Politikeren.com:
En manns lidelse er en annen manns glede – dette gjelder også tysk utenriks- og økonomisk politikk så vel som all andre politiske systemer og økonomier.
I det siste har prognosene for tysk økonomi blitt mørkere for hver dag. Middelklassen som ryggrad er truet av stigende renter og råvarepriser. Trafikklyskoalisjonen holder fast ved denne selvmordskursen, selv om ødeleggelsen av den tyske økonomien tydeligvis truer. Men det er vinnere når denne oppløsningsprosessen fortsetter – spesielt over Atlanterhavet. Hva ligger bak tysk politikks tilsynelatende selvmordsforløp?
Økonomisk situasjon og prognoser
De siste ukene har det kommet nye dårlige nyheter om den økonomiske situasjonen i Tyskland nesten hver dag. dr Martin Wansleben, daglig leder i Association of German Chambers of Industry and Commerce (DIHK), sa 20. juli 2022: «Vi blir alle rett og slett fattigere. Jeg skal male deg et bilde av Tyskland: Jeg ville ikke bli overrasket om vi endte opp med å bli 20 til 30 prosent fattigere» (1).
Handelsblatt hadde overskriften 29. august 2022:
“Tyskland sitter fast i en energiprisfelle – ‘I nøkkelbransjer vil selskaper stenge ned i hopetall’. Prisene på elektrisitet og gass er mange ganger dyrere enn i USA og Asia – og den store kostnadsøkningen er ennå ikke kommet. Tyske selskaper frykter avindustrialisering» (2).
Følgelig betaler den tyske industrien for øyeblikket en markedspris for naturgass som er åtte ganger høyere enn markedsprisen i USA, siterte avisen en ekspert på.
Det høres ikke bra ut for Tysklands konkurranseevne. Ledende økonomiske krefter advarte derfor mot avindustrialisering i Tyskland.
Situasjonen er spesielt bitter for små og mellomstore bedrifter, de klassiske mellomstore bedriftene, ryggraden i tysk økonomi. I 2019 jobbet bare rundt 3,5 prosent av alle ansatte i Tyskland i DAX-selskaper (3). Mellomstore bedrifter med inntil 500 ansatte sysselsetter derimot rundt 58 prosent av alle arbeidere (4).
29. august 2022 var overskriften på en artikkel i de tyske næringslivsnyhetene : “Insider: Tusenvis av mellomstore selskaper er truet av utryddelse.”
“De ekstreme prisøkningene på elektrisitet og råvarer setter mange mellomstore bedrifter i en akutt nødsituasjon, advarer en innsider. Det er stor bekymring for produksjonsstopp, situasjonen er ‘katastrofal’» (5).
På spørsmål om forretningsutsiktene for de neste seks månedene, viste en aktuell undersøkelse fra den tyske sammenslutningen av små og mellomstore bedrifter at 36 prosent av de mellomstore selskapene som ble spurt, beskrev situasjonen som “dårlig” og 10 prosent som “truende”. deres eksistens» (6). Det lover ikke godt.
Vinner
Ens sorg, en annens glede: Ikke alle bedrifter kan klage på den nåværende utviklingen. Eksempelvis økte salget hos det amerikanske energiselskapet ExxonMobil med 61 prosent til rundt 200 milliarder dollar i første halvår av 2022, og overskuddet etter skatt tredoblet seg til 23,3 milliarder dollar (7). Til sammenligning: Den tyske regjeringspakken for å dempe de økte energi- og råvareprisene – drivstoffrabatt, 9-eurobillett og så videre – beløp seg til gode 10 milliarder euro. I første halvår av 2022 genererte Gazprom et overskudd på 2,5 billioner rubler, tilsvarende rundt 41,6 milliarder euro, mer enn hele året før, selv om 2021 heller ikke var et dårlig år (8). De tyske og europeiske økonomiske sanksjonene ser ikke ut til å skade Russland og Amerika.
Hva ligger bak?
