen, vanligvis før formell registrering – det som offisielt ikke fantes, kunne ikke forsvinne ” (her).

The destroyers og oss hedninger

US forfatteren Eustace Mullins offentliggjorde i 1981 en artikkel hvor han diskuterer og belyser en rekke viktige tanker omkring dette, knaggene han henger det på er konkrete initiativ til folkemord utført av de allierte og sovjetkommunistene.

Et vesentlig tyngdepunkt i betraktningene: Khazarjødene ble kalt “the destroyers”, ødeleggerne, av den jødiske forfatter Maurice Samuel i boken You Gentiles. Det er ikke uten grunn. Alt de tar i, blir ødelagt. Det er som om de er den fødte motsetning til kong Midas, som hadde den gaven at alt han berørte ble til gull. Så er begge grupperinger nærmest av mytologisk karakter som hører hjemme i en større, lysere og meget rikere verden som omgir vår egen. Mange bruker derfor uttrykket bibelsk om dem, mange føler urkraften og tyngden. Last ned boken You Gentiles, her.

De er igjen ute på tokt, deres herjinger i Gaza mangler sidestykke, de vil se blod, andres voldsomme død: Er det fordi de er satanister og tar i bruk svartmagiske mord- og dødsritualer? Jeg er åpen for det. Gaza kan være begynnelsen på deres terrorisering av hele den vestlige verden. De har allerede tatt ut de palestinske intellektuelle med skarpskyttere, akkurat slik som de gjorde under den russiske revolusjon. Ganske enkelt fordi de intellektuelle er de første som forstår hva som foregår.

Det enorme nettverket av konsentrasjonsleire spredt rundt hele Sovjetunionens territorium besto av nesten 500 leiradministrasjoner som hver seg drev dusinvis eller til og med hundrevis av enkeltstående leire, anslag på det totale antallet er så høyt som 30 000, tekst, her og her.

For det var de som var nazistene, selv ryggraden i Andre verdenskrigs brutalitet, ansvarlige for flere enn 70-85 millioners forsvunnede, sårede, lemlestede og døde (her). De drev frem krigen. Den var et kupp. Men vi fikk aldri vite hvem de var og hvor de kom fra, de bare dukket opp fra den gråe intetheten og viste seg i sine truende SS-uniformer, mens de gav ordre og befalte. Ryktene om deres iskalde brutalitet gikk langt foran dem. De var en nøkkel i hele holocaust-narrativet, ofrene ble ofte truet til passivitet, ble stående avventende. Slik fikk hendelsene en rituell karakter. Aldri har en offentlig stemme gitt oss en pekepinn på hvorfor, men har innhyllet hendelsene i taushet helt frem til idag. Var det fordi de offentlige stemmene også var nazister?

Gjennom de siste 50 år har de kunnet utføre sine notorisk morderiske handlinger fordi Holocaust hadde funnet sted, en skyggeaktig historie som har blitt hengt opp foran våre ansikt og av deres egne media blitt beveget frem og tilbake som om vi alle var den forvirrede, dødsslitne og blodig lemlestede tyr på en tyrefektningsarena. Holocaust hadde skylden.


Ordet Holocaust så dagens lys i Norge først i 1971, nevnt i avisen Aftenposten, før dette var begrepet ikke almennt kjent i offentlighet i Norge.


Den handlekraftige kvinne, den amerikanske lege dr Meryll Nass på Europareise for å advare mot WHOs lugubre forehavende, her i EU-Parlamentet, her.

Nazistene forbereder tingene som skal skje. Også idag. De siste år har det blitt foretatt en rekke lovendringer på Stortinget som skal gjøre ulovlige handlinger lovlige. De sitter ikke stille og venter, de ligger langt foran i løypa. De gjør det samme over hele Europa, undergraver vårt rettssystem skritt for skritt og vanlige folks tillit til det.

Dette har dr Meryll Nass allerede iakttatt: (51:19) “Dette er i grunnen det nazistene gjorde på 1930-tallets Tyskland, de endret rettssystemet, slik at alt de gjorde senere skulle være lovlig. Og det lever vi gjennom nå. Vi ønsker ikke å komme til Tyskland i 1940, vi er nå i 1934. Prøv å kvitt dere med det” (Fra video James Corbett og dr. Meryll Nass, her).

Jeg tror de er khazarjøder. De har med de største løgnprosjekt bedratt jordens befolkning en rekke ganger. Har de villet lede oss orienteringsløse mennesker i bestemte retninger, villede oss? Slik at vi skulle gå langs stier de hadde bestemt? Merkelig. Hva slags hensikter kan de ha hatt med det? Hva ville de oppnå? Makt, penger, gull og gods? Eller kunne det være noe som var mere verdt enn all verdens gull?

Det var de som iscenesatte 911, en dramatisk hendelse med 3000 dødsofre. Sprengstoff, sterke mikrobølger og fiktive fly var våpnene. WTC-tårnene ble forvandler til støv, mens det så ut som en kontrollert sprenging, var det det som var hovedbedraget? Ekspertene kranglet siden seg imellom så busta føyk, så uenige var de om hva som egentlig hadde skjedd, fokus forandret seg, de 3000 ufrivillige ofre var ikke lenger sentralt. Hadde kanskje de bukten og begge endene, alikevel? Artikkel Nyhetsspeilet om 911, her.

Terrorstaten og The Patriot Act

For alle glemte seg og plutselig var The Patriot Act (les artikkel av John Carman, her) etablert i den vestlige verden, det som skulle bli kontrollstatens grunnmur. Den har allerede gjort sitt inntog i norske rettssaler, om enn holdt lokk på, ikke for tydelig. Det var dem som siden lot spesialistene med sprengstoff, skarpe våpen og bombefly feie over Afghanistan på drapsoppdrag for å jage den evige fiktive terrorist, for å skade, lemleste og drepe mange mennesker, mens de stjal det de var kommet for å stjele, nemlig landets ressurser. De stjeler, gjerne med loven i hånd.

Jazzmusiker og aktivist, jøden Gilad Atzmon, født 1963 i Israel, hans syn på Holocaust.

Men det er ikke mange år siden de samme folkene også narret oss med måneferden med Apollo 11. For mitt vedkommende har det tatt tid å skjønne at også dette var bedrag. Har tygd på det en del år, det berørte den gang så ufattelig mange. Løgnen var så heftig at den nesten ikke kan fordøyes. Men det kan være den som gav dem skikkelig blod på tann. Den slo så godt an, pressen var full av den, fjernsynet kunne ikke slippe taket i dette på mange år.

For Holocaust kom først til overflaten noen år etter den såkalte måneferden med Apollo 11. Den dukket opp i norsk offentlighet gjennom riksavisen Aftenposten for første gang i 1971. Den jødisk jazzmusiker og politiske aktivist Gilad Atzmon, en framifrå modig fyr, bosatt i London, fremstiller Holocaust slik (gjengitt av Kollerstrom i boken Breaking The Spell):


«Holocaust ble den nye religion i den vestlige verden. Ulykkeligvis er dette den mørkeste religion vestens mennesker noengang har møtt. Den har blitt et sertifikat til å drepe, til å overkjøre andre, til å ta i bruk atomvåpen, til å utrydde folkegrupper, til å voldta kvinner og barn, til å plyndre og å gjennomføre etnisk utrenskning. Holocaust har gjort gjengjeldelse og hevn til en vestlig verdi. Imidlertid er langt mer foruroligende faktum at Holocaust frarøver vestens mennesker sin arv, den er der for å stoppe oss fra å betrakte vår fortid med verdighet. Holocaust-religionen raner vår menneskelighet.”


I Berlin venter disse tyske østflyktninger i 1945 på videre transport (her).

Atzmon har skjønt hva slags omfattende ødeleggelser og skader en slik verdensomspennende løgn har forårsaket. Han har skjønt at det var nettopp for å muliggjøre dette den ble unnfanget, satt til verden og fødd opp, som et stygt demonisk uvesen som får herje vidt og bredt. Også forfatteren John Kaminsky (her) omtaler to sentrale verdensløgner som de har arrangert og gjennomført slik at vi andre kunne bli ført bak lyset. Også gjengitt i boken Breaking The Spell, av Nicholas Kollerstrom (s.149, kan lastes ned, her):

Eventyret om de to løgnene

“Begge er løgner, trodd av massene bare på grunn av alle propaganda som innprentet deres fiktive troverdighet i offentligheten. Identifikasjon av to hovedløgner er utfordringen hvis vi skal kunne utvikle oss mot en genuin, selvaktualiserende fremtid.

Tidligere tyskbebodde områder i Øst, de tyske familier, mennene var dratt ut i krigen, besto av opptil 15 mio gamle, kvinner og barn (her). De hadde blitt forvist fra sine eiendommer og jord, noen etter flere århundreder, og ble tvunget til å flykte hjem til et knust Tyskland, mange byer var 90% ruiner, nedbombet, uten mat. Flyktningene ble forfulgt og mange drept på veien av sivile hevngjerrige, men også av Den røde arme på vei mot Tyskland, omkring 2 mio omkom på under flukten. Dette er grunnen til at Netanyahu kan bedrive folkemord mot Palestinerne i Gaza, fordi de allierte gjorde dette mot tyskerne etter Andre verdenskrig, etter konferansen i Potsdam i 1945, uttaler E. Michael Jones, 15:50, (her).

