derimot.no:
Dette er del 2 av en lang artikkel som derimot.no har valgt å dele opp. Den første delen ble publisert i går torsdag 12. mai, og den heter «Ukraina-krigen, landets nazisme-problem«. Den siste delen kommer lørdag den 14. mai.
Redaksjonen, derimot.no
Ytre høyre sin påvirkning i Ukraina
Av Th. Olsen
Da pandemi-narrativene for alvor begynte å falle sammen vinteren 2022 gikk vi omtrent sømløst over i en ny krise; krigen i Ukraina. Det er faktisk mange likheter med det som i to år har foregått i forbindelse med Covid-pandemien og det som nå foregår vedrørende Ukraina-krigen. I denne artikkelen tar vi for oss flere aktører i Ukraina.
Oleh Tyahnybok
Oleh Tyahnybok er som nevnt leder for det høyre-ekstreme og «nazi-infiserte» partiet Svoboda som forfekter tankegodset fra Stepan Bandera. Han var med i dannelsen av partiet Social National Party i 1991, som senere ble til Svoboda. Han har en omfattende politisk engasjement og karriere, og har vært talsmann for å økt hyllest av rollen til OUN under Andre Verdenskrig. Han holdt i 2004 en tale ved graven til et prominent medlem av OUN hvor han sa:
“You are the ones that the Moscow–Jewish mafia ruling Ukraine fears most” and “They were not afraid and we should not be afraid. They took their automatic guns on their necks and went into the woods, and fought against the Muscovites, Germans, Jews and other scum who wanted to take away our Ukrainian state.»
I 2013 skal Tyahnybok og en annen Svoboda-leder angivelig ha blitt bannlyst for innreise i USA pga. sin åpne anti-semitisme, noe som likevel ikke hindret John McCain å møte ham senere samme år da Maidan-kuppet var under oppseiling.
Andriy Parubiy
Andriy Paribiy var med å starte Social National Party (som senere ble til allerede omtalte Svoboda) i 1991 sammen med Oleh Tyahnybok, et parti Washington Post har kalt «åpent ny-fascistisk» og som Wikipedia beskriver som «radikal nasjonalisme og med ny-nazistiske trekk».
I 2010 ba han Europaparlamentet revurdere sin negative reaksjon på at daværende president Victor Yushchenco hadde gitt Stefan Bandera utmerkelsen «Hero of Ukraine».
Etter Maidan-kuppet i 2014 fungerte han som «Secretary of the National Security and Defence Council» i Ukraina, før han fra 2016 ble parlamentspresident (Chairman of Radaen) fra 2016-2019.
Han hadde en svært viktig og sentral rolle i Maidan-kuppet og fungerte der som en slags «kommandant» for de høyre-ekstreme elementene som Høyre Sektor og Svoboda. Høsten 2014 ble han med å grunnla partiet «People’s Front», blant annet med den USA-innsatte statsministeren Arseniy Yatsjenyuk og Azov Bataljonens patron Arsen Avakov. Andriy Parubiy har blitt beskyldt for å hylle Hitler som en demokrat hvor han skal ha sagt:
“The greatest man who practised direct democracy was Adolf Hitler in the 1930s,” he said.
The founder of the Social National Party, now known as Svoboda, added that it was “necessary to introduce direct democracy to Ukraine, with Hitler as its torchbearer.”
Andre tilbakeviser dette og mener at disse sitatene er tatt ut av sin sammenheng, er overdrevet og russisk propaganda. Det hevdes at Parubiys budskap var at han er stor tilhenger av direkte-demokrati, og det sterkeste eksemplet på direkte-demokrati var det Hitler fikk til i 1930-årene, men at Parubiy advarte mot at disse årene til tross for sitt «effektive direkte-demokrati» var en tid for sterk manipulasjon (av folket). Altså at han advarte mot svakheter ved direkte-demokratiet.
Dmitro Yarosh
Dmitro Yarosh var med å grunnlegge Trizub (Trident) i 1994, som han ble leder for i 2005. Trizub som han da ledet var en av gruppene som ble med på å danne den væpnede milits-koalisjonen Høyre Sektor i 2013, som han ble leder for i 2014. Flere betegnet Yarosh som en av de viktigste enkeltpersonene bak kuppet i 2014. Det strides om han bare er såkalt “far right nationalist” eller om han er fascist eller “nazi-infisert”.
I 2015 ble Yarosh utpekt til rådgiver for Ukrainas forsvarssjef. I november 2021 ble Yarosh utpekt av president Zelenskyy til rådgiver for øverstkommanderende for Ukrainas hærstyrker, general Valerij Zaluzhniy.
