Argumentagder.no:
Kommentar 10.06.2022: Det er brann i rosenes leir. I Arbeiderpartiet i Kristiansand er det full fyr. Sjelden har vi sett så mange sindige sørlendinger så opprørt som etter at Støre-regjeringen vedtok å la innbyggerne i Søgne og Songdalen får si sitt om storkommunen. Men er alt i denne saken kommet frem i lyset? De sterke følelser og harde ord tyder ikke på det.
Illustrasjon: Ordfører Jan Oddvar Skisland, Kristiansand kommune
Av Bernt H. Utne, publisert 10.06.2022
Sørlendinger er sindige folk. De lar seg sjelden opprøre av noe, og den politiske ledelse i Arbeiderpartiet og Høyre i Kristiansand er intet unntak. Men det var før regjeringen besluttet å la folk i Søgne og Songdalen selv få stemme over om de ønsket å forbli i storkommunen, eller om de ønsket å gjenopprette de gamle kommunene. Da rant det over for flere av dem, bl.a. ordfører Jan Oddvar Skisland. Han følte seg “ofret av eget parti for å redde regjeringa”, og i Ap og Høyre hagler det nå med opprørte og emosjonelle utbrudd.
Men beskjed har Skisland altså fått. Spørsmålet er bare hvor tydelig den var.
Den ene etter den andre gråter krokodilletårer over regjeringens beslutning. Men det gjør lite inntrykk på kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik, som er overrasket over at ordføreren velger å bruke såpass sterke ord over regjeringens beslutning om å “lytte til de som bor i Søgne og Songdalen”. Og kanskje er det ikke så underlig. For i følge Dagbladet dro Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i samråd med statsminister Støre i fjor høst til Kristiansand for et møte med Skisland bak lukkede dører. I dette møtet ble han fortalt at regjeringen kom til å jobbe for folkeavstemning dersom Søgne og Songdalen ønsket det. Denne beskjeden skal Skisland i følge Dagbladet også ha fått flere ganger siden. Det avviser Skisland imidlertid kategorisk, og hevder at han ikke har fått noen tydelig beskjed om en kommende folkeavstemning. Men beskjed har ordfører Skisland åpenbart fått. Spørsmålet er bare hvor tydelig den var.
Hvilken tillit regjeringen har eller eventuelt ikke har til bystyret er kommunedirektøren uvedkommende
Og kommunedirektør Camilla Dunsæd skrev på kommunens hjemmeside tirsdag at hun var “rystet” over vedtaket, og mener at lokaldemokratiet er overstyrt av regjeringen. Selvsagt kan hun fortelle om praktiske vansker for de ansatte, og utdype de administrative utfordringer som regjeringens vedtak innebærer. Men Dunsæd er kommunens administrasjonssjef og den øverste ansvarlige for kommunens drift. Hun sitter altså ikke i en politisk stilling, og skal derfor unngå ytringer som kan oppfattes å ha et politisk budskap. Likevel drister hun seg i intervju med Fædrelandsvennen til å fyre av følgende salve: “Jeg synes ikke denne avgjørelsen fra regjeringen vitner om at regjeringen har tillit til bystyret i Kristiansand.” Hvilken tillit regjeringen har eller eventuelt ikke har til bystyret er kommunedirektøren uvedkommende. Det er ikke hennes bord. Hennes oppgave er å drifte kommunen etter de føringer og politiske vedtak som hun mottar.
Det som derimot er kommunedirektør Dunsæds ansvar er se til at alle administrative forhold blir godt ivaretatt. Herunder skikkelig arkivering og fremsendelse av viktige brev. Det er et paradoks at det viktigste brevet som Dunsæd og hennes organisasjon mottok i inneværende år av uklare årsaker ble forlagt eller glemt i nærmere fem uker. Brevet det dreier seg om er det mye omtalte direktiv som klargjør statens økonomiske kompensasjon ved en eventuell oppløsning av storkommunen. Forsinkelsen forårsaket av Dunsæds forglemmelse medførte at tidsfristen for en gjenopptakelse av delingsprosessen ble oversittet. Dette førte til at interessegruppen for løsriving av Søgne klargjorde forløpet i en egen artikkel i Argument Agder. Camilla Dunsæd var før hun ble ansatt som kommunedirektør prosjektleder for sammenslåingen av Kristiansand, Søgne og Songdalen. Hun har således hatt en viktig rolle i kommunesammenslåingen, som nå eventuelt kan bli opphevet.
Der fremgår av artikkelen at ordfører Skisland og hans nærmeste rådgivere, Kenneth Mørk og Jannike Arnesen, alle var involvert i behandlingen av brevet fra kommunal – og distriktsdepartementet. Men ingen av dem viste særlig interesse for at bystyret snarest mulig ble informert om brevets eksistens. Tvert i mot så de ingen grunn til å informere bystyret etter som tidsfristen likevel var oversittet. Da saken ble behandlet i bystyret ga kommunedirektør Dunsæd etter ordførerens ønske derfor i første omgang bare en muntlig orientering om brevets eksistens.
Men når et slikt viktig brev i realiteten blir behandlet som uviktig og forlagt, må jo ingen bli overrasket av at brevets avsender, kommune- og distriksminister Gjelsvik, reagerer
Noen tror kanskje at de artikler som Argument Agder skriver bare blir lest på Sørlandet. Det er i tilfellet en feilslutning. For våre artikler, sammen med artikler i andre medier i landsdelen, leses selvsagt i Oslo. Og historien om brevet, som på mystisk vis ble glemt eller forlagt lenge nok til at tidsfristen ble oversittet, har åpenbart ikke gått upåaktet hen i hovedstaden. Kanskje skyldes det også at noen kan ha snakket sammen. Men når et slikt viktig brev i realiteten blir behandlet som uviktig og forlagt, må jo ingen bli overrasket av at brevets avsender, kommune- og distriksminister Gjelsvik, reagerer. Kanskje er det noe av årsaken til at ministeren prioriterte samtaler med interessegruppen for deling av storkommunen i stedet for ordfører, bystyre og kommuneadministrasjon da han tirsdag 7. juni. besøkte landsdelen?
Det viktigste nå for politiske aktører i Kristiansand er å senke skuldrene, puste gjennom nesen og ha is i magen. Og konsentrere seg om det kommende valg i Søgne og Songdalen. Som selvsagt ikke kan vente til september neste år for implementering i 2028! Dette er jo et valg som er enkelt å gjennomføre. Man trenger kun to valgsedler. En for ja og en for nei. Og manntallet er kjent. Hvis staten garanterer for utgiftene kan dette enkelt gjennomføres i september/oktober inneværende år i tide til at partiene kan få levert valglister til fristens utløp 31. mars neste år. Her er altså nok tid hvis man vil. Spørsmålet er bare om man vil?
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