Etter min mening er det to hoveddrivere bak denne utviklingen. Først spiser de store de små. Makten til de store selskapene og milliardærene bak dem økes. Det er det de godt tilknyttede lobbyistene til de store selskapene gjør. For det andre: Den tyske økonomien, den fjerde sterkeste i verden (9), en svært uvelkommen konkurrent til USA, skal svekkes. For å gjøre dette må du treffe spesielt de tyske mellomstore selskapene, som utgjør nesten halvparten av de rundt 2700 «skjulte mesterne» på verdensbasis (10).
De store spiser de små
I sin bok publisert i juni 2020 spådde Klaus Schwab allerede at flertallet av små og mellomstore bedrifter ville gå til grunne, men ikke de store bedriftskjedene (11). Corona-nedstengingene gjorde akkurat det Schwab spådde: bedriftsoverskudd og formuen til milliardærene bak dem økte dramatisk, mens mange små og mellomstore bedrifter ble svekket. Hver dag med lockdown var en milliardgave til de store selskapene. Apropos Amazon: Lokale forhandlere ble tappet, så Amazons fortjeneste gikk gjennom taket (12).
Denne utviklingen – styrking av de store, svekkelse av de små – blir nå forsterket av renteøkningspolitikken til den amerikanske sentralbanken siden mai 2022 (13) og av industrilandenes sanksjonspolitikk mot Russland, spesielt i Europa.
Store selskapers kontantreserver har blitt dramatisk økt under nedstengningene (14). I følge mottoet «Cash is King» i kriser er de store aktørene godt forberedt på en kommende økonomisk nedtur. Ikke så mye middelklassen. Mange av dem vil sannsynligvis gå tom for luft, det vil si kontanter, i løpet av de kommende månedene. Ikke alle er triste over det.
Svekkelse av USAs konkurranse i Europa, spesielt Tyskland
USA har hatt et stort problem med overkapasitet i flere år. Produktiv kapasitet og masseproduksjon har økt uforholdsmessig raskere enn masseinntektene de siste fire tiårene. Årsaken til dette var den stadig økende skjevfordelingen (15). For fortsatt å kunne selge hele produksjonen ble masseetterspørselen opprettholdt gjennom stadig økende gjeld. Total amerikansk gjeld, privat og offentlig til sammen, utgjør i dag 359 prosent av BNP (16). Med andre ord, for hver dollar nasjonalprodukt i USA er det omtrent 3,6 dollar i gjeld. Denne gjelden kan aldri tilbakebetales i sin helhet. USA er ikke det eneste landet som har dette dobbelte problemet med overkapasitet og gjeld.
Global gjeld er for tiden høyere enn noen gang. I slutten av mars 2022 var de på vanskelige 305 billioner amerikanske dollar, Dette tilsvarer om lag 348 prosent av den globale økonomiske makten (17).
Gjeldsoverskuddet de siste 14 årene siden finanskrisen i 2008 var bare mulig fordi sentralbankene i industrilandene holdt rentene lavere enn noen gang før og trykket mer ferske penger enn noen gang før. Den monetære basen i USA har økt om lag elleve ganger siden 2008, og nidoblet i euroområdet (18). Bare gjennom denne pengetrykkingen fra sentralbankene og de ekstremt lave rentene har skyldnere, både private og offentlige, vært i stand til å bære rentebyrden av dette gjeldsfjellet.
Dagene med billige penger har imidlertid vært over siden mai 2022, da den amerikanske sentralbanken begynte å heve renten drastisk. Renteøkningene vil sannsynligvis føre til at mange tungt gjeldsatte små og mellomstore selskaper – zombie-selskaper – og enkelte stater mister pusten (19).
I tillegg kommer energi- og råvareprisøkningene som en ekstra belastning, som først og fremst vil skade europeiske selskaper og spesielt tyske selskaper som er spesielt avhengige av russisk gass. Ikke alle tyske mellomstore bedrifter vil sannsynligvis overleve dette dobbeltslaget. Så spørsmålet oppstår:
Hvorfor sender de tyske politikerne økonomien i ruiner med åpne øyne?