Det hevdes at Yarosh i 2007 skal ha hatt en rolle utpekt av CIA til å koordinere nazist- og islamistgrupper i kampen mot Russland i den andre Tsjetsjenia-krigen. Det sier også at han rundt 20 februar 2022, ikke lenge før Russland invaderte ledet enheter fra Azov Bataljonen og en gruppe fremmedkrigere, blant annet islamister fra Syria, i et angrep mot pro-russiske separatister langs grensen til Donetsk. Jeg har ikke klart å finne skikkelig bekreftelse på de to ovennevnte påstandene.
Andriy Biletsky
Andriy Biletsky er en høyre-ekstrem nasjonalist og «white supremacy-aktør», men mange omtaler han også som en uttalt nærmest ren nazist. Han har som nevnt tidligere i denne artikkelen kommet med uttalelsen om “nasjonens misjon om å lede den hvite rase i verden i et siste korstog”. Han ledet «Social National Assembly» (SNA) , dannet i 2008. SNA er kjent for å utført voldelige angrep på minoriteter. SNA og Biletksy gikk sammen med andre lignende grupper i dannelsen av Høyre Sektor som spilte en stor rolle under Maidan-kuppet. Høyre Sektor dannet basen for dannelsen av Azov Bataljonen i 2014 som Biletsky ble leder for. Etter hvert ble han leder av partiet National Corps Party/Patriots of Ukraine dannet i 2016, hvor kjernen er veteraner fra Azov-bataljonen. Fra 2014-2019 var han medlem av det ukrainske parlamentet, og han har vært sjef for Nasjonalgarden, hvor Azov Bataljonen ble innlemmet. Han har også hatt fremtredende rolle i Radaen (parlamentet).
Ihor Kolomoyskyi
Ihor Kolomoyskyi som er en Israel-ukrainsk-kypriotisk oligark og blant Ukrainas rikeste, er president Zelenskyys finansier og patron. Han skal ha betydelige eierandeler i gass-selskapet Burisma, kjent for skandalen med Biden-familien. Kolomoyskiy eier 1+1 Media Group som har tv-kanalen 1+1. Sistnevnte hadde tv-showet «Servant of the People» som hyret daværende skuespiller og nåværende president Zelenskyy til å spille president. Kolomoyskyi startet partiet 1+1 hvor de fremmet Zelenskyy som president-kandidat. Kolomoyskyi var med å grunnlegge Privatbank som ble den største banken i Ukraina.
Han skal ha brukt 10 millioner dollar på å danne og forsyne en rekke nærmest private bataljoner/stridsgrupper – som Dnipro-regimentet/bataljonen som ble opprettet i 2014, Aidar Bataljonen, Azov Bataljonen, Dnipr 1, Dnipr 2 og Donbass frivillighets-bataljon. Det er åpent kjent at han har brukt store pengesummer på flere eller alle ovennevnte grupper, men nøyaktig hvor mye på hvilke har jeg ikke klart å stadfeste nøyaktig.
Det finnes en rekke andre grupper som jeg ikke skal gå særlig nærmere inn på. Disse er er for eks. Centuria, M.K.U, Freikorps (tett på Azov-affilierte National Corps), Misantrophic Division (alliert med Azov National Corps), ChorKom, Katekhon og Sokil. Man har også Karpatska Sich (alliert med gruppen Black Sun og Sokil) som er dominerende i regionen Uzhgorod i Vest-Ukraina nær grensen til Ungarn og Slovakia. I 2017 ble Karpatska Sichs leder, Taras Deyak satt på listen over regionens 100 mest innflytelsesrike personer. Vi har også gruppen TiP (Tradion and Order) som ble dannet i 2016 og som har sterke elementer som beundrer den italienske fascismen. I tillegg har vi Donbass (Frivillighets) Bataljon som skal ha hatt en del medlemmer fra ny-nazistiske C14.
Videre drøfting av nazi-problemet
Det er ikke mange minutters undersøkelser som skal til for å se tydelig at Ukraina er verdensledende i sitt «nazi-problem». Det er som nevnt omtalt grundig av mange, for eks her av Lev Golinkin i en artikkel i The Nation i 2019. Hvor ellers har nazistiske organisasjoner og partier militære stridsgrupper, bataljoner, tanks, artilleri og tunge vestlig- og NATO-leverte våpen – kort og godt et krigsmaskineri – og i tillegg ministere i statsapparatet samt en rekke lederroller i sikkerhetsapparatet?
Ekspert på Ukrainas høyre-ekstremisme, Michael Colborn har også omtalt disse problemene uten omsvøp:
“Ukraine really does have a far-right problem, and it’s not a fiction of Kremlin propaganda. And it’s well past time to talk about it,” explained journalist and expert on the Ukrainian far right, Michael Colborne.
