Hvis du forsvarer din rett til ikke å følge USAs regler: Press, boikott, trusler og utpressing.
derimot.no:
Pisk og gulrot: USAs press og utpressing for å bryte Latin-Amerikas bånd med Russland og Kina
I løpet av de siste to ukene har USAs utenriksdepartement satt i verk et ambisiøst utpressingsprogram mot land som ligger på den såkalte «vestlige halvkule», med sikte på å begrense deres handels- og samarbeidsbånd med Moskva og Beijing. Modellen som blir brukt i Latin-Amerika og Karibia tilbyr en bred meny av alternativer som spenner fra trusler og sanksjoner til tilbud om bedre betingelser for eksport, garantier for kontinuitet i pengeoverføringer eller for utvidet godkjenning av visum.
Den 7. april ble den russiske føderasjonen suspendert fra FNs Menneskerettsråd, som et resultat av Ukrainas påstander om krigsforbrytelser. Tiltaket ble utført uten undersøkelser eller etterforskning på stedet.
21. april ble det besluttet å suspendere Russland som permanent observatør i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS). I den første avstemningen godkjente Argentina suspensjonen, mens de i andre runde avstod fra å stemme. Mens disse to avstemningene fant sted, forsøkte USAs utenriksdepartement – uten hell – å utvise Moskva fra FNs Sikkerhetsråd.
Ingen konsensus om å utvise Russland fra G20 – bare tre land boikottet den russiske finansministeren
Forrige onsdag oppfordret finansminister Janet Yellen G20-finansministrene til å boikotte talen til Anton Siluanov, leder av det russiske finansdepartementet. Den argentinske representanten på møtet i Washington avviste boikotten og ble sittende på benken sammen med 16 andre tjenestemenn. De eneste tre representantene som forlot diskusjonen var Yellen selv og ministrene fra Canada og Storbritannia.
På pressekonferansen forsvarte Yellen den begrensede suksessen til den foreslåtte boikotten:
«Å ekskludere et land fra deltakelse krever virkelig et veldig høyt nivå av enighet i mange fora, inkludert G20, og på den sesjonen var det nivået av enighet ikke til stede.»
Offensiven med sanksjoner, boikotter og blokader er direkte knyttet til formålet om å svekke ethvert land som forsvarer sin suverenitet mot reglene pålagt av USA, og/eller som søker å artikulere alternative kommersielle blokker til den som er konfigurert av atlantisismen.
Det var den geopolitiske årsaken til at den nedarvede konflikten mellom de ukrainske og russiske nasjonalistiske sektorene ble stimulert: det var et forsøk på å forhindre danning av en kontinental, eurasiatisk geopolitisk akse som kunne være i stand til å forbinde Vest-Europa med Sørøst-Asia og plassere Moskva som et knutepunkt mellom begge kontinenter. Da krigen var et faktum – tidligere oppildnet – foreslo den høyeste myndigheten i det amerikanske finansdepartementet de neste trinnene:
«Inntektene fra salg av olje og gass er en viktig inntektskilde for Russland. Det ville være veldig nyttig å finne en måte å redusere den inntekten på.»
Washingtons offensiv er knyttet til de overraskende feilslåtte sanksjonene: til tross for at Russland ble skilt fra SWIFT-systemet og utenlandske reserver ble frosset, stabiliserte verdien av rubelen seg på verdier som ligner de som ble vist før den militære intervensjonen; russisk gass, olje og kull fortsetter å bli sendt til Vest-Europa, og sentralbanken fortsetter å øke sine internasjonale reserver. I løpet av den siste uken la den til 1700 millioner dollar, og nådde en sum av 611 100 millioner. Det er grunnen til at talskvinnen for Det hvite hus, Jen Psaki, den 13. april fremmet anmodningen om ekskludering av Vladimir Putin fra neste G20-toppmøte, som skal holdes mellom 15. og 16. november på Bali. For å øke presset holdt statsministeren sist tirsdag et møte med finansministeren i Republikken Indonesia, Sri Mulyani Indrawati , og forlangte at den russiske presidenten skulle fjernes fra listen over gjester ved novembermøtet.