Den første løgnen er Holocaust, det påståtte bevisste massemordet på seks millioner jøder av Adolf Hitler og tyskerne. Den kan være lansert, slik E. Michael Jones hevder, som et enda verre tyngdepunkt som skulle ta vekk oppmerksomheten på de store mengder flyktninger fra de mange tyskbebodde områder i Østeuropa, som etter Potsdamkonferansen i Berlin i 1945 ble jaget fra sine eiendommer. De ble jaget etter å ha vært bosatt der, gjerne som bønder, i flere århundreder. Det var et antall på omkring 15 millioner mennesker og det ble fri jakt på dem på veien hjem til Tyskland, omkring 2 mio omkom på veien, mange på grusomste vis.

Den andre er 9/11, ødeleggelsen av tvillingtårnene i New York City av antatt neofytiske pilot-arabiske terrorister. Den samme effekten ble oppnådd med Holocaust-propagandaen, som begynte for alvor først etter det første Kennedy-attentatet. Den var en propaganda på slutten av 1960-tallet som skulle legge grunnlaget for det jødisk holocaust i Tyskland 1940-45 – med spesifikke forestillinger om gassing, brennende flammer og menneskelig såpe — og gjorde akseptansen av denne forfalskede versjonen av historien til en offentlig akseptert norm.

En mann med som har viktige synpunkter og evne til å formulere gode spørsmål, intervju med E. Michael Jones om Israel/Palestina-konflikten fra desember 2023, her og mer om avgjørende historiske bakgrunner, fra 5. januar 2024, her.

Påstanden om at seks millioner døde i andre verdenskrig er faktisk et ekko av en historie som først ble lest i New York Times på 1920-tallet som hevdet at seks millioner jøder var i fare for å dø i Europa. Dette var den ekstreme entusiasmen mange la for dagen ovenfor jødisk immigrasjon fra Russland og Øst-Europa som fulgte etter pogromer de selv hadde iscenesatt for å få sympati, en taktikk de alltid har brukt helt tilbake til romertiden.

Alle de avmagrede kroppene du ser i filmklippene fra andre verdenskrig ble faktisk forårsaket av sult og tyfus etter at allierte bombinger kuttet de tyske forsyningslinjene … Ingen ble gasset i Tyskland; de prøvde bare å få landet sitt ut av den internasjonale jødiske finans-kriminalitets-forordninger som var og er i ferd med å kvele livet ut av planeten,” hør E. Michael Jones bekrefte dette, 15:10, her.

Utdrag artikkel Kaminsky: “Klarer vi å stå imot,” spør Kaminsky, “den politiske verden styres av vold, de konkurrerer hvem som har de største herreklubbene og hvor mange millioner vi klarer å drepe fra hvor langt unna? Vårt nivå av intelligens, vår evne til å resonnere har falt drastisk, kanskje etter en plan, ettersom våre slavedrivere har ønsket å kontrollere alle våre bevegelser, våre tanker, under påskudd av at det ville redde oss fra døden, at det ville gjøre oss sunnere, men som i virkeligheten gjorde oss sykere.

Det var studentene som ved hjelp av sine protester fikk slutt på Vietnam-krigen, myndighetene var tvungne å trekke sine lugubre drapsinitiativ tilbake (her).

Ganske sannsynlig er det for sent å tilby løsninger, vi er for langt på vei nedover til å kunne unngå masse-dødsstraff for vår frivillige dumhet. Merkelig nok er alt vi har igjen bønn og anger, to egentlig helt ubrukelige løsninger. Bomben vi har bygget med vår frykt er for stor til å kunne stoppes, farten er for stor, løgnene er altfor allestedsnærværende.

Alle tror at Jesus eller Allah eller din allvitende rabbi vil redde oss, mens det akkurat er de som har drept oss. Min gud er bedre enn din gud. Se ham gi deg skikkelig bank. Gud er en mann med en rifle som ikke kan lese og ikke kan se, og sikter kun dit prestene sier til ham, de hevder at de er ham.” Les hele Kaminskys artikkel, her.

Om Apollo 11 i 1969

Det kan ha skjedd slik: De gikk ut i ørkenen med en av verdens fremste regissører, Stanley Kubrick fra Hollywood, og filmet inn den vesentlige del av historien, nemlig landingen på måneoverflaten og de første skritt. Da det omfattende redigeringsarbeidet var ferdig, skulle det ut på fjernsynsstasjonene som en direktesending, en røverhistorie med høy kriminell energi.

Den tyske forfatter Gerhard Wisnewski omtaler i sin bok Lügen im Weltall (2010, Løgn i Verdensrommet), USA som en bandittstat. Er ikke tiden snart inne at også vi vanlige folk i Norge innser dette, da vi akkurat har stilt miliærbaser til de amerikanske soldater til rådighet, slik at de skal kunne utøve krigshandlinger på vår jord?? 1960-tallet som fikk omverdenens oppmerksomhet begynte med det stygge mordet på John F. Kennedy i 1963 med Johnson som visepresident. Den ensomme ulv som drapsmann var av khazarjødenes narrespill, det visste vi ikke dengang, men det vet vi nå med sikkerhet.

Også CIA og Lyndon B. Johnson (US President fra 1963-1969) var deltagende (her). Usedvanlig voldelige folk. Dette var årtiet hvor de brutale utbombinger av Vietnam, Kambodia og Laos (1964-1974, her) rystet den amerikanske sivilbefolkning langt inn i ryggmargen, khazarjødenes krig, flere protesterende studenter ble dengang skutt og drept (her) av den utkalte nasjonalgarde (her).


Studentenes protester var et tungtveiende bidrag til at krigen ble avsluttet. Vi skjønner at også dengang var krig bare mulig hvis befolkningen gikk med på det.


Det meget stygge angrep på US Liberte, et amerikansk mariefartøy utstyrt for elektronisk avlytting, ble i 1967 under president Lyndon B. Johnson angrepet av Israelske bevæpnede jagerfly og marienfartøyer med klar hensikt å drepe alle ombord og å senke skipet. Siden har temaet vært tabu i den amerikanske offentlighet (se her og her).

Sivilbefolkningen i de asiatiske land kunne ikke begripe hva som skjedde, millioner ble såret, lemlestet og drept, barn, ungdommer og familier utryddet, ingen kunne skjønne hvorfor. I 1967 fant affæren med USS Liberty sted, “The Israeli attacks killed 34 US seamen and wounded 171 out of a crew of 297, the worst loss of American naval personnel from hostile action since World War II, ” (her). samtidig med Israels 6-dagers krig med sine omkring-liggende naboer, i det stille støttet av Lyndon B. Johnson. Hendelsen ble av hans folk forsøkt skjøvet inn i glemselen.

Også Nixon-regjeringen (1969-19773) var utplukket av den khazarjødiske elite som hadde tømmene i sine hender, folk som ikke vek tilbake for hvilken løgn som helst når det gjaldt å få hvitmalt sitt dårlige rykte, Watergate-affæren var bare toppen av gigantisk forbrytersk isfjell, noe Nixon-opptakene viser: “Ni hundre og femti bånd, bestående av 3700 timers lyttetid, ble spilt inn i perioden februar 1971–juli 1973, mere enn i noe presidentskap. Av disse 3700 timene med bånd er mer enn 2000 timer offentlig tilgjengelig ” (mer om disse, her). Dette var et glimt av noe av den den politiske stemning etterkant av Apollo 11-hendelsen.

Har overhørt noe av samtalene, fikk helt klart inntrykk av en brutal forbrytersk energi som jeg tror har behersket den politiske scene i Det hvite hus helt siden Kennedy ble myrdet i 1963….

En kriminell energi i statsapparatet

Det finnes mange opplysninger på nettet om Appollo 11s forfalskninger, helt sikkert også falske spor. Jeg har ved denne anledning ikke villet gå inn i dybden av dette, men tar det med for helhetens skyld, da det gjelder en bedragerisk kultur, med en høy kriminell energi som i løpet av de siste 50 år har sneket seg inn i statsapparatene i hele Vesten som en del av den politiske infiltrasjon vi har oppleved siden krigen. Ferske eksempler på dette er helsebyråkrats Bjørn Guldvogs og tidl. statsminister Erna Solbergs skjebnesvangre løgnaktigheter som har truffet mange mennesker under og etter covidpandemien.

Ofte er det ved de små detaljer bedrag kan oppdages, da er det en god iakttagelsesevne og dømmekraft som gjelder. Wisnewski gjenforteller historien nevnt i Ralph Renés bok NASA mooned America, det gjelder astronauten Michael Collins som var tredjemann på laget i det som ble kjent som Apollo-11s ferd til månen.

To foto fra Wisnewskis bok, presentert som Astronaut Michael Collins under trenings- parabelflyvning inne i flyet i fotoet til høyre og ifra verdensrommet i bane rundt månen i fotoet til venstre. Den som har gitt ut en bok vet hvor mye arbeid det ligger i forberedelsene. Fotoet til venstre er det samme som fotoet til høyre, bare speilvendt. Etter min mening er det er utelukket at dette var en glipp. Men hvorfor lyve om så lite, for ble det ikke tatt tusenvis av bilder, hvis han virkelig var deltager på en reise til månen?

