Kunnskap vi ikke skal glemme – del 3 Ukraina og dets nazismepåvirkning i samfunnet

Derimot.no

derimot.no:

Dette er del 3 av en lang artikkel som derimot.no har valgt å dele opp. Den første delen ble publisert i for 2 dager siden, på torsdag 12. mai, og den heter «Ukraina-krigen, landets nazisme-problem». Den andre delen kom igår, fredag den 13, mai og den heter «Ukraina og landets nazisme-problem»

Redaksjonen, derimot.no

Pressen har snakket om Ukrainas nazi-problem tidligere!

Av TH. Olsen

Ukrainas nazi-problem har blitt omtalt omfattende i årevis av en stort antall forskjellige medier, inkludert en god del hovedstrømsmedier:

Eksempler er Al Jazeera, Newsweek som her omtaler krigsforbrytelser begått av Aidar-bataljonen, norske ABCnyhetene og Minerva for å nevne noe. The Guardian har også gjort her hvor de var i Mariupol og snakket med et Azov-medlemmet Dmitry:
“I have nothing against Russian nationalists, or a great Russia,” said Dmitry, as we sped through the dark Mariupol night in a pickup truck, a machine gunner positioned in the back. “But Putin’s not even a Russian. Putin’s a Jew.”
Andre som har skrevet om temaet er Harper’s Magazine, Salon, Radio Free Europa, The Nation, The Grayzone, Mintpress, Reuters og Business Insider har som allerede nevnt skrevet om oligarken Ihor Kolomoyskyis nærmest private hær Dnipro Bataljonen.

Nazisme-problemet i det offentlige Ukraina etter 2014

Etter 2014-kuppet ble favoritten til USAs utenriksdepartement Arseniy Yatsenyuk satt inn som statsminister i post-Maidan-regjeringen. Pga. endeløse korrupsjonsskandaler varte han bare i to år. Presidenten post-Maidan, Petro Poroshenko varte i 5 år, men også han med store korrupsjonsskandaler ; i forbindelse med Panama Papers i 2016 og Paradise Papers i 2017.

Statsminister Yatsenuk belønnet Svobodas sentrale rolle i 2014-kuppet med 3 minister-poster i den nye regjeringen. I tillegg fikk personer fra Svoboda guvernør-posten i tre av Ukrainas 25 provinser. Andriy Parubiy ble leder for det Nasjonale sikkerhetsrådet, og senere Parlamentspresident (chairman/speaker i parlamentet) som han var i fem år. Svoboda-ministrene var Olexander Sych som ble visestatsminister og Ihor Tenyukh som ble forsvarsminister. Sistnevnte varte dog bare en måned i sin stilling. I tillegg ble Ihor Shvaika landbruksminister, men han har vært tidvis fengslet siden 2015 mistenkt etter et voldelig sammenstøt utenfor parlamentet hvor en tjenesteperson fra Nasjonalgarden døde etter en håndgranat-eksplosjon. Andre oppnevnelser var Oleg Makhnitski fra Svoboda som ble riksadvokat, Serhiy Kvit fra Høyre Sektor (undergruppen Tridenten) som ble utdanningsminister, Andriy Mokhnyk som var viseformann i Svoboda som ble miljøminister og Tetyana Chornovol med bakgrunn i den militante høyreekstreme gruppen UNA-UNSO som fikk lederrollen for regjeringens anti-korrupsjonsarbeid.

Allerede omtalte Andrej Biletsky fikk en fremtredende rolle i parlamentet, og ble etter hvert sjef for Nasjonalgarden. Andriy Parubiy ble parlamentsleder fra 2016-2019. Vadym Trojan fra Azov Bataljonen ble politisjef i Kiev, og fra 2106 nasjonal politisjef (antakeligvis ekvivalenten til politidirektør i Norge).  Arsen Avakov fra partiet Peoples Front (dannet i 2014) var innenriksminister fra 2014-2021. Både han og partiet har som jeg har vist tette bånd til nasjonalistiske og nazistiske grupperinger, da spesielt Azov Bataljonen. Det er mye som tyder på at han rett og slett er Azovs toppolitiske beskytter (patron). Høyre Sektor-leder Dmitro Yarosh ble i april 2015 innsatt som rådgiver for Ukrainas militære styrker.

Den 01. mars 2022, etter at Russland invaderte Ukraina, byttet Zelenskyj ut lederen for Odessa regionale administrasjon med Maksym Marchenko. Marchenko er en tidligere kommandant for den allerede omtalte høyre-ekstreme og nazi-infiserte Aidar Bataljonen som har blitt beskyldt for en rekke krigsforbrytelser hovedsakelig mot den russisk-talende befolkningen i Donbass-regionen.

Monumenter og gatenavn

Ukraina er det en stor mengde minnes-monumenter og statuer av nazi-kollaboratører. Etter 2014-kuppet har det blitt reist en mengde slike, og gater har også fått navn etter nazister eller kollaboratører. For eks. i Lviv i Vest-Ukraina heter en av hovedgatene i byen Bandera Street, oppkalt etter Stepan Bandera. I Kiev fikk i 2016 en av hovedgatene endret navn til Bandera Avenue. Når det gjelder monumenter skriver det jødiske nettstedet Forward, som kartlegger dette over hele verden følgende om Ukraina «Beginning in 2014, when the Maidan uprising brought a new government to Ukraine, the country has been erecting monuments to Nazi collaborators and Holocaust perpetrators at an astounding pace — there’s been a new plaque or street renaming nearly every week. Because of this, the Ukraine section represents an extremely partial listing of the several hundred monuments, statues, and streets named after Nazi collaborators in Ukraine».Det er altså så stort omfang av dette i Ukraina at Forward ikke har anledning til å ta med alt i sin artikkel.