Utenriksdepartementets angrep er først og fremst rettet mot Latin-Amerika og Karibien (LAC). I midten av april kontaktettjenestemenn nær Anthony Blinken den argentinske ambassadøren i Washington for å oppfordre ham til å stille spørsmål ved Putin i FNs Menneskerettskommisjon. Beslutningen om å godta forslaget om Russlands suspensjon fra nevnte institusjon ble tatt av Alberto Fernández, Gustavo Béliz og Santiago Cafiero etter insinuerte utpressingstrusler i forhold til kontinuitet i avtalene med Det internasjonale pengefondet, IMF.
Diplomatisk utpressing
Et lignende angrep har blitt observert i løpet av de siste to ukene mot den meksikanske regjeringen, av Washington mistenkeliggjort på grunn av sin nøytralitet angående den russiske militære intervensjonen. Biden-administrasjonens irritasjon over Andrés Manuel López Obrador (AMLO) ble uttrykt i sammenheng med nasjonaliseringen av litium – godkjent av parlamentet i løpet av den siste uken – og godkjenningen av loven om elektrisitetsindustri, godkjent av Høyesterett. En uke før disse kjennelsene advarte den tidligere sjefen for Barack Obamas utenriksdepartement og nåværende sjef for klimabyrået til Det hvite hus, John Kerry, om at den nye elektrisitetslovgivningen ville generere «forringelse av miljøet», og at anvendelsen ville resultere i en ekskludering av amerikanske selskaper som investerer i Mexico. AMLO rapporterte – etter sitt møte med Kerry – om at Washington hadde til hensikt å «sette inn en gruppe til å overvåke oss, for å observere [ debattene om elektrisitetsreguleringer ]. Ingen tillater det. Kanskje i andre tider, med underdanige regjeringer, underdanige, men det er nye tider nå.»
Skuffelsen over de nye elektrisitetsreglene kommer i tillegg til faren – slik US-amerikanske tjenestemenns ser det – for at meksikansk litium potensielt kan bli brukt av kinesiske selskaper. Nasjonaliseringen av mineralet ble godkjent sist tirsdag etter at den internasjonale prisen på stoffet det siste året økte med 400 %. Litium er en av kjernekomponentene i batteriene som trengs for å produsere elektriske kjøretøy. Bilselskapet Tesla – eid av megamillionær Elon Musk – fremstår som en av pådriverne for tvang og/eller diplomatisk press for å garantere nevnte forsyning og hindre disse ressursene i å bedre konkurranseevnen til biler produsert av Beijing.
Produksjonen av mineralet vil måtte øke med 500 % frem til 2050 for å kunne møte den produktive omstillingen som er tiltenkt bilindustrien. United States Geological Survey kvantifiserer naboens beholdning til 1,7 millioner tonn – 2,3% av verdens reserver. Først er Bolivia, med 21 millioner, og Argentina dukker opp på andreplass, med 19 millioner. 24. juli 2020 svarte Musk på en anklage om at han hadde deltatt i kuppet mot Evo Morales, fremmet og godkjent av USAs utenriksdepartement: «Vi vil styrte hvem vi vil.» Ifølge Kenneth Smith, en ambassadekontraktør, kan Washington og Ottawa gjøre innsigelser mot nasjonaliseringen av litium i Mexico siden den bryter med noen av avtalene som er oppnådd i T-MEC (frihandelsavtalen signert av Canada, Mexico og USA). Det underliggende problemet er frykten for at Kina kan få tilgang til en del av denne verdikjeden, eller kjøpe produktet direkte fra staten.
Krenkelsen er ikke bare mot Mexico eller Argentina. Det hvite hus har åpent fordømt nøytraliteten til BRICS (den økonomiske og politiske alliansen mellom Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) overfor den militære intervensjonen i Ukraina. Men sist tirsdag svarte Jair Bolsonaros økonomiminister, Paulo Guedes , USAs utenriksdepartement med en kunngjøring om at han ville foreslå for Argentina å slutte seg til den nye utviklingsbanken i BRICS-gruppen. Biden-administrasjonens angrep ble også kullkastet i Panama, hvor Antony Blinken og Alejandro Mayorkas, ministrene for utenriks og nasjonal sikkerhet, var til stede. Besøket forsøkte å fremme en form for restriksjon på skip som fraktet kinesiske eller russiske produkter gjennom kanalen, men deres forespørsler ble ikke innvilget. Honduras ble, til tross for motstand fra Xiomara Castro -regjeringen, tvunget inn på USA-linjen i Ukraina-spørsmålet på grunn av den økonomiske avhengigheten av pengeoverføringer fra slektninger bosatt i USA.