Det er tidkrevende å få et presist bilde av omfanget av nazi-problemet, blant annet bør man prøve å forstå og kunne skille mellom begreper som høyre-ekstremisme, nasjonalisme, ultra-ekstremisme, fascisme, nazisme, ny-nazisme osv. Mange av organisasjonene som har nazister i sine rekker består heller ikke bare av nazister og er ofte ikke rene eller eksplisitte nazi-organisasjoner. Det er også viktig å forstå at de som kaller seg nasjonalister bruker begrepet på en annen måte enn vi her hjemme forstår det. De refererer til at det er de “ekte ukrainerne” av skandinavisk eller proto-germansk opphav, og ikke slavere som for eks. russerne.
Det er nok urettferdig og feil å kalle Ukraina en nazistisk nasjon/regime. Mange i Norge bruker motargumentet om at de «nazistiske» organisasjonene får lite stemmer ved valg, noe som isolert sett delvis stemmer. Selv om partiet Svoboda hadde 10,4 % av stemmene i 2012, noe som ikke er ubetydelig, var de nede i 4,7 % oppslutning i valget I 2014. Et annet eksempel er valget i 2019 hvor det var dannet en høyre-ekstrem koalisjon mellom blant annet National Corps Party, Svoboda og Høyre Sektor. National Corps Party, et ultra-nasjonalistisk og «nazi-infisert» parti som tidligere het Patriot of Ukraina ble dannet av Andriy Biletsky i 2016. Ovennevnte koalisjon fikk bare 2,15 % oppslutning ved 2019-valget, noe som viser at det store flertallet av befolkningen ikke gir dem mye støtte ved valg. På den annen side kan man argumentere med at 2,15 % oppslutning utgjør omtrentlig regnet ca 600 000 stemmer, som isolert sett ikke er en ubetydelig mengde mennesker. Jeg kan ikke forstå annet enn at denne «kvantitative nazismen» – for eks. oppslutningen ved valg – selv med såpass (relativ) lav oppslutning likevel fortjener å sette Ukraina på førsteplass i verden relatert til dette problemet.
Men det er nok like mye det «kvalitative nazi-problemet» – blant annet hvor mange av sine de til tross for ovennevnte faktisk har i statlige posisjoner og hvor mye makt de reelt sett likevel har, blant annet ved sin voldsvilje og evne – som gjør bildet mer alvorlig, noe jeg skal komme tilbake til.
Det er Azov-bevegelsen som er den klart ledende grupperingen/nettverket innenfor ekstrem-høyre og nazi-problemet. Den væpnede Høyre Sektor-militsen som hadde en avgjørende rolle i 2014-kuppet har siden den gang minsket rent politisk, og utgjør bare en betydning som en militær enhet i Øst-Ukraina. Politisk har Azov «konsumert» både Høyre Sektor og Svoboda, og utfra Azov Bataljonens militære stridsgrupper har det sprunget ut «sivile og politiske» undergrupper som Azov Civil Corps og National Corps Party. En av grunnene til Azovs sterke posisjon er at de, i motsetning til Høyre Sektor som valgte en voldelig konfrontasjons-politikk også mot post-Maidan-myndighetene, har valgt en strategi som er mer diskret og hvor de infiltrerer de statlige institusjonene. Således har de klart å danne en «state within the state». De oppnår også effekt ved at de besitter militære stridsgrupper i kombinasjon med at de kommer med svakt tilslørte trusler mot nasjonale myndigheter, men uten å gå for langt. Et eksempel ser vi her hvor Biletsky snakker om et hypotetisk kupp med støtte fra militæret og sikkerhetsapparatet (som de i betydelig grad kontrollerer).
Azov-bevegelsens PR-strategi er også mer vellykket enn i de andre ekstreme organisasjonene. Selv om det er mye dokumentasjon på at de er involvert i kulissene i angrep på venstreside-aktivister, «gender-aktivister», feminist-bevegelser, liberale demonstrasjoner og politiske motstandere tar de ikke offentlig ansvar for slike hendelser da dette ikke passer inn i deres offentlige PR-strategi. Deres suksess dreier seg oppsummert om at de velger en reservert men ikke-konfronterende strategi mot eliten og myndighetene, at de har opprettholdt relasjonene til sine beskyttere både nasjonalt (Arsen Avakov, innenriksminister 2014-2021) og regionalt, og at de samtidig besitter betydelig kapital på vold ved sine betydelige militære ressurser. Slik sett har de fått innpass både i deler av det bredere folkelige lag og i de mer ekstreme nasjonalistiske kretser.
Den siste delen av artikkelen om Ukrainas nazisme-problem kommer imorgen, lørdag 14. mai.
2 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 2 ganger.
Post Views: 18
