Ingen avspenning og nedrustning. Nato går inn for videre opprustning og utvidelse av alliansen.

Tolv artilleribataljoner

Allerede før NATOs forsvarsministermøte hadde Ukrainas forsvarskontaktgruppe møttes i NATOs hovedkvarter i Brussel. Dette er en løst sammensveiset gruppe av NATO-land sammen med nære allierte for å koordinere og fremskynde leveringen av kamputstyr til Ukraina. 

Denne gruppen holdt sitt første møte 26. april på den amerikanske flybasen Ramstein.[1] Som formannen for USAs Joint Chiefs of Staff, Mark Milley, rapporterte onsdag, har Kiev allerede mottatt nok militært utstyr til å utstyre tolv artilleribataljoner. De ble levert 237 stridsvogner, 300 kampvogner for infanteri, 1600 eller så luftvernsystemer og 97 000 antitanksystemer, noe som betyr at Ukrainas militær har flere av disse enn det finnes stridsvogner i verden.[2] 

Milley pekte også på ytterligere planlagt våpeneksport. Tyskland, for eksempel, planlegger å tilby flere rakettsystemer med flere utskytinger og guidet MLRS-ammunisjon. Andre leveranser er under forberedelse. Den praktiske koordineringen av våpenleveranser til Ukraina vil bli utført av en spesialoppsatt celle som ligger i Patch Barracks i Stuttgart-Vaihingen, hvor det europeiske hovedkvarteret til det amerikanske militæret er basert. Militært personell fra 26 nasjoner er involvert i denne koordineringen, ifølge BBC.[3]

I henhold til NATOs standarder

Viktig er det faktum at Ukrainas våpenoppbygging ikke er begrenset til å støtte den nåværende krigen mot Russland. Dette ble bekreftet i går av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, etter NATOs forsvarsministers møte. Han beskrev planene om å støtte landet på lengre sikt, og refererte til en «omfattende bistandspakke.»[4] I følge Stoltenberg søker de vestlige landene å hjelpe Ukraina med overgangen fra sovjettiden til moderne NATO-utstyr. Spesielt er målet å «forbedre interoperabiliteten med NATO» og evnen til å føre krig ved siden av den vestlige militærpakten. Stoltenberg varslet også tiltak som ytterligere styrker Ukrainas sikkerhetsinstitusjoner. 

Å oppgradere de ukrainske væpnede styrkene til NATO-standarder og utstyre landet med tilsvarende kamputstyr er ensbetydende med en avståelse fra Ukrainas eventuelle nøytralitet, noe som alvorlig reduserer mulighetene for fredsforhandlinger. Dette vil tilsvare det faktum at Ukrainas forsvarsminister Oleksiy Reznikov deltok på middagen med sine NATO-kolleger i Brussel og at Ukrainas president Volodymyr Zelensky er invitert til NATOs toppmøte i Madrid i slutten av juni.

Fra Østersjøen til Svartehavet

Forsvarsministrene kom i utgangspunktet til enighet i går om modellen for å befeste NATOs østflanke. Først og fremst vil antallet av NATOs kampgrupper, stasjonert i Øst- og Sørøst-Europa, økes fra fire til åtte. De er basert i Estland, Latvia, Litauen og Polen, i Slovakia, Ungarn, Romania og i Bulgaria. Mens de til nå var av bataljonsstyrke, vil de bli oppgradert til styrken til kampbrigader, som tilsvarer mellom 3000 – 5000 i stedet for dagens 1000 soldater. Imidlertid vil ikke alle soldatene som er tildelt de respektive brigadene være permanent til stede ved deres baser i Øst- og Sørøst-Europa – bare halvparten av dem. De øvrige vil bli stasjonert på sine respektive hjemmebaser, med økt beredskapsstatus. Og for å sikre operativ kapasitet, våpen og ammunisjon vil bli lagret i enorme mengder på steder i det østlige og sørøstlige Europa («preposisjonert lager»), for å være umiddelbart tilgjengelig for troppene som flys i tilfelle krig. Det er rapportert at dette er modellen Bundeswehr har til hensikt å følge også i Lita

En tredel av en million soldater

Ifølge en rapport er det også planlagt en omfattende ny forsvarsplan for hele NATO-riket. I denne sammenhengen vil antallet tropper som antas å bli gjort potensielt tilgjengelig og rapportert til den øverste allierte øverstkommanderende i Europa (SACEUR) være seks ganger større enn dagens 40 000 – den nåværende størrelsen på NATOs responsstyrke (NRF) – til rundt 240.000. Dette gjelder kun landbaserte styrker og utelukkende styrker fra europeiske NATO-land og Canada.[6] I tillegg kommer de amerikanske enhetene; antallet amerikansk personell som for tiden er stasjonert i Europa er rapportert å være 100 000. Beredskapstiden vil bli redusert betraktelig – til ti dager for de første enhetene, 30 dager for forsterkninger og 50 dager for oppfølgingstropper.[7] Ifølge rapporter vil disse tiltakene være ferdigstilt om omtrent ett år.

Globalt NATO

Til slutt behandlet NATOs forsvarsministre i går også NATOs nye strategiske konsept, som pakten skal vedta på toppmøtet i Madrid i slutten av måneden. Som generalsekretær Stoltenberg bekreftet i går, vil den ikke bare angi NATOs nye kurs mot Russland, men også – «for første gang» som Stoltenberg bemerker – eksplisitt omhandle felleskursen mot Kina. Detaljer er ennå ikke kjent. Det som imidlertid allerede er kjent er at Japans statsminister Fumio Kishida, Sør-Koreas president Yoon Suk-yeol, Australias statsminister Anthony Albanese og New Zealands statsminister Jacinda Ardern vil delta på det toppmøtet. Dette er de fire landene – sammen med Singapore og Taiwan – som også deltar i den transatlantiske anti-Russland-kampanjen.