Oskar Lafontaine ga nylig et avslørende svar om dette som skrevet i en artikkel tidligere på politikeren:
«Tyskland er ikke et suverent land. (…) Tyskland opptrer som en vasal av USA i Ukraina-krigen. (…) De ledende politikerne i trafikklyset – Scholz, Baerbock, Habeck og Lindner – er lojale amerikanske vasaller.» De Grønne har «forvandlet seg til det verste krigspartiet i den tyske Forbundsdagen». Uttalelsene fra Annalena Baerbock om at vi bør «ødelegge Russland» må kalles fascistiske. (…) Tysk utenrikspolitikk skader vårt lands interesser og gir ikke noe bidrag til fred i Europa» (20).
Det er nettopp dette den tyske utenriksministeren bekreftet dagen etter offentliggjøringen av Oskar Lafontaines bemerkninger med hennes nå beryktede uttalelse «Det spiller ingen rolle hva mine tyske velgere mener»; sanksjonene som skader tysk økonomi og folk vil forbli på plass, selv om det skulle bli uro om vinteren. Fru Baerbock forventer selv at folk i Tyskland vil «gå ut i gatene og si at de ikke kan betale energiprisene sine» (21). Hun ønsker likevel å opprettholde sanksjonene for enhver pris.
Man kan stille spørsmålet: Hvis de ikke gjør politikk for de tyske borgerne, for hvem?
Denne typen vasalpolitikk i USAs tjeneste skader ikke bare den tyske økonomien og spesielt lavinntektsgruppene i deres land, som allerede har problemer med å få endene til å møtes, men setter også freden i alvorlig fare. Etter min mening gjør USA alt de kan for å forhindre en fredsavtale. Ja, mer: Fra USAs perspektiv ville en eskalering av Ukraina-krigen til en NATO-krig være en løsning på deres overkapasitet og gjeldsproblemer. Ettersom krigen sprer seg vestover, står USA overfor en sjanse til å ødelegge store produksjonskapasiteter i Sentral-Europa – på fremmed jord og derfor til fordel for USAs industrielle base.
Etter min mening har USA en egeninteresse i å eskalere denne krigen. 24. februar 2022 må champagnekorker ha dukket opp i noen bakrom i USA: Endelig krig! (22) Bare det jublende spranget i våpenlagrene fra 24. februar sier sitt (23).
I tillegg:
Fra et hegemonisk synspunkt ville ekte, dyp internasjonal forståelse og samarbeid mellom Russland og Tyskland være et mareritt for USA.
Det enorme russiske landet i en allianse med Sentral-Europa, den tekniske, intellektuelle, økonomiske kunnskapen, effektiviteten til Sentral-Europa kombinert med den enorme landmassen til Russland og dets mange mennesker – en slik allianse ville være en enorm maktpolitisk trussel for USAs hegemoniske interesser. Derfor har, så vidt jeg vet, i mer enn 100 år en sentral hjørnestein i angelsaksisk utenrikspolitikk vært å drive en kile mellom Russland og Tyskland, for å skape mistillit og fiendtlighet. Ukraina-konflikten gir USA en ny utmerket mulighet til å dele de to landene, de to folkene. Og det er akkurat det våre politikere gjør flittig, hvis beslutninger, som fru Baerbock selv sier forfriskende ærlig, ikke er i tjeneste for tyske velgere.
Det som virkelig er utrolig med all denne utviklingen er hvorfor, til tross for den katastrofale tyske politikken som er dypt skadelig for landet, er det ikke noe ramaskrik og hvorfor det ikke trekkes noen personlige konsekvenser.
Hva kan man gjøre?
Løsningen ville vært veldig enkel, nemlig akkurat det Oskar Lafontaine foreslår: «push for våpenhvile, presentasjon av en fredsplan og idriftsettelse av Nord Stream 2» (24). Jeg vil legge til: og trekke personlige konklusjoner. Med litt sunn fornuft er det eneste som gjenstår å følge Twitter-hashtaggen #BaerbockReturn. Men ikke bare Baerbock: Den beste løsningen ville være å løse opp trafikklysene og holde nyvalg.