Venezuela er paradoksalt nok et av de landene som tjener mest på situasjonen. På grunn av suvereniteten som landet har hatt siden de ervervet den i 1999, mangler Biden utpressingsmekanismer (politiske, kommersielle eller militære) når han ber dem om å dumpe olje på det internasjonale markedet for å unngå den globale inflasjonsspiralen. Det samme ble forsøkt med Saudi-Arabia, et land som ble bedt om å øke oljeproduksjonen for å senke prisen og dermed undergrave Moskvas evne til å skaffe ressurser. Kongeriket nektet imidlertid å øke produksjonen.
For Cuba er situasjonen ambivalent. For første gang siden 2018 ble det holdt møter mellom amerikanske og cubanske tjenestemenn den 21. april for å fortsette migrasjonsavtalene som myndighetene i Washington de siste fire årene har brutt. Disse møtene, gitt av Biden-administrasjonen, søker å dekomprimere nivåene av konfrontasjon med Latin-Amerika og Karibia – mens de fortsetter å presse penger – for å omprioritere det Demokratenes tankesmier kaller den «eurasiatiske nødsituasjonen». Sanksjonene mot Putin ser imidlertid ut til å gjøre større skade på Russlands partnere enn på Moskva: I begynnelsen av februar forlot et frakteskip Russland med en last på 19 526 tonn hvete til Havanna. Den russiske ambassadøren i Havanna, Andréi Guskov, forklarte at forsinkelsen skyldtes at flere russiske banker hadde blitt koblet fra SWIFT-systemet, noe som hindret frakten i å bli betalt.
Et land som ikke ser ut til å ha denne typen problemer er Colombia, det eneste landet som følger Washingtons anbefalinger til punkt og prikke. Mens Iván Duque fortsetter uten å gi noen forklaring angående de daglige massakrene på sosiale ledere og bønder, slutter myndighetene seg automatisk til alle tiltakene og talene som Det hvite hus ber om. Torsdag fremhevet talskvinnen for utenriksdepartementet til Den russiske føderasjonen, María Sajárova , i en uttalelse at
«Vi tar til etterretning uttalelsene fra Colombias president om russisk-colombianske forhold. Vi beklager at han laget dem i ånden av den negative retorikken som ble pålagt andre land av USAs regjering.»
Angrepet mot Kina – fremmet av Washington – inkluderer gulrøtter og ønsker: regjeringene i Latin-Amerika og Karibia blir gjentatte ganger fortalt at de i fremtiden vil være i stand til å erstatte deler av forsyningskjedene, i dag kontrollert av Kina; de melder om et nytt relokasjonsstadium ( «nearshoring» ). Et grep som vil øke veksten på subkontinentet, hvis de er i stand til å tilby reduserte indre markeder og magre lønninger.
Modellensom Biden-administrasjonen har fremmet utgjør en permanent fragmentering av verdensøkonomien, med to alternative kretser for handel og internasjonalt samarbeid basert på geopolitiske blokker. For å nå dette målet må den strebe etter å kutte solide bånd og forhindre – samtidig – at Eurasia klarer å unnslippe pålagt apartheid.
Romanforfatteren Henry Miller uttrykte, kort tid før sin død, en tvil som bekymrer internasjonale analytikere sterkt: «Det eneste jeg tviler på, er om USA vil ende verden, eller om verden kommer til å gjøre ende på USA».
*
Global Research, 8. mai 2022
United World International 6. mai 2022
Oversatt av Monica Sortland
Prof. Jorge Elbaum er professor ved universitetet i Buenos Aires. Denne artikkelen ble tidligere publisert på spansk på Diario y Radio de Universidad de Chile.
Utvalgt bilde er fra UWI
Den opprinnelige kilden til denne artikkelen er United World International
Forsidebilde: Afif Kusuma
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.
Post Views: 14