En forbløffende måneferd som ingen var

Ralph René gjengav to foto fra Collins egen autobiografi Carrying the Fire, det ene av Collins i bane rundt månen, det andre fra NASAs treningssenter i Texas under en parabelflyvning. Men den som ser nøyere etter oppdager at de er nøyaktig de samme, det ene bare speilvendt av det andre. Allerede at de har speilvendt det ene foto røper i mine øyne at dette var en villet handling. “Forfatteren slutter at Collins har samme foto, tatt under treningsflyvning, Collins svevde altså ikke i verdensrommet, men hvorfor måtte de lyve om det”, spurte han?

Siden solgte de hele svindelhendelsen som en virkelig hendelse, gjennom alle verdens aviser og fjernsynsstasjoner. Som en direktesending fra Houston. Hvilken mørkladen idé å ville narre en hel verden. Ved hjelp av sine media førte de hele verdens befolkning inn i en bakgård, med kulisser og scenebelysning. En frekkhet uten sidestykke. Det var et tyveri av vår oppmerksomhet, dekket over av et teppe av løgn. De fleste av oss gikk på limpinnen.

Men Holocaust var meget verre. Det var sugerørene direkte inn i de forskjellige lands statskasser, store penger av vanlige folks skattemidler, alt gjort under dekke av et skalkeskjul, skjermet fra offentligheten. De fikk kostbare våpen utlevert gratis, tanks, ubåter og krigsskip, hovedsakelig fra Tyskland, men også Frankrike leverte. I tillegg kom de såkalte reparasjoner utbetalt til de altfor mange. Idag er khazarjødenes umettelige sult på andres ressurser iferd med å bli avkledd.


Den politiske reelle makt i Norge, er det khazarjødenes som innehar. De er ikke bare styremedlemmer i de fleste norske banker, men også styremedlemmer i alle politiske partier på Tinget, de eier nok av de viktigste media som Schibsted og Amedia til å kunne føre ordet. De har også styreplasser i nøkkelbedrifter i næringslivet, som Nortura, Gilde og Tine, men også i staten som Telenor, NVE, Statkraft og Vegvesen m.fl. De er ekstremt grådige, de lar seg ikke merke med noe, er glatte og mangler fullstendig medlidenhet med andre. Det er de som er opprinnelsen til begrepet psykopati, de oppfatter psykopati som styrke.


Om psykologien bak Israels Propaganda, om Hollywood som de amerikanske sionisters sentrum, med Indie Nile.

Det er et historisk folk som gjemmer seg bak navnet khazarjøder, de har en rekke ødeleggelsestokt bak seg opp gjennom historien, har tent mangt et bål, men aldri for varmens, alltid for ødeleggelsenes skyld. De har brent ned, sprengt i filler, ødelagt alt som ikke passet dem. Slik jobber de den dag idag. De har pådratt seg en rystende skjebne.

Det er de som står bak all sensur på internet idag, de driver idag Google. De er eugenikerne som er majoritetseiere i Pharmaindustrien og som arrangerte Covidpandemien. De virker fra det skjulte, hater oppmerksomhet og er av natur feige. De forsvinner straks lyset treffer dem, akkurat som kakkerlakkene. For all del, kakkerlakkene er meget vakre, men deres lysømfindtlighet er også deres achilleshæl. Hvis det finnes en film om et tema inspirert fra Hollywood, kan du være nokså sikker på at de ønsker å skjule en for dem ubehagelig sannheten om en virkelig hendelse. Hollywood er sentrum for de amerikanske khazarjødene, i følge Indie Nile.

Kunne det tenkes at Apollos 11’s måneferd var så vellykket, for folk over hele verden slukte historien med hud og hår, at de denne gangen planla å få de helt store sugerør inn i de forskjellige lands statskasser vha det nye løgnprosjekt, Holocaust?

Mullins forklarer Holocaust

Den amerikanske forfatter Eustace Mullins lot seg ikke lure, han offentliggjorde i 1981 følgende artikkel om Holocaust:

I mer enn tretti år har amerikanske velgere taust akseptert det faktum at alle som søker offentlige verv i USA må avgi et rutinemessig løfte om evig troskap til staten Israel. Få av disse velgerne innser at disse embetssøkerne også må gjennomføre en rituell troskapsed for myten om holocaust og sverge evig tro på doktrinen om at seks millioner jøder ble drept av tyskerne under andre verdenskrig.

I 1952 skrev jeg i Blood and Gold, påstanden om at Hitler drepte 6.000.000 jøder motbevises av deres egne tall i (den jødiske) verdensalmanakken. Umiddelbart etter Tysklands overgivelse ble et fly med amerikanske redaktører og korrespondenter fløyet til konsentrasjonsleirene, hvor de ble vist enorme hauger med bein. Dette var restene av russiske krigsfanger, men de ble filmet og vist over hele USA som ‘jødiske bein’.

Ett av krematoriene i Auswitz, den røde murskorstein synlig til venstre bak bygningen ble etter sigende bygd av russiske soldater etter krigen og har visstnok ingen forbindelse til verken bygning eller de tidligere forbrenningsovner, faktisk en slags attrappe.

I et av de mest opprørende forsøkene på å påvirke opinionen som noen gang er kjent, jødisk eide kinoer viste disse grufulle bildene om og om igjen. Nok en gang oversvømmes vi av jødisk propagandaen, ettersom de latterlige knokkelfotoene, hvorav noen til og med ble avslørt som tatt under Første verdenskrig, blir vår daglige kost. Allmennkringkastingssystemet, finansiert med skattebetalernes midler, viste nylig en serie «holocaust»-filmer, den ene mer utrolig enn den andre. I den ene vender en eldre jødinne tilbake til Auschwitz, hvor hun hevder å ha blitt fengslet førti år gammel. ‘Det var en dødsleir?’ utbryter hun. Hun fortalte at hun var der i fire år, selv om tyskerne ‘drepte alle hver dag.’ Hun ble da spurt om hvordan hun har overlevde, ‘jeg gjemte meg i leiren,’ forklarte hun, ‘men jeg hadde ingenting å spise på tre år.’

Den tyske soldaten i felten har aldri hatt så hyggelige rom som arbeidsleirarbeiderne. Otto Friedrich, seniorredaktør av Time Magazine, skrev en artikkel i Atlantic Monthly, sept. 1981, hvor han uttalte at alt han hadde skrevet var basert utelukkende på vitnemål fra overlevende fra leirene, og som neppe kunne beskyldes for å male et for rosenrødt bilde av deres eksistens. Artikkelen “Kongeriket Auschwitz”, skriver Friedrich, “Auschwitz var et samfunn av ekstraordinær kompleksitet. Det hadde sin egen fotballstadion, sitt eget bibliotek, sitt eget fotolaboratorium og sitt eget symfoniorkester…Det var ingen grunn til at en dødsleiren burde ha et sykehus i det hele tatt, men den i Auschwitz vokste til betydelig størrelse, med rundt tjue leger og mer enn tre hundre sykepleiere.


Originaltekst Kingdom of Auschwitz, av redaktør Otto Friedrich, offentliggjort i Atlantic monthly magazine September 1981, USA, fra Archive. org, kan leses, her.


Friedrich ignorerer implikasjonene av sitt eget forfatterskap, at en ‘dødsleir’ med et stort moderne sykehus egentlig ikke er en dødsleir i det hele tatt, men en helseleir. Alle leirene hadde sine egne symfoniorkestre, hadde fasiliteter som ikke noen av de tjueto militærstasjonene der denne forfatteren tjenestegjorde i USAs luftvåpen gjennom Andre verdenskrig, hadde. Friedrich skriver også at Auschwitz hadde et eget bordell for arbeiderne.

Og et fotolaboratorium, der de innsatte kunne utvikle sine øyeblikksbilder av millioner av jøder som ble drevet inn i gasskamrene? Men det har aldri vært stilt ut slike bilder. Senere i artikkelen sin skriver Friedrich at Auschwitz faktisk ble utviklet gjennom krigen til et enormt industrikompleks, med et nettverk av trettifire utleggsleire, som ga arbeidere til sementfabrikker, kullgruver og en stålfabrikk. Også I.G. Farben drev et enormt syntetisk gummianlegg der. En meget religiøs person, Adolf Hitler, skrev i sin bok Mein Kampf at ‘det er derfor jeg i dag tror at jeg handler i samsvar med den Allmektige Skaperens vilje: Ved å forsvare meg mot jøden, kjemper jeg for Herrens verk … kampen mot den jødiske verdensbolsjevisasjonen krever en klar holdning til Sovjet-Russland. Du kan ikke drive ut Djevelen med Beelzebub.’

Hannah Arendt, boken Eichmann i Jerusalem, ble opprinnelig utgitt i 1963. Den er en sammenfatning av artikler skrevet av Arendt for avisa The New Yorker (trykket i februar-mars 1963) fra rettssaken mot Adolf Eichmann i Israel i 1961.Her.

Under krigen, mens han kjempet på to fronter, lot Hitler seg avlede fra disse inderlige følelsene av en ekstremt smart kampanje fra jødenes side. Etter å ha blitt advart om at de allierte planla en terrorbombingskampanje mot tyske sivile, var det nødvendig at jødene ble evakuert fra tyske byer. Gjennom sine nære kontakter med en rekke nazistiske byråkrater organiserte lederne av de jødiske samfunnene seg slik at jødene ville bli evakuert i ‘den østlige migrasjonen’.

