Hippocrates.no: Det er nå snart 4 år siden farmakolog Paul Talalay, M.D., gikk bort, 95 år gammel. 27 år tidligere ledet han studien ved det anerkjente Johns Hopkins sykehuset i USA, som skulle introdusere oss for verdens kraftigste antioksidant, sulforafan. Paul var en av de mest betydningsfulle forskerene i Johns Hopkins historie, og hans veiledning, vitenskapelige oppdagelser og lederskap har for alltid endret det medinske feltet, sa Philip A. Cole. M.D., Ph.D., tidligere direktør ved Department og Pharmacology and Molecular Sciences ved Johns Hopkins, og nåværende professor i medisinsk og biologisk kjemi og molekylær farmakologi ved Harvard Medical School. Talalay’s forskning på de kreftbeskyttende egenskapene til et stoff i brokkolispirer lanserte det stadig voksende forskningfeltet han kalte «chemoprotection». Dette feltet, som startet med sulforafan ved Johns Hopkins, omhandler metoder for å beskytte kroppen mot bivirkningene av cellegift i kreftbehandling. Det er avgiftningseffekten i leveren på såkalte fase 2 enzymer som har gjort sulforafan til en detox superstjerne. Som leder av John’s Hopkins’ Laboratory for Molecular Pharmacology (I dag kjent som the Lewis B. and Dorothy Cullman Chemoprotection Center) publiserte han og hans kolleger en studie i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences som beskrev de beskyttende biokjemiske mekanismene til sulforafan, et stoff som finnes i brokkoli og andre korsblomster. 
“My greatest fear is that on my tombstone, they’ll say, ‘He made broccoli famous,‘” sier han. Glukosinolatene i disse plantene forvandles til isothiocyanater, som sulforafan, ved kontakt med et enzym som heter myrosinase. Det er disse isothiocyanatene, som Talalay’s studier beskriver, hindrer utviklingen av kreftceller. Funnene hans fikk bred publisitet i nyhetsmedia, og selv om helseverdien av frukt og grønnsaker var et veletablert faktum, valgte Talalay å vie hele sin karriere til studien av dette mirakuløse næringsstoffet. Intuisjonen hans viste seg å være god, for bare to år senere, i 1994 ble mekanismen bak sulforafan’s virkning på leveren identifisert. Nrf2, kjent som immunforsvaret hovedbryter, har siden den gang vært tema for nærmere 6000 vitenskapelige studier som indirekte dokumenterer sulforafans helsefordeler på cellenivå. New York Times markerte funnet på sine forsider den 15. mars 1992 med tittelen «Potent chemical to fight cancer found in broccoli». Mange naturlige og syntetiske stoffer har blitt funnet som stimulerer disse beskyttende enzymene, men det nylig oppdagede stoffet i brokkoli er den langt kraftigste aktivatoren, skrev journalist Natalie Angier. 
Stoffet sulforafan kan være hovedårasaken til at mennesker som spiser mye brokkoli, kinakål og lignende grønnsaker har en betydelig redusert risiko for å utvikle kreft sammenlignet med dem som unngår disse matvarene, fortsetter hun. Dr. Talalay selv, som har studert anti-karsinogene stoffer i over 20 år, kommenterte funnet med «We’re very excited about this, and we don’t excite easily.» En av hans fagfeller, Dr. Lee Wattenberg, forsker ved University of Minnesota in Minneapolis og en pioneer innen feltet anti-kreft stoffer i mat, vedgikk at «This is a very good study, and they are to be congratulated for it». Han poengterte videre at studien retter lys mot den viktige betydningen av å finne ut hva vi egentlig spiser, og å finne de stoffene som kan beskytte oss mot karsinogener og andre giftstoffer. Wattenberg understreket at brokkoli ikke er noen god kilde til sulforafan, siden kroppen ikke klarer å fordøye de enorme mengdene som skal til for å nå en effektiv dose. Selv om det er brokkolifrø som brukes i forskningen, blir sulforafanmengden tynnet ut flere hundre ganger i den fullvokste grønnsaken. Dette gjør det vanskelig for folk flest å få i seg tilstrekkelig sulforafan til å oppnå de beskyttende egenskapene Talalay oppdaget. 
Sulforafanprodukter er vanligvis laget på ekstrakter fra pressede brokkolifrø. Bakdelen ved denne metoden er lav holdbarhet og dårlig biotilgjengelighet. Andre produkter inneholder gjerne forstadiet til sulforafan, glukorafanin, men mangler enzymet myrosinase, og dermed er man like langt. Det er bare et fåtall av oss som har nok av de spesielle bakteriene som danner myrosinase i tarmen. Forskning har vist at dette enzymet er helt nødvendig for å nyttegjøre potensialet av glukosinolatene. Dessverre har vi mennesker en svært begrenset egenproduksjon av enzymet, som, avhengig av bakterieflora, varierer mellom 1 og 40%. Myrosinase finnes blant annet i reddikspirer, sennepsfrø og tomater. SulforaPlus har løst dette problemet ved å frysetørke de mest glukorafaninrike frøene, sammen med myrosinase fra reddikspirer. Fordi spirene er tørket vil ikke enzymet aktivere glukorafaninet før det kommer i kontakt med vann i kroppen. Aktiviteten til sulforafan varer ellers bare i ca en halvtime utenfor kroppen etter at det er aktivert. Ved å aktivere sulforafanet når du spiser det, er du garantert en effektiv dose, selv om du muligens mangler de riktige bakteriene. Dette, sammen med labkontrollerte nivåer av sulforafan i hver eneste batch, gjør SulforaPlus til et av svært få produkter på verdensmarkedet både med vitenskapelig dokumentert innhold og virkning. Som en fullpotent og veldokumentert immunaktivator, har SulforaPlus en selvfølgelig plass i medisinskapet. 
Spar 100 kroner per måned ved å bruke rabattkoden «hippocrates» når du tegner abonnement i nettbutikken.
