Hippocrates.no:
Flere seriøse studier viser at munnbind ikke gir noen signifikant beskyttelse mot virussmitte. Derimot kan det medføre redusert immunitet.
Er det forskjell på munnbind?
Munnbind deles hovedsakelig opp i tre klasser:
- Medisinske munnbind (også kjent som operasjonsmunnbind)
- Tøymunnbind (omfatter alle som ikke er medisinske)
- N-95 respirator-masker (med ventil)
Her i Norge har myndighetene anbefalt at befolkningen bruker medisinske munnbind eller tøymunnbind, og ikke N95-respiratormasker.
Sistnevnte regnes for å gi best beskyttelse, men også her er det store variasjoner på markedet. En kinesisk kopi av N-95 masken kalt KN95 ble godkjent av FDA i april, men har senere vist seg å ikke filtrere godt nok.
Den 14. august anbefaler FHI munnbind på sine nettsider:
I enkelte situasjoner der det er umulig å holde 1 meter avstand til andre, anbefales munnbind som et tilleggstiltak for å hindre smitte fra personer med covid-19 uten symptomer når det er økende smittespredning.
Det hevdes videre at bruk av munnbind kan redusere risiko for smitte.
Medinske munnbind legitimeres ofte ved at de beskytter operasjonspasienter fra dråpesmitte via åpne sår. Det er likevel ikke sikkert at denne hypotesen stemmer. I en metastudie publisert i 2015 i Journal of the Royal Society of Medicine avdekket forfatterene mye utdatert kunnskap og uklare metoder, og konkluderte med at totalt sett mangler vi solide indikasjoner til å støtte påstanden om at medisinske munnbind hverken beskytter pasienten eller kirurgen fra infeksjonssmitte.
I 2010 deltok 827 operasjonspasienter i en studie for å undersøke om infeksjonsraten i operasjonssår økte når uskrubbet operasjonspersonell droppet operasjonsmunnbindet. Konklusjonen?
“Surgical site infection rates did not increase when non-scrubbed operating room personnel did not wear a face mask.”
FHI hevder 18. august på sine nettsider at munnbind beskytter samfunnet 40% mot covid-19, uten å begrunne denne beregningen med forskning.
For effekten av ikke-medisinske munnbind brukt i samfunnet mangler vi god dokumentasjon, og det er sannsynligvis betydelig variasjon i effekt mellom ulike produkter, forklarer overlege Didrik Frimann Vestrheim ved Folkehelseinstituttet. Han sier videre at kun medisinske munnbind type II eller IIR bør anbefales hvis hensikten er å beskytte brukere i risikogrupper.
I sitt forskningsmemo om ansiktsmasker bør anbefales, skriver FHI:
“In situations where the incidence of Covid-19 is low and controlled, we do not recommend the use of facemasks by individuals without respiratory symptoms in the community who are not in close contact with people who are known or assumed to be infected.
In situations where the incidence is high, increasing or the spread is uncontrolled, either locally, regionally or nationally, use of facemasks should be considered even though study results of the protective effect vary greatly and the certainty of the evidence is low.”
FHI gir altså sin støtte til myndighetenes maskepåbud på tross av at den beskyttende effekten er svært varierende og usikker.
Om insidensen virkelig er så høy som det hevdes har blitt kritisert av både New York Times for at RTPCR-testingen har gitt 9 av 10 falske positive svar, og Corman-Drosten et al.’s reviewrapport av RTPCR-testen som avdekker “10 major scientific flaws at the molecular and methodological level“.
Insidens er en målestokk på sykdomsrisiko, og nesten ingen av de “smittede” har symptomer på alvorlig luftveisinfeksjon. FHI vedkjenner også at RTPCR-testen viser opptil 14 av 15 falske positive svar gitt dagens smittesituasjon i Norge.
På tross av at lege Joakim Øverbø ved Folkehelseinstituttet anbefaler dobbeltesting for å verifisere diagnosen, er dette ikke vanlig praksis i dag.
Den 18. november publiserte Bundgaard et al. en studie på effekten av å innføre påbud av medisinske munnbind. Konklusjonen?
Munnbind reduserte ikke infeksjonsraten av betydelig grad.
WHO’s veiledende memo fra 5. juni sier at det er ingen direkte beviser som tyder på at universell maskebruk blant friske mennesker er en effektiv intervensjon mot lungesykdommer.
Selv om masker ikke hindrer spredning av virusinfeksjoner, anbefaler WHO likevel at alle bruker maske, siden det gir fordeler som:
– redusert stigmatisering av COVID-19 pleiepersonell i ikke-kliniske settinger
– det får folk til å føle at de hjelper til!
– som en påminnelse om lydighet overfor andre tiltak
– økonomiske fordeler for personer som kan sy egne masker
Den første store RCT-studien på tøymunnbind ble gjort i 2015 hvor 1607 sykehusarbeidere deltok. Det mest oppsiktsvekkende ved denne studien var ikke at tøymasker bare filtrerer 3% av viruspartikler, men at kontrollgruppen (uten masker) hadde lavere forekomst av influensalignende sykdom, sammenlignet med tøymaskegruppen. I konklusjonen advares det mot bruk av tøymunnbind, spesielt for helsearbeidere. En mye høyere infeksjonsrate blant tøymunnbindgruppen kan tolkes som skade forårsaket av tøymunnbind, skriver forfatterene av studien.