Bandera-monument i byen Ternopil i Galicia i Vest-Ukraina

Nazi-problemet i det offentlige rom

De forskjellige nazistiske eller “nazist-infiserte” organisasjonene har en svært høy rate på å markere seg i det offentlig rom, for eks. med marsjer og arrangementer. Blant annet er dette tilfelle med feiringen av Stepan Banderas fødselsdag 01. januar:

Minnes-marsj i 2015 for Stepan Banderas fødselsdag 01. januar. Diverse OUN-flagg i bakgrunnen.

Den 01. desember 2021, i forbindelse med feiringen av 30-årsjubileet til Ukrainas uavhengighet i 1991, ble Dmytro Kotsyubalyo tildelt utmerkelsen «Helt av Ukraina av president Zelenskyj. Kotsjubaljo er en av lederne i Høyre Sektor og i tillegg leder for en milits som kriger mot separatistene i Donbass-regionen.

Dmytro Kostyubayjo blir tildelt «Helt av Ukraina», desember 2021.

Azov-bevegelsen har de facto kontroll over den viktige byen Mariupol, også etter at Volodomir Zelenskyy ble president. Mariupol fremtrer som en hovedbase for Azovs virksomhet og de har både stor politisk kontroll men også «kontroll i gatene». The Grayzone skriver blant annet dette i sin lange og grundige gjennomgang av nazi-problemet i Ukraina:

«When Zelensky took office in May 2019, the Azov Battalion maintained de facto control of the strategic southeastern port city of Mariupol and its surrounding villages.»

Open Democrazy skriver også om dette og om hvordan Azov holder kontroll med vold:
“Azov has certainly established political control of the streets in Mariupol. To maintain this control, they have to react violently, even if not officially, to any public event which diverges sufficiently from their political agenda.”

Det er trolig derfor hendelser som her omtales av Open Democracy utrolig nok kan finne sted:

«A soldier from Azov, who killed a man in the street after a political argument earlier this year, was released by the local court with a fine.»

I Kiev er den ny-nazistiske C14 ledet av Yevhen Karas aktive i det offentlige rom, også med volds-aktivisme. Reuters har blant annet omtalt det utrolige i at det er etablert en slags avtale mellom Kiev-myndighetene og C14 om at sistnevnte kan drive borgervern og gatepatruljer. Karas har også innrømmet åpent at de samarbeider med det ukrainske sikkerhetsapparatet.

C14 har også i samarbeid med Kiev-myndighetene fått være med på «rydding» av sigøyner-leire. Mange har omtalt dette grundig, blant annet The Grayzone. Disse mildt sagt kontroversielle aksjonene har skapt en del oppstyr og ble også omtalt hos Amnesty International. Men ifølge Kiev-politiet foregikk dette uten kontroverser, før de etter at det kom ut en video som viste bruk av steinkasting og pepperspray måtte opprette etterforskning. Det har også naturligvis kommet kritikk mot dette internt i Ukraina.

C14 har også fått offisiell rolle til en tilstelning arrangert av America House Kiyv som er en USA-styrt og -finansiert organisasjon. De arrangerte en tilstelning hvor C14-medlemmet Sergiyh Bondar var blant talerne.

Det er også andre høyre-ekstreme skikkelser i posisjoner i Ukraina. Kataryna Kruk, som samarbeidet med Svoboda under kuppet i 2014, og har forsvart dem mot kritikk i etterkant, og har tilknytning til Azovbataljonen ble Facebook-leder i Ukraina.

I november 2019, bare noen dager etter at president Zelenskyy hadde hatt møte med blant annet C14-leder Karas opptrådte Oleksiy Honcharuk, den gang statsminister i Zelenskyjs regjering på scenen på en ny-nazist-konsert arrangert av C14-medlem Andriy Medvedko (sistnevnte for øvrig med en mord-anklage hengende over seg).

Ukrainas nazi-problem – fake news?

Det kan ikke herske tvil om at Ukraina har et stort nazi-problem. Hvor stort det er kan vi alltids krangle om, men etter min oppfatning er det heller ingen tvil om at Ukraina uten konkurranse er verdensledende med sitt nazi-problem – til tross for at det ukrainske folk i sin majoritet som nevnt ikke kan beskyldes for å være nazister. Derfor er det også forbløffende å se hvordan hele dette nazi-fenomenet i Ukraina blir «tryllet bort» i dagens presse, til tross for som vist at den samme pressen har skrevet om dette i årene før den russiske invasjonen. Her kaller msn.com dette rett og slett en fiksjon:

VG, som de siste to-tre årene fremstår mer og mer som en ren propaganda-avis kaller faktisk nazisme-problemet for oppdiktet. Et av de vanligste og forbløffende nok virkningsfulle «argumentene» er kort og godt som VG gjorde 03. mars i år å stadfeste at president Zelenskyy er jøde. Dette er jo riktig, presidenten er jøde. Men det er også riktig at Ukraina har et stort nazi-problem. Det er neppe slik at det er mange (noen?) som mener at president Zelenskyy selv er nazist, eller nazist-sympatisør rent personlig, slik det samme gjelder for majoriteten av befolkningen.

Men årsaken til dette paradokset (nazi-problem og jødisk president) er trolig heller at nazisme-elementene faktisk har betydelig innflytelse og at Zelenskyy rett og slett er nødt til å både omgås disse elementene og til dels la seg diktere av disse.


Dette var den tredje og siste delen av den lange artikkelen om Ukraina’s nazisme-problem.

1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.

Post Views: 3

Les artikkelen direkte på derimot.no