Til og med Speer godkjente planen, men spesifiserte at ‘de arbeidsføre jødene som er bestemt for østovermigrasjon må derfor avbryte reisen og utføre våpenarbeid.’ Resultatet var at arbeidsleirene ble etablert i landlige områder, langt fra byene, og jødene ble skånet for prøvelsen av de forferdelige bombingene som oppslukte tyske kvinner og barn i strømmer av flamme- og fosforbomber. Det var et Holocaust i Tyskland under andre verdenskrig, men ofrene var tyskere, i en godt planlagt folkemordskampanje, mens de evakuerte jødene overlevde i massevis.

Etter krigen, med sin særegne begavelse å kunne forvrenge sannheten, snudde jødene virkeligheten på hodet. I stedet for at Holocausts ild fortærte tyske ikke-stridende i byene, var ofrene nå blitt jødene, som var blitt ‘utryddet’ i ‘dødsleirene’. Siden evakueringen av jødene, ‘migrasjonen østover’, som hadde blitt organisert etter ordre fra de jødiske lederne, trodde mange jøder nå på sin egen propaganda, og anklaget de jødiske lederne for å ha organisert ‘utryddelsen’ av europeisk jødedom.

Slik beskriver Hannah Arendt, en ledende jødisk intellektuell bittert i boken ‘Eichmann i Jerusalem’, at ‘uansett hvor jødene bodde, var det anerkjente jødiske ledere, og denne ledelsen samarbeidet nesten uten unntak på en eller annen måte med nazistene’. Selvfølgelig samarbeidet de, så vellykket at mens en million tyske kvinner og barn døde i massebombeangrep mot tyske byer, gikk ikke et eneste jødisk liv tapt. Den allierte bombingen av Berlin drepte så mange tyske familier at Eisenhower blir husket der den dag i dag som ‘den gale slakteren i Berlin’. Ildstormene som ble skapt ved å bombe byene Köln, Hamburg, Dresden og andre tyske byer er fortsatt de største grusomhetene under Andre verdenskrig.

At det var brutalt, skal vi ikke være i tvil om: Mer enn 4400 polakker ble drept i Katyńskogen i mai 1940. I ettertid står Katyń-massakren som symbolet på – og samlebetegnelsen for – alle mordene i 1940 på mer enn 24 000 polske offiserer; slik jeg forstår det fikk Josef Stalin ordre fra Rotschilds i London City, verdenskrigenes initiator, å utrydde den polske intelligensia, for å svekke og tvinge nasjonen ned på knærne, bildet viser massegravene etter en oppgraving i 1943, her.

De tidligste rapporter om dette var ment å dekke over oppdagelsen av at den sovjetiske hæren systematisk hadde myrdet 14 000 polske offiserer i Katyn-skogen. Disse polske offiserene utgjorde den høyest utdannede og dyktigste delen av den polske befolkningen. Stalin beordret dem utryddet for å lette kommunistenes overtagelsen av Polen. Det var Katyn-massakren som senere ble inspirasjonen til historiene om kolonner med jøder som ble marsjert inn i landlige områder og henrettet. Faktisk var det grunnleggende formålet med oppfinnelsen av Holocaust-myten å forhindre at Sovjet-Russland skulle bli ille berørt over omtalen av Katynskog-massakren under Nürnberg-prosessen. Roosevelts pro-kommunistiske regime kjempet tappert for å hjelpe Sovjet-Russland med å dekke over Katyn-skrekken. Elmer Davis, som hadde blitt plassert i Office of War Information av James Paul Warburg, nektet å nevne denne grusomheten i sine sendinger, mens W. Averell Harriman (demokrat og tidl. guvernør i New York) samarbeidet for å holde historien skjult inntil Nürnberg-prosessen var fullført.” Les hele Mullins artikkel, her.

Hva var egentlig I.G. Farben?

Den som arbeider seg nedover i detaljene hva slags forbindelser og nettverk som trakk i trådene fra bakgrunnene i forberedelsene til Andre verdenskrig, finner det khazarjødiske maktmiljø. Fant et interessant dokument skrevet av anonym, som sammenfattet saker nevnt i litteraturen og samtidig pekte på noen viktige punkter, bl.a. gigantfirmaet I.G. Farben.

Max Warburg (1867-1946), helt sentral som eier av I.G. Farben før familien Wallenberg, men som måtte finne andre eiere av sin bank fordi de tyske myndigheter krevde ariske eiere, det var slik Wallenberg kom inn. Om forhandlingene, les Sverige och Judarnas tillgångar, s.194-197, SOU, Statens Offentliga Utredningar, her.

Jeg hadde selv ingen anelse om hvor stort I.G. Farben egentlig var, åpenbart et firma av global karakter, slik vi ser mange av idag, som f.eks. Pfizer. Det å bygge ut et firma i den omfang de dengang gjorde, viser at sammenhengen mellom nazismen, sionismen og globalistene var der fra begynnelsen av. Det var de samme folkene som bare hadde skiftet hatter. I.G. Farben var de som også produserte Zyklon B, et cyanidbasert pesticid, en gass som ble brukt til for avlusing av klær.

“Konsentrasjonsleiren Auschwitz ble faktisk gjennom krigen utviklet til et enormt industrikompleks, med et nettverk av trettifire utleggsleire, som ga arbeidere til sementfabrikker, kullgruver og en stålfabrikk. I.G. Farben drev også et enormt syntetisk gummianlegg der”, skriver Otto Friedrich, seniorredaktør av Time Magazine, i artikkelen i Atlantic Monthly, sept. 1981,om “Kongeriket Auschwitz” (originalartikkel kan leses her).

En del av denne fascinerende historien blir avslørt av historiker G.Edward Griffin: I årene før andre verdenskrig vokste det frem et internasjonalt kartell, med fokus på Tyskland, som kontrollerte den kjemiske og farmasøytiske industrien over hele verden. Eierandeler eksisterte i 93 land, og det var en mektig økonomisk og politisk makt på flere kontinenter. Den ble kalt I. G. Farben. I.G. står for interessefellesskap (Interessengemeinschaft) eller rettere sagt kartell … fram til utbruddet av Andre verdskrig hadde I.G. Farben utviklet seg til å bli det største Industrikonsern i Europa og det største kjemiske selskapet i verden. De var en del av et kartell av gigantisk størrelse og makt, noe helt enestående og unikt.

I.G. Farben hadde i 1926 utviklet utviklet en metode for å utvinne bensin fra kull og inngikk derfor en lisensavtale med Standard Oil (Rockefeller) i 1929. Standard Oil fikk 546 000 av I.G. Farbens aksjer, verdsatt til mer enn $30 millioner. To år senere inngikk I.G. Farben Alig-avtalen med Alcoa aluminium. I.G. Farben produserte omtrent halvparten av Tysklands bensin.


De bygde senere raffineriene utenfor konsentrasjonsleirene og fikk de innsatte til å jobbe for seg som tvangsarbeidere, mens de produserte gassen til gasskamrene* i raffineriene. [* Merk: Forfatteren tar sannsynligvis feil her, for i følge vår forskning ble disse først bygget etter krigen av khazarjøder for å finansiere permanent beite for Israel. – ** SS- og Gestapo-jøden Heinrich Himmler skal også ha vært på Standard Oils lønnsliste.] Fra tysk dokument skrevet av anonym, på tysk, kan lastes ned, her.


Det var altså et stort og pengemektig miljø som finansierte store deler av krigsforberedelsene, dvs khazarjødiske sionister, eller det som kalles globalister idag. Det er de samme folkene som idag sitter med styringen i WEF, WHO og FN, manøvrert av familiene Rothschild, Rockefeller, Wallenbergs, mens den meget aggressive stat Israel er deres ansikt utad.

Pengeindustrien rundt Holocaust

Norman Finkelstein, født 1953 i Brooklyn, New York, jøde av polsk avstamming vakte stor oppsikt med sin bok The Holocaust Industry, utgitt år 2000. Han pekte på åpenlyst bruk av historien om folkemord for å få fatt i statlige penger i slikt omfang at det var rett å kalle dette en (penge)industri. Allerede foreldrene til Normann Finkelstein bemerket grådigheten. Han skriver: “Foreldrene mine lurte ofte på hvorfor jeg skulle bli så indignert over forfalskningen og utnyttelse av det nazistiske folkemordet. Det mest åpenbare svaret er at det har blitt brukt til å rettferdiggjøre den israelske statens kriminelle politikk og USAs støtte til denne politikken. Det er også et personlig motiv. Jeg bryr meg om minnet om min families forfølgelse.

Den nåværende kampanjen til Holocaust-industrien for å presse penger fra Europa i navnet til “trengende Holocaust-ofre” har krympet den moralske status av deres martyrium til et Monte Carlo kasino. Fristelsen var stor for de mange med fattigdommen langt inne i ryggmargen, å tjene penger på Holocaust: En av min fars livslange venner var en tidligere innsatt fra Auschwitz, en tilsynelatende ubestikkelig venstresideidealist som i prinsippet nektet tysk erstatning etter krigen.