Denne studien fra 2008 viser redusert oksygenmetning og forhøyet puls blant kirurger ved bruk av operasjonsmunnbind. Selv en svakt redusert oksygenmetning i den arterielle pulsen kan gi store endringer for partialtrykket av oksygen i blodet. Konsekvensene av oksygenmangel på cellenivå kan være redusert stoffskifte og immunitet.
En smittesannsynlighet for luftbårne infeksjonssykdommer på tannlegekontor ble anslått via matematisk modellering. Smittesannsynligheten ble modellert for meslingvirus, influensavirus og coronavirus per en modifisert utgave av Wells-Riley lignelsen.
Denne lignelsen inkluderte innendørs luftkvalitet ved å bruke CO2 som en proxy, og la til respirasjonsbeskyttelsesraten fra operasjonsmunnbind og N95-respiratorer.
Sensitivitetsanalysen viste at smittesannsynligheten er sterkest påvirket av innendørs luftkvalitet, etterfulgt av pasientens infeksjonsgrad, og minst av alt av respiratorisk beskyttelse fra medisinsk maskebruk.
Forfatterene av studien konkluderer med at forbedret luftkvalitet ved ventilasjon, som reduserer CO2, er den viktigste faktoren som enten vil sterkt øke eller redusere smittsomheten av et patogen.
Sol og frisk luft hadde også best effekt på pasientene under spanskesyken.
Dette stemmer godt overens med Antoine BeChamp’s terrengteori om sykdom, som sier at miljøet (luftkvaliteten eller CO2-nivået) avgjør om patogener har vekstvilkår eller ikke. Louis Pasteur’s store tabbe var å fokusere utelukkende på mikroben uten å ta hensyn til at det er miljøet som velger mikroben, og ikke motsatt. Du finner f.eks. aldri muggsopp i sol og frisk bris, eller probiotiske bakterier i et giftig miljø.
Denne studien av helsearbeidere i Singapore viste at maskebruk forverret de novo hodesmerter blant de fleste av deltakerene i studien.
Dette kan skyldes redusert metabolisme som følge av oksygenmangel eller oral auto-intoksikasjon fra bakterievekst på innsiden av masken. Trolig er det en kombinasjon av disse faktorene, sammen med høyt arbeidspress.
“Mask mouth” – Dugnadsånden
“Vi ser inflammasjon i folks tannkjøtt som har vært sunne i alle år, og hull blant folk som aldri har hatt hull i hele sitt liv,” sier Dr. Rob Romondi, tannlege og grunnlegger av One Manhattan Dental
Omtrent halvparten av tannlegepasientene våre er rammet av dette, så vi bestemte oss for å kalle det “mask mouth” – etter “meth mouth”.
“Folk begynner å puste gjennom munnen i stedet for gjennom nesen når de bruker maske,” sier Dr. Marc Sclafani. “Munnpusting skaper tørr munn, som fører til redusert spytt – og det er spyttet som beskjemper skadelige bakterier og renser tennene dine.”
Han forteller også at folk drikker mindre vann når de har på maske, noe som forverrer tilstanden i munnen.
“Folk kommer inn til oss og sier “Wow, ånden min stinker, jeg trenger en rens.” Men når du lukter den dårlige ånden, har du enten allerede inflammasjon i tannkjøttet eller enorme mengder bakterier på tungen din på grunn av tørr munn,” sier Sclafani, som anbefaler folk å puste gjennom nesen.
“If facemasks are the new normal, our health is the new luxury”, skriver Dr. Stacey Alston, D.D.S.
Er munnbind etisk forsvarlig?
Som en konsekvens av mangel på vitenskapelig legitimering av maskepåbud, kan vi sies å delta i et medisinsk eksperiment, og dermed gjelder Nürnberg Koden’s regler for frivillig deltakelse, som Norge har forpliktet seg til å følge.
The voluntary consent of the human subject is absolutely essential. This means that the person involved should have legal capacity to give consent; should be so situated as to be able to exercise free power of choice, without the intervention of any element of force, fraud, deceit, duress, overreaching, or other ulterior form of constraint or coercion; and should have sufficient knowledge and comprehension of the elements of the subject matter involved as to enable him to make an understanding and enlightened decision.
The experiment should be such as to yield fruitful results for the good of
society, unprocurable by other methods or means of study, and not random
and unnecessary in nature.
The experiment should be so designed and based on the results of animal
experimentation and a knowledge of the natural history of the disease or other problem under study that the anticipated results justify the performance of the experiment.
Sosial terror – janteloven i høygir
Flere har den senere tid blitt utsatt for trusler, vold, utfrysning og karakterdrap på bakgrunn av personlige valg knyttet til smittevern.
Dette er synd, for de største faktorene som avgjør sykdomsrisiko er fremdeles de samme som disponerer for andre livsstilssykdommer.
Nettkurs