Kilder og notater:
(1) https://www.nachdenkseiten.de/?p=86125
(2) https://www.handelsblatt.com/unternehmen/gas-und-strom-deutschland-steckt-in-einer-energiepreisfalle-in- schluesselindustrien- Werden-betriebe-linienweise-close/28622880.html
(3) Egne beregninger, tall fra https://www.wiwo.de/finanzen/boerse/beschaeftungsstand-der-top-unternehmen-dax-unternehmene-das-ende -der-jobmaschine/24876712.html og https://tradingeconomics.com/germany/ployed-persons
(4) https://www.bvmw.de/themen/mittelstand/zahlen-fakten
(5)https://deutsche-wirtschafts-nachrichten.de/521568/Insider-Tausenden-Mittelstaendlern-droht-das-Aus?utm_content=link_18&utm_medium=email&utm_campaign=dwn_telegramm&utm_source=mid1298&f_tid=b2546ecc569c9a3e2f9f10d1b258e706/29 .
_ _ _ /www.berliner-zeitung. de/wirtschaft-responsibilities/erste-firmen-stoppen-produktion-fuer-immer-ubstanti-der-industrie-threatening-li.262725
(7) https://corporate.exxonmobil.com/- /media/Global/Files/ investor-relations/quarterly-earnings/earnings-announcements/2022-earnings-announcements/2q-earnings-release.pdf
(8) https://www.tagesschau.de/wirtschaft/unternehmen/gazprom -profits-russia-101. html
(9)https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_GDP_(nominal) hentet 11. mars 2022
(10) https://www.bvmw.de/themen/mittelstand/zahlen-fakten
(11) Schwab, Klaus og Malleret, Thierry, COVID-19: The Great Reset, juni 2020, side 134
(12) https://www.nachdenkseiten.de/?p=72535&pdf=72535
(13) https://tradingeconomics.com/united-states/interest -rate
(14) The Economist , 9. desember 2020
(15) https://menschenrechtewirtschaft.de/wp-content/uploads/2020/07/Buch-Mephisto-30.4.20-mit-Bild-1.pdf pages 60ff
(16) Institute of International Finance (iif), Global Debt Monitor 18. mai 2022
(17) Ibid .
(18)https://tradingeconomics.com/united-states/central-bank-balance-sheet og https://tradingeconomics.com/euro-area/central-bank-balance-sheet
(19) https://www.epochtimes. de/meinung/gastkommentar/prof-kreiss-was-haben-waldbraende-mit-zombie-unternehmen-zu-tun-a3861092.html
(20) Berliner Zeitung fra 30.8.22: https://www.berliner-zeitung.de /politik-gesellschaft/oskar-lafontaine-deutschland-handelt-im-ukraine-krieg-als-vasall-der-usa-li.261471
(21) https://www.welt.de/politik/ausland/article240801361/Baerbock -regjeringen-står-på-siden-av-ukraina-uansett-hva-mine-tyske-velgere-tenker.html
(22)
( 23 ) aktien/ruestungsaktien/die-top-7-der-ruestungsaktien-2022-diese-Wertpapiere-profitieren-vom-neuen-wettruesten/
(24) https://www.berliner-zeitung.de/politik-gesellschaft/ oskar-lafontaine -tyskland-opptrer-i-ukraina-krigen-som-vasall-of-usa-li.261471
Christian Kreiss , født i 1962, er en Forbundsdagskandidat for Basis . Han studerte økonomi og tok doktorgraden i München om den store depresjonen fra 1929 til 1932. Etter å ha jobbet syv år som investeringsbankmann i ulike forretningsbanker, har han siden 2002 undervist i finans og økonomisk politikk ved Aalen-universitetet. Han er forfatter av flere bøker. Mer informasjon på www.menschenrechtewirtschaft.de .
Dette verket er lisensiert under en Creative Commons ( Attribution – NonCommercial – NoDerivatives 4.0 International )-lisens. Du kan distribuere og reprodusere den forutsatt at du overholder lisensvilkårene.
Er du fornøyd med innholdet som deles på politikeren kan du bidra til nettstedets utgifter med en liten donasjon via PayPal-kontoen. Alle donasjoner brukes utelukkende til å betale for domener, abonnementer, bilderettigheter og vedlikehold av nettsiden. Link til paypal.
https://www.paypal.me/politikeren