Men så ble han direktør for israeleren Holocaust-museet, Yad Vashem. Motvillig og med ekte skuffelse, måtte min far til slutt innrømme at selv denne mannen hadde blitt ødelagt av Holocaust-industrien, han skreddersydde sin tro etter hvor mye makt og profitt han kunne oppnå. Det viktigste poenget er imidlertid dette. Bortsett fra dette fantomets tilstedeværelse, jeg kan ikke huske at nazistenes Holocaust noen gang har trengt inn i min barndom. Hovedårsaken var at ingen utenfor familien min så ut til å bry seg om hva som hadde skjedd. “

Våpenexport fra Tyskland er betydelig. Israel står først i køen og får kostnadsfrie leveranser slik at de kan få være blandt de sterkeste militærmakter i verden (her). Våpenmakten er ikke ment bare mot den arabiske trussel, men mot langt flere, hvis vi skal ta militærhistoriker Martin van Crefeldt alvorlig: “Vi har flere hundre atomstridshoder og raketter og kan skyte dem mot mål i alle retninger, kanskje til og med mot Roma. De fleste europeiske hovedsteder er mål for vårt luftvåpen” (her). “Vi kan ta alle europeiske hovedsteder for å hevne for Holocaust ” (artikkel, her).

“Min barndoms vennekrets leste mye, og diskuterte lidenskapelig dagens hendelser. Likevel husker jeg ærlig talt ikke en eneste venn (eller forelder til en venn) spørre et enkelt spørsmål om hva min mor og far hadde måttet holde ut. Dette var ikke en respektfull stillhet. Det var rett og slett likegyldighet. De fleste høyskoleprofessorer kan vitne om det sammenlignet med borgerkrig mange flere studenter er i stand til å plassere nazistenes Holocaust i høyre århundre og generelt sitere antallet drepte.”

Utpressing av den tyske nasjon

Hamas angrep på Israel blir brukt for hva det er verdt, ingen nevner et øyeblikk at Hamas angrep var en falsk flagg aksjon, at Hamas i virkeligheten er kontrollert av Israels Shin Beth, den indre etterretningstjeneste. Tyskland leverer igjen våpen: “Etter terrorangrepet fra Hamas på Israel, vil den føderale regjeringen prioritere behandling og innvilgelse av vedtak om søknader om eksport av militært utstyr til Israel på grunn av den nåværende situasjonen.”

“Siden 7. oktober er 185 tillatelsessøknader endelig behandlet. Totalt er det gitt 218 individuelle tillatelser så langt i år. Som nyhetsbyrået DPA melder utgjør krigsvåpen med en verdi på nesten 19 millioner euro bare rundt seks prosent av det totale volumet. Brorparten på nesten 284 millioner euro går til annet militært utstyr. Denne kategorien inkluderer for eksempel pansrede kjøretøy, sikkerhetsglass eller militære lastebiler.” Israel har aldri betalt for våpenleveranser fra Tyskland, det gikk alltid på Holocausts kappe. Israel kommer heller ikke denne gang å betale en pfennig for våpnene. Tekst fra Tagesschau.de, en offisiell kringkaster, her.


Min kommentar: Holocaust var faktisk ikke et ofte nevnt begrep rett etter krigens slutt i 1945. Ikke i avisene, ikke samtaleemne blant folk. Begrepet Holocaust ble etablert og presentert i verdenspressen av USAs khazarjøder, men først på et senere tidspunkt. Det er ikke så gammelt i verdenspressen som vi skulle tro, i Norge dukket det først opp i 1971. Katastrofer skjer, ihvertfall er vi lært opp til å tro det. Men sporene av slike katastrofer blir også lagt igjen. Ett av disse sporene er avisarkiver. I Norge har vi ett arkiv som er omfattende. Det er Aftenpostens. Jeg hadde forventet at begrepet Holocaust skulle ha vært brukt ofte i Aftenposten etter fredsslutningen 1945. Jeg tok feil.


Finkelstein skriver i sin bok: “Mellom slutten av andre verdenskrig og slutten av 1960-tallet var det bare en håndfull bøker og filmer berørt emnet. Det var bare ett universitetskurs tilbud i USA om temaet. Da Hannah Arendt publiserte Eichmann i Jerusalem i 1963, kunne hun trekke på bare to vitenskapelige studier i det engelske språket – Gerald Reitlingers The Final Solution og Raul Hilbergs The Destruction of the European Jews.

De har skapt sine egne forutsetninger, slik at deres fremtidige helt ekstreme handlingene fra en døds- og drapskultur skulle få en viss logikk…her har Elie wiesel spilt en viktig rolle, hans løgner ble presentert inntrengende på et sølvfat i media i alle vestlige nasjoner. Det gjaldt det de senere skulle kalle Holocaust (min uthevelse), brennoffer, de tok ibruk gamle jødiske, religiøse seremonier, selv om de selv ikke var jøder, men de dekket seg bak dem.

Faktisk ble de med på løgnen (som å hevde at det var Wiesel var på det berømte Buchenwald-frigjøringsbildet) for å hjelpe ham med å få Nobels fredspris. Den beste medieløgneren ville være New York Times, etterfulgt av Associated Press (AP), NBC og PBS, men resten fulgte også med. Mens M. Robin ikke vil betrakte Holocaust-Shoah som en bløff, vet han at «l’affaire Wiesel» er en bløff, og det setter spørsmålstegn ved alle som gikk sammen om det, enten han vil det eller ikke.”


Mitt spørsmål: Finkelstein forteller at det som senere ble omtalt som et genocid av 6 mio jøder ikke var et samtaleemne i hans barndom på 1950- og 60-tallet. Hvis et genocid av 6 mio jøder hadde funnet sted, ville ikke det være i alles hjerter, som en uutgrunnelig sorg, som noe man er bekymret over, som noe man ønsket å samtale om, dele med mennesker i omgivelsene, noe som det ble skrevet om i avisene.

Finkelstein kaller dette likegyldighet, men kunne det tenkes at det hadde ikke dreide seg om likegyldighet, men hadde sine helt andre gode grunner? På søk etter mulige grunner lette jeg med lys og lykte i et av de mest kjente arkiv i Norge.


Et historiske arkiv, en offisiell hukommelse

Statistikk har sine gode sider, jeg undersøkte riksavisen Aftenpostens arkiv for å se hvor ofte de skrev om store begivenheter i årene etter krigen, men også senere. En viktig begivenhet for Norge var frigjøringen 9. mai 1945. I 1944 (søk fra 1. januar – 31. desember 1944) ble uttrykket frigjøring nevnt 13 ganger i Aftenposten, folk var altså ikke særlig opptatt av dette. Men det skulle snu:

  • I 1945 ble det nevnt 326
  • i 1946 708 (59 pr måned)
  • i 1947 509
  • i 1948 463
  • i 1949 331

Høydepunktet var i 1946. En tid med festligheter og virak. En krig som hadde tynget land og folk i 5 år, var over. Man kunne på den tiden lese i avisene hva folk var opptatt av, skjedde det noe spesielt som angikk hele nasjonen, kunne man lese om det i riksavisene. Hvis vi går frem til 2004, hva slags hendelse berørte folk det året? Det var en katastrofe vi aldri hadde sett maken til.

Tsunami i Indiahavet

Det gjaldt tsunamien i Indiahavet i 2004. Den berørte hele verdens befolkning, mange av oss ble bleke. Hvordan kunne slikt skje? Mange nordmenn mistet livet i denne katastrofen. Den fant sted 26. desember 2004 (søndag) og begynte omkring kl. 08:00 (am) på morgenen, lokal tid med sumatra-andaman jordskjelvet, iflg Wikipedia (her). Det omkom 227 898 mennesker.

Jeg brukte søkebegrepet tsunami; et ord de færreste av oss kjente til før hendelsen. Avisen Aftenposten hadde mellomd en 27/12 og 31/12-2004, 18 treff. Mellom 1. januar og 1. februar 2005 hadde Aftenposten nevnt begrepet tsunami 151 ganger. Hele året 2005 (fra 1. januar og tom 31. desember), altså året rett etter hendelsen ble begrepet tsunami brukt i avisen Aftenposten hele 679 ganger eller i snitt 56, 6 ganger pr måned. Slik kan vi få et inntrykk av hva en hendelse i verdenssamfunnet hadde lagt igjen spor i en riksavis, denne gang Aftenposten. Aftenpostens lesere var opptatt av det som hadde skjedd, det var et samtaleemne i lengere tid.

Benevnelse av begrepet Tsunami etter året 2005, mellom 1. januar 2006 og 1. januar 2010 er totalt 806, snitt pr år i de fire år er 201, 5, og mellom 2010 og 2020, gikk det ned til 95,6, en tydelig tilbakegang. Og det er det som er det normale. Interessen avtar ettersom årene går og nye hendelser dekker de gamle til.

Holocaust i Auschwitz

Men hva skjedde etter Andre verdenkrig var slutt, med den forferdelige tilintetgjørelsen av jødene, systematisk og med tysk grundighet gasset ihjel med cyanidgass under dusjene, fraktet ut og brent opp til aske under det de kalte det tyske Holocaust, som for den største delen skulle ha skjedd i det polske Auschwitz? Vi ser at størrelsen i likhet med I.G. Farben, var i globalistiske proporsjoner.

