hippocrates.no: Insulinresistens – den skjulte pandemien

hippocrates.no

Hippocrates.no:

Insulinresistens er forstadiet til alvorlige livsstilssykdommer som diabetes, hjertesykdom og fedme, og rammer omtrent halvparten av alle nordmenn. Det kan i verste fall være dødelig dersom det pågår for lenge. I 2017 ble det i Sverige oppdaget et unikt næringsstoff med potensiale til å reversere tilstanden.

Kronisk utmattelse og sultfølelse, vektøkning, høyt blodtrykk, hyppig vannlating, hudtagger, forhøyet blodsukker og kompromittert immunfunksjon er noen av symptomene på insulinresistens.

Professor Anders Rosengren ved Univesitetet i Gøteborg ledet i 2017 en studie på jakt etter et stoff som kunne reversere insulinresistens blant type 2 diabetikere. Over 3800 ulike stoffer ble analysert for sitt virkningspotensiale og genetiske data, og vinneren ble antioksidanten sulforafan, som finnes i brokkolispirer.

Prof. Anders Rosengren ved Göteborgs universitet oppdaget sulforafans effekt på insulinresistens i 2017

Hos personer med insulinresistens har cellene for lite glukose, og dette stimulerer leveren til å øke glukoseproduksjonen, kalt glukoneogenese. Resultatet er et kronisk forhøyet blodsukker, hyperglykemi, som bidrar til økt inflammasjon og en rekke alvorlige livsstilssykdommer som diabetes, kreft og hjerte-/karsykdommer.

Å gjenopprette cellenes normale insulinfølsomhet er helt kritisk for å hindre at tilstanden utvikler seg i en mer negativ retning. Før 2017 visste man ikke om noe stoff som kunne øke cellenes insulinfølsomhet uten bivirkninger, helt til Rosengren’s studie på sulforafan.

Kronisk lavgradig inflammasjon og forhøyet glukoseproduksjon i leveren er en veletablert indikasjon på insulinresistens.
Studien fra 2017 viste at sulforafan hindret glukoseproduksjon i leveren ved aktivering av immunfaktoren NRF2, som også er kjent for sin potente avgiftende og betennelsesdempende virkning.

I tillegg ble glukoseintoleransen redusert, noe som ga en økt insulinsensitivitet.
Sulforafan reduserte fastende blodsukker med ca 10%, og reduserte samtidig den langsiktige blodsukkermarkøren glykert hemoglobin A (HbA1c) som er forhøyet blant overvektige og personer med dysregulert type 2 diabetes. Sulforafan har i andre studier vist seg å beskytte mot diabeteskomplikasjoner som nevropati, nyresvikt og aterosklerose, på grunn av sine kraftige antioksidant effekter.

En annen studie fra 2018 som sammenlignet sulforafan og diabetesmedisinen Actos, fant at sulforafan forbedret insulinfølsomheten, økte responsiviteten i blodåreveggene (HRV) og HDL-nivåene i blodet. Sulforafan virket beskyttende på leveren og blodårene, og kan dermed være til god hjelp i forebygging av livsstilssykdommer. Forfatterene konkluderte med at sulforafan kan ha en like god virkning som Actos, med ekstra inflammasjonsdempende og kolesterolforbedrende egenskaper.

En studie fra 2021 viste at sulforafan hindrer vektøkning fra en høyfett diett, og reduserte størrelsen av fettcellene. Sulforafan reduserte uttrykket av gener assosiert med fettøkning, og gjorde hvitt fettvev om til brunt fettvev. Økt dannelse av brunt fettvev er også en av de omtalte helsefordelene ved kuldeksponering, som omtalt av pioneeren Wim Hof. 

Wim Hof, også kjent som The Ice Man, viste at hans metode for kuldeeksponering øker dannelsen av brunt fettvev.

Det brune fettvevet har en mye høyere forbrenning, fordi det har flere mitokondrier som er frikoblede, noe som gjør at de produserer varme i stedet for ATP. Omdanning fra hvitt til brunt fettvev kan også skje ved muskelarbeid via hormonet irisin, og knyttes til økt autofagi funksjon og redusert inflammasjon.

Studien konkluderte med at sulforafan har stort potensiale i kampen mot overvekt, ved å omdanne hvitt til brunt fettvev, og dermed øke forbrenningen. Flere mitokondrier øker fettforbrenningen og motvirker vektøkning og insulinresistens.

En annen studie fra 2018 viste at sulforafan ga betydelig redusert insulinresistens, bedre autofagifunksjon og økt glukosetoleranse, ved oppregulering av autofagibanene GLUT4 og PDK-1.

Fettlever, som kan være en konsekvens av langvarig insulinresistens, ble i en studie fra 2022 knyttet til autofagi dysfunksjon, noe sulforafan i mange studier har vist seg å reversere.

Sulforafans effekt på leverens avgiftningsenzymer var hovedårsaken til at dette stoffet ble gjort kjent som følge av Paul Talalay’s banebrytende forskning ved det prestisjetunge Johns Hopkins i 1992.

En studie fra 2021 bekreftet nok en gang disse funnene, og viste at sulforafan hindret fettøkning og insulinresistens, og normaliserte sukker- og fettforbrenningen. Sulforafan kan dermed være en viktig støttespiller i kampen mot livsstilssykdommer.

Kommentarer

Les artikkelen direkte på Hippocrates