Auschwitz Stammlager til venstre, Auschwitz II Birkenau til høyre. Dette ble bygd fordi fengslene man hadde var alle fylt opp, man trengte mere plass til å sperre folk inne. Mon tro om ikke denne brakkeby-idé i sin helhet kom fra khazarjødene, som hadde tilranet seg en maktposisjon i Sovjet-Russsland og selv skapt behovet for de 30000 konsentrasjonsleirene, var ikke dette en ren khazarjødisk ghetto-idé? Foto, her.

Hevdet de ikke at Holocaust-katastrofen, var blandt de største kjente katastrofer noensinne, 6 mio døde, alle gasset ihjel og brent på gigantiske likhauger? Og før de ble lagt der, sto noen i fangedrakt og banket ut gullet av tennene på de kalde lik?

Det var SS-lederen Heinrich Himmler som gav ordren om byggestart av stammlager Auschwitz i april 1940 (her), anlegget ble ferdigstilt og åpnet av ham i mars 1941. Krigen sluttet offisielt 8.mai 1945, en tirsdag. Slik jeg forstår det var Auschwitz i virksomhet fra omkring begynnelsen av 1941 – mai 1945, det betyr 3 år og fem måneder, tilsammen 41 måneder. Det var det de kalte Holocaust som skulle gjøre leirkomplekset kjent, også i Norge.

Normalt sett kunne en avisleser forvente at i løpet av noen uker, etter at all feiring og virak over krigsseieren var avrundet og avsluttet, etter at tyskerjentene var snauklippet, behørlig straffet inkludert henrettelser av folk som hadde fraternert med fienden og av dem som hadde skjønt for mye av spillet bakenfor, at ordet Holocaust skulle dukke opp i en og annen utgave av avisen Aftenposten.

Men Holocaust i Auschwitz ble ikke omtalt

Klipp fra spalten i Aftenpostens utgave 22. mai 1971, hvor begrepet Holocaust dukket opp i nederste delen av spalten for første gang etter krigen: “Vi vet bare at hundrer av millioner mennesker vil komme til å gå opp i en eneste holocaust.” Tidligere var ordet ikke blitt nevnt, mine søk var fra 1940 og fremover.
Elie Wiesels bakgrunn fra intervju i Aftenposten 5/9-1969, men han fikk aldri internasjonal anerkjennelse, verken som journalist, lyriker eller forfatter.

Men i Aftenpostens arkiv gav søket etter begrepet Holocaust i 1945, ingenting. Null treff i 1945. Som om det ikke hadde skjedd. Var ikke det merkelig?? Men da måtte det ihvertfall dukke opp 1946? Jeg søkte i 1946, og resultatet var 0. Ingen treff i 1946. Jeg søkte hvert år fremover og svaret var at det var ingen treff helt frem til 1971. Var det fordi ingen var opptatt av Holocaust etter krigen? Var dette ikke et samtale-emne?

Var det som den khazarjødiske presse hevdet, at folk var så sjokkert over brutaliteten og de manges død at ingen orket å si noe, ingen orket å fortelle? Meget usannsynlig. I deres media får sjefsredaktørene tidlig ordre om hvilke temaer som er underlagt sensur og hvilke ikke.

Først den 22. mai 1971 dukket begrepet opp i Aftenpostens statistikk. Og hvem omtalte nå Holocaust i Aftenposten i 1971? I et helsides intervju av den danske politiker Kristen Helveg Petersen (1909-1887) nevnes ordet Holocaust, som et brennoffer den 22. mai 1971, en av få som kjente ordets egentlige betydning. Jødene i Auschwitz og deres skjebne ble ikke nevnt med et eneste ord, noe som er oppsiktsvekkende. Katastrofen som de ble utsatt for, ifølge den internasjonale khazarjødiske presse, ble ikke nevnt.

Søk på begrepet Holocaust?

Enhver større hendelse gjengitt i avisene har en treffkurve. Det begynner gjerne med noen få treff, går opp til mange og avtar, for siden å forsvinne. Men ved søk på navnet Holocaust skjer det noe merkelig. Tallene som egentlig skulle avta, gjør i tilfellet Holocaust ikke det. Tvert imot. De øker. Holocaust er etter tallene å dømme, blitt viktigere i media de siste 14 årene, enn det har vært noen gang.

Navnet Holocaust dukket

  • mellom 1970 og 1980 opp 241, pr år 24,1 ganger
  • mellom 1980 og 1990 279, pr år 27,9 ganger
  • mellom 1990 og 2000 840, pr år 84 ganger
  • mellom 2000 og 2010 1548, pr år 154,8 ganger
  • mellom 2010 og 2020 1772, pr år 177,2 ganger

Det er meget merkelig at hyppigheten ved søk på navnet Holocaust øker, mens det egentlig skulle synke. Hvorfor er det slik? Er det en sammenheng mellom Elie Wiesel opptreden i norsk offentlighet og benevnelse av begrepet Holocaust i det historiske arkiv i Aftenposten? Forklaringen må være at noen vil dette. Noen arbeider for at begrepet skal brukes i avisene. Og brukes det i avisene, er det fordi det har en virkning ovenfor befolkningen som leser avisene. I første omgang var dette Elie Wiesels tema og vi vet at avisene tilhører khazarjødene, de bestemmer hva som skal stå og ikke skal står der. At antallet treff på ordet Holocaust øker helt frem til 2020, er et klart resultat av at noen ser seg tjent med det.

Da jeg gikk videre skjedde dette: Søkeordet Holocaust i Aftenpostens arkiv ble mellom 1. januar 2020 og 1. januar 2021 nevnt 138 ganger, mellom 2021 og 2022 114 ganger, mellom 2022 og 2023 132 ganger, mellom 2023 og 2024 165 ganger. Av disse tall slutter jeg at Holocaust står helt sentralt i dagens politiske situasjon. Vi ser at Netanyahu offentlig har nevnt begrepet i forbindelse med sitt straffetog mot Palestinerne.

Dr Josef Mengele

Dr. Josef Rudolf Mengele, en nøkkelmann for Holocaustdogmet (1911-1979) .

Sentralt for hele Holocaust narrativet sto Josef Mengele, han var så og si den velvillige krok de skulle henge opp Holocaust på. Han var SS-offiser, var han en troende eugeniker og khazarjøde, knallhard i sin materialisme som gjerne utvidet sin vitenskapelige horisont gjennom eksperimenter både med og på sine medmennesker, hvis han fikk sjansen? Tenk levende “guinea pigs” for en darwinistiske skolert vitenskapsmann? Det kan se slik ut. Ifølge psykiater Robert Jay Lifton som undersøkte legenes rolle under Det tredje riket om Mengeles vitenskapelige metoder: ‘Hans metode var beskrivende, innsamling av data, og jeg har ingen bevis for at han hadde noen vesentlig originale vitenskapelige idéer.’ Det konfronterer eller forklarer ikke de smertefulle kjemiske stoffene som brukes på de menneskelige “guinea pigs”. Det var Mengeles egne idéer.”

Josef Mengele, foto fra mellom 1945 og 1949, han flyktet til Brazil, hans mustasje var forsøk på forkledning, mener forfatter Gerald Astor.

At han forsvant sporløst fra Auschwitz i januar 1945, tyder på at han fikk hjelp fra de som beskyttet nøkkelpersonell, de mektige amerikanske sionistene som også trakk i de blodige krigstråder, er en bekreftelse på mine antagelser om hans tilhørighet. Med andre ord: Vi har med samvittighetsløse folk å gjøre, folk som mangler empati, mangler medlidenhet, fullstendig iskalde folk.

Om han visste om sin egen betydning for Holocaust skal være usagt. Dette var en dypt hemmeligholdt strategi. Og det var de samme folkene som dro operasjon Paperclip av stabelen (les om Plum Island, Lyme Disease And Operation Paperclip – A Deadly Triangle, her).

“Hvem hjalp Joseph Mengele med å gjemme seg? Hvem beskyttet ham? Var han begunstiget av en hemmelig, meget dyktig nazistisk organisasjon? Av den fryktede ODESSA, die Spinne (Edderkoppen) eller Kameradenwerk (Kameratene), for å nevne tre opplagte kandidater? Var det et desinformasjonsnettverk som bevisst forvirret de profesjonelle og amatørmessige nazijegere”, spør Gerald Astor i boken The Life and Times of Josef Mengele (nedlastning, her).

Khazarjødenes eugenikk, rase og rasehygiene

Eugenikkmiljøet hadde mange tilhengere i både Skandinavia, Tyskland og USA allerede fra 1920- tallet, og kjernen i dette miljø var khazarjødene.

Derfor er det å anta at avsnittet fra boken er helt sentralt: “Mens han kom over sårene hadde han kontaktet sin tidligere lærer, Otmar von Verschuer. I 1942 hadde von Verschuer blitt direktør for Kaiser Wilhelm Institute of Human Genetics og Eugenics i Dahlem, en forstad til Berlin. Von Verschuer som fortsatte å gjøre ham oppmerksom på nazistisk rasisme, hadde erklærte i 1942: “Vi har lover for å beskytte tysk blod og tysk arvelig helse, men ikke bare disse spesielle lovene, men både ledelsen og den nåværende staten er fullt bevisst verdien av begrepene arv og rase.

Prof Avi Shlaim om brutal sionisme og rasespørsmål i Israel, video, 38:00, her.

Rasetilhørighet var viktig i konsentrasjonsleirene, her tekst fra en rapport fra KZ i Ravensbrueck: De ankomne kvinner ble snauklipt, fikk fangedrakter og nummer. På fangedraktene kom forskjellig fargede vinkler, alt ettersom om de var Jehovas vitner, asosiale, politiske eller jøder. Men over farge-klassifiseringen dominerte rasetilhørighet, det avgjorde hvor mye et menneskeliv var verdt: “Øverst i fangehierarkiet var de tysktalende «politiske» og «kriminelle», i midten de såkalte slaviske rasemedlemmene, og lenger ned, bak de «antisosiale», var jødene, sinti og romfolk ” (fra tysk tekst, her). Vi skjønner at khazarjødene og SS, som driftet K-leirene, var opphavet til eugenikernes idéer om rasenes betydning og rasehygiene. Den vitenskapelige påkledning (et bedrag) skulle gjøre den respektabel, men for mange hadde den en dødelig utgang. Akkurat slik palestinerne er den mindreverdige rase idag. For i0deene om rasehygiene er idag hyperaktuelle i Israel. Og er ikke også det israelske statsapparat drevet av khazarjødiske sionister?

De khazarjødiske “vitenskapsmenn” under krigen behandlet mennesker som om de bare var vekt, høyde og skallemål. Men disse begynte også med ting de forsto noe av og prøvde noe hjelpeløst å finne en vei. Det var absolutt ingen tenkning som hadde gått forut. Like tafatt er det ennå i store deler av den såkalte vitenskap: “Etter å ha tatt signalet fra (Otmar) von Verschuer, hadde Mengele utviklet seg en sterk interesse for tvillinger som nøkkel til arvens hemmeligheter og rasespørsmål. Von Verschuer og Dr. Ferdinand Sauerbruch, Tysklands fremste kirurg (som senere ble anti-nazist), sørget for finansiering for å finansiere Mengeles planlagte undersøkelser i Auschwitz.” Det var her, på bunn-nivå, Mengeles eksperimenter på tvillingpar sett ut fra eugenikk og rasehygiene begynte. Fra Gerald Astors bok The Life and Times of Josef Mengele (nedlastning, her).

Khazarjødene, østjødene, de internasjonale jøder, ikke de sefardiske jøder i Tyskland, erklærte i 1933 Tyskland krig (her).

Som Mullins påpeker, khazarjødene hadde bukten og begge endene som SS-Sonderkommandos i alle konsentrasjons-leire. De hadde unnfanget idéene, bygd, organisert og driftet leirene. Og den overordnede makt hadde den svenske familie Wallenberg som gjennom sitt eierskap i Warburgbanken var en større eier av alle tyske konsentrasjonsleire. Siden disse var en del av en khazarjødisk strategisk plan, la de forholdene til rette for det som skjedde, satte opp rammebetingelsene.

For det var etter min oppfatning ikke var tyske gjerningsmenn som sto bak brutaliteten og grusomhetene i de tyske konsentrasjonsleire. Utøverne var ikke representanter for det tyske folk og den tyske kultur, men de var SS-folk, khazarjøder, de gikk dengang under navnet internasjonalister, idag kalles de globalister. De styrer WEF, WHO og FN, familieklanene Rothschild, Rockefeller og Wallenberg er viktige sentrum for drivkraften i dette. Hør forfatter Carolyn Yeager, her.

SS var under den Andre verdenskrig en sentral for khazarjøder, de hadde så og si med SS infiltrert den tyske Wehrmacht. SS-leder Heinrich Himmler visste om dette, men ting kan tyde på at Adolf Hitler ikke visste. SS hadde gjennom samarbeidet med nasjonalsosialistene blitt en del av den tyske forsvarsmakt, men var alikevel fremmede som sto utenfor. De var khazarjøder, kjernetroppene fra det kommunistiske Sovjet. Det var samme slags folk som idag skyter og dreper barn og kvinner i Gaza, bomber og utrydder en forsvarsløs sivilbefolkning, utfører tortur i de israelske fengsler og i de israelske konsentrasjonsleirene.

Holocaust er en nøkkel. Hadde Holocaust virkelig funnet sted, hadde det blitt skrevet om i avisene straks etter fredsslutningen, og langt inn i 1950- og 1960-årene, før det hadde begynt å dabbe av. Det betyr at historiene fra Holocaust har en annen sammenheng enn slik de har blitt fremstilt. Drapene, henrettelser, medisinske eksperimenter ble utført av SS-folk som var khazarjøder og ble brukt for å danne omgivelser for en ihjelgassing i en målestokk som ikke har funnet sted.

De ofte omtalte 6 millioner ofre, ble etterhvert redusert

Først på slutten av 1970-tallet kommer temaet Holocaust opp i Aftenposten, skrevet av den renommerte journalist Per Egil Hegge, her utdrag under overskriften Jødeutryddelsen, fra 25. april 1978. Elie Wiesel er også tematisert i artikkelen.

Michael Collins Piper skriver: “Likevel var dette ikke første gang dette drastisk reduserte tallet dukket opp i de store mediene. Nesten fem år tidligere, 17. juli 1990, trykket The Washington Times en kort artikkel fra The London Daily Telegraph. Den artikkelen sa: Polen har kuttet sitt estimat for antall mennesker drept av nazistene i Auschwitz dødsleir fra 4 millioner til litt over 1 million. . . Den nye studien kan gjenopplive kontroversen om omfanget av Hitlers ‘endelige løsning’.

Franciszek Piper, direktør for den historiske komiteen til Auschwitz-Birkenau-museet, sa i går at ifølge nyere forskning ble minst 1,3 millioner mennesker deportert til leiren, hvorav rundt 223 000 overlevde.De 1,1 millioner ofrene inkluderte 960 000 jøder, mellom 70 000 og 75 000 polakker, nesten alle de 23 000 sigøynerne som ble sendt til leiren og 15 000 sovjetiske krigsfanger.” ​Mitt inntrykk er at vi nærmer oss virkeligheten.

Holocaust ble siden brukt for å holde den tyske befolkning undertrykt, men det hadde også sin virkning for resten av Europa, alle i Vesten var skyld i Holocaust kunne man lese mellom linjene. Men én mann gikk påstandene etter i sømmene og kunne avkrefte dette. Å ta andres liv med en giftig gass, en vanskelig håndterbar gass forbundet med kompliserte tekniske innretninger, var uten disse, ikke mulig. Den amerikanske kjemiker Fred Arthur Leuchter Jr påviste at slike ikke hadde vært bygd i Auschwitz. Hans arbeide vakte stor oppsikt. Mange sentrale folk likte ikke det han beviste.


Les hele artikkelen av Michael Collins Piper om Auschwitz – The Final Count, her. Les om Fred Leucher og last ned hans rapporter 1 – 4, her.


For å komme bak hva Holocaust var, er spørsmålene avgjørende. Like viktig er det å komme bakenfor alle hendelser som idag knyttes opp til Holocaust. Det innebærer et oppgjør med fortiden (se Holohoax archive, her). Mannen som brakte budskapet om Holocaust til Norge het Elie Wiesel.

Elie Wiesel, en påvirknings-agent?

Elie Wiesel (1928-2016) sammen med Hillary Clinton og datteren Chelsea i 1996 (her).

Elie Wiesel har bearbeidet det norske folk med sitt budskap, annerledes kan jeg ikke forstå følgende treff fra Aftenpostens arkiv; etter krigen ble han først presentert som en lyriker, Aschehoug forlag, som forfatter og litterat, tror ikke han nevnte Holocaust de første årene. Han ble markedsført som kunstner.

Han skulle reise rundt i verden og fortelle hva han som fange i Auschwitz hadde måttet oppleve for å holde Holocaustmyten levende. Men mange har sådd tvil om han i virkeligheten hadde vært der. Var han en influencer eller en påvirkningsagent? Var han engasjert av den amerikansk-khazarjødiske elite, av de som velger presidentene og styrer det amerikanske samfunn. Han vakte oppsikt.

Norman Finkelstein om Elie Wiesel

Norman Finkelstein blir arrestert, Brooklyn, New York (født 1953)

Finkelstein går rett på sak: “Et betydelig utbytte kommer fra dette besynderlige offerskap – særlig immunitet mot kritikk, som på en måte er berettiget. Men de som nyter av denne immuniteten, må jeg få føye til, har ikke sluppet unna moralsk korrupsjon som vanligvis opptrer i lignende sammenheng. Fra dette perspektivet, er Elie Wiesels opptreden som offisiell tolk av Holocaust ikke tilfeldig.

Det er helt tydelig at han ikke (min utheving) fikk denne stillingen på grunn av sine humanitære forpliktelser eller litterære talenter. Snarere spilte Wiesel denne ledende rollen fordi han feilfritt kunne artikulerer dogmene og følgelig opprettholde interessene som ligger til grunn for Holocaust.”

Her nevnes Elie Wiesel. Han har, slik Finkelstein ser det, spilt en hovedrolle i forestillingen om Holocaust, han var ingen forfatter eller lyriker, det var utad bare, hans egentlige oppdrag var å gjøre Holocaust kjent over hele Europa, tyskernes ihjelgassing av 6 mio jøder. Men det skulle bekjentgjøres også i Norge med støtte fra norsk riksmedia. Var Elie Wiesel så og si blitt en omreisende selger av forferdeligheten Holocaust med god støtte fra Aftenpostens dengang sjefsredaktør Karl Reidar Lunde?

Elieser Wiesel (1928 – 2016)

Forfatter og journalist Christopher Hitchens (1949-2011), her.

Christopher Hitchens, som yppet til strid med Wiesel for hans taushet om jødiske krigsforbrytelser i Palestina, spurte sarkastisk: «Finnes det noen mer foraktelig posør og vindhane enn Elie Wiesel? Anta at det kan være det. Men helt sikkert ikke en posør og vindhane som mener det er hans rett å inneha en grotesk mangel på forståelse av moralske spørsmål.”

Vi skjønner at Eli Wiesels omgang med sannheten nok helt fra begynnelsen av da han trådte ut i offentligheten var lemfeldig, ja, og og kanskje til og med mere enn det. Boken Night, hans eneste egentlige bok, kom ut i 1960, da var han 32 år. Siden var han på reise internasjonalt i oppdrag for å spre opplysninger om Holocaust. Tekst oversatt fra artikkel til David O’Connel, her.

Forfatterinne Carolyn Yeager (1941, hør intervju, her)

Den amerikanske forfatterinne Carolyn Yeager har oppdaget løgnnivået og blitt så forskrekket at hun har bestemt seg for å gjøre noe med det. De fleste som har levd noen år har erfart at løgn kan forårsake mye skade, en ting er i mindre lukkede sosiale kretser, en helt annen ting er når løgnene kan komme ut i den større offentlighet.

Da har vi med folk å gjøre som har media, inkludert internett og den største del av lokal og riksavisene til sin disposisjon. Og får de først aksept for en liten løgn, skyver de straks inn de større og erobrer stykkevis hele oppfatningen. Yeager har etablert nettsiden Elie Wiesel Cons the World (Elie Wiesel bedrar verden, her).


Mitt inntrykk er at det er en helt åpen og ærlig kamp fra hennes side, og ikke minst, etter min oppfatning, har hun sannheten på sin side. Det gir tyngde og slagkraft.


Hun skriver på sin nettside: “Wiesel innrømmer at hans historier aldri har skjedd: I sin selvbiografi forteller Wiesel om en tid da han besøkte Israel, dro for å se den ‘unge’ Rebben av Wizhnitz, hvis far han husket med ærbødighet fra barndommen. På slutten av besøket, som tok to sider (273-275) å fortelle, spurte Rebben den unge forfatteren uten å være fornøyd med svarene hans. Deretter: Samtalen ble mer avslappet. Han spurte meg om arbeidet mitt. Han ville vite om historiene jeg fortalte i bøkene mine var sanne, hadde de virkelig skjedd. Jeg svarte ikke så overbevisende: “I litteraturen, Rebbe, er visse ting sanne selv om de ikke skjedde, mens andre ikke er det, selv om de gjorde det ” (fotnoter i original tekst, her).

Alt for mange overlevende fra Holocaust

Hvor langt skal det gå (?): Utenriksminister Blinken forteller ofte tilhørerne at hans stefar var en ekte overlevende fra Holocaust, for det gir ham kred og ekstra troverdighet blant jødene og andre statsledere, i mellomtiden var det også blitt et argument blant flere jødiske ledere i statsapparatet i USA, som Alejandro Mayorkas (leder Homeland Security); hvis han ble angrepet for et eller annet, svarte han simpelthen at han hadde slektninger som døde under Holocaust og det gir ham beskyttelse, det gjør ham immun, uberørbar. Fordi AIPAC, jødenes kamporganisasjon i USA styrer US Congress og US Senate (Hør E. Michael Jones, video, 20:50, her).

“I dag er det en økende irritasjon i Tyskland, folk blir lei av å måtte adlyde lover pålagt av de seirende allierte som ønsker å få folk arrestert, et tyranni. En herr Kevin Käther gjorde den erfaringen i 2009, og han fortalte i rettsalen: “Mens jeg studerte kom jeg tilfeldigvis over antallet reparasjoner, dvs søksmål anlagt av påståtte ofre for det som kalles Holocaust. I følge finansdepartementet er dette tallet kommet opp i fem millioner, trehundrede og seksti tusen, syvhundrede og ti.”

Han spurte retten: «Ved å betale disse 5.360.710 erstatningskravene benektet ikke finansdepartementet sin egen offisielle versjon av Holocaust?» Han siterte deretter den velkjente kommentaren til Norman Finkelsteins (jødisk) mor: “Hvis alle som hevder å være en overlevende fra Auschwitz virkelig er en, hvem drepte så Hitler? (fra Kollerstroms bok, side 47).

Finkelstein skriver (side 60): “Den tyske regjeringen forsøkte å kompensere jødiske ofre med tre ulike avtaler undertegnet i 1952. Enkelte fordringshavere mottok utbetalinger i henhold til de vilkår av de Lov for Skadeserstatning (Bundesentschädigungsgesetz). En egen avtale med Israel subsidierte opptak og rehabilitering av flere hundre tusen jødiske flyktninger.

Den tyske regjeringen forhandlet også samtidig om et økonomisk oppgjør med Conference on Jewish Material Claims Against Germany (Konferansen om jødiske materielle krav mot Tyskland), en paraplyorganisasjon av allestore jødiske organisasjoner inkludert American Jewish Committee, American Jewish Congress, Bnai Brith, Joint Distribution Committee. Paraplyorganisasjonen skulle bruke pengene, 10 millioner dollar årlig i tolv år, eller omtrent en milliard dollar i nåværende verdier, til de jødisk ofre for nazistforfølgelse som hadde falt mellom stolene i kompensasjonsprosessen.

Min mor var et eksempel på det. En overlevende fra Warszawa Ghettoen, Majdanek konsentrasjonsleir og slavearbeidsleirene Czestochowa og Skarszysko-Kamiena, hun mottok bare $3500 i kompensasjon fra den tyske regjeringen. Andre jødiske ofre (og mange som faktisk ikke var ofre), mottok imidlertid livsvarig pensjon fra Tyskland som til slutt kostet hundretusenvis av dollar.”


“Folk som rettferdiggjør folkemord står nærmere nazismen enn jødedommen,” kanskje er Netanyahu i virkeligheten an nazist? her.

Hvis vi tar utgangspunkt i at det virkelig ble gasset ihjel 6 millioner jøder i tyske konsentrasjonsleire under krigen, er det forståelig at ofrenes etterlatte vil ha kompensasjon (kalt reparasjoner). Tar vi utgangspunkt i at Holocaust ikke har skjedd, ser vi en meget sterk kriminell energi, lokket frem av en dyptstikkende, slu grådighet. Derfor er spørsmålet om Holocaust og reparasjonene viktig. Ble vi bedratt eller ikke? Vi merker oss at Norman Finkelstein i omtalen av reparasjonene, ikke nevner Holocaust. Kan det hende at i 1952 hadde ingen ennå kommet på at det hadde skjedd et Holocaust i Auschwitz?

Sikkert, trygt og effektivt

Det finnes mange eksempler på utslag av grådighet, fantasien svinger seg plutselig opp på ørnevinger hos mange av oss når det gjelder gratis penger. Ikke bare sionistene er ekstremt glade i penger, også de ortodokse og ikke-troende jøder har et dyptgripende og komplisert forhold til penger, samt mange hvite europeere og amerikanere. Dette har historiske betingelser, oppdragelse og kultur.

Husk bare at det var revolusjonerende ord fra Kristus Jesus da han uttalte, «Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er, »… ordene brant den gang lenge og smertefullt i fariseernes gjerrige hjerter. Og det brenner godt i mange av våre hvite europeeres gjerrige hjerter, også…

Hvis Holocaust så dagens lys i Norge først på 1970-tallet, et bedrageriprosjekt, typisk for khazarmiljøet, er da hovedspørsmålet hvorfor Holocaust? Er det det vi ser med egne øyne i Gaza idag? Var det å skape et bedragerisk grunnlag for en massutryddelse av folk hvor palestinerne var de første som måtte gå? Var ikke krigene i samme ånd? Var ikke covidpandemien fra 2020 i samme ånd?

Vil ikke WHO fortsette i det samme spor, hvis deres tilhengere, rikspolitikere og regjeringer får det som de vil? Er dette ikke den mørke kulturarv fra det 19. århundrede? Er ikke dette Charles Darwin (1809-1892) sett fra sin verste side? Skulle de ikke gjøre dette til en vitenskap, de kalte det eugenikk?

Har vi miljøer blant oss som vil innta Guds posisjon ved hjelp av svake algoritmer, svake i ånden, fordi algoritmene ble styrt av forfengelighet og maktbegjær, men ikke sannhet? Som vil slippe eugenikerne frem til dekket bord? Og klarer vi ikke å bygge broer over de mindre uenigheter og personlige begrensninger, kan vi være trygge på at khazarjødenes agenda glir igjennom som en varm kniv i smør. Banker ikke de allerede ivrig på dørene og forsikrer oss om at de vil vårt aller beste, at det er sikkert, trygt og effektivt?


* Sheikh Imran N. Hosein, lærer, muslim og tenker formulerte tidlig at Covidpandemien var tilberedt i sionistenes kjøkken.

Les artikkelen direkte på Nyhetsspeilet

Legg igjen en kommentar