Hemmelig ansiktsgjenkjenning: Texas vil saksøke Meta til konkurs
Texas saksøker Meta for milliarder av dollar, med påstand om at Meta brøt Texas-loven om automatisk ansiktsgjenkjenning. Anklagene er mot Facebook, som automatisk har biometrisk screenet opplastede av bilder og video i over et tiår, og Instagram.
Facebook introduserte automatisk ansiktsgjenkjenning i 2010; det var ikke før høsten 2021 at Meta begynte å slette Facebooks ansiktsgjenkjenningsprofiler. Et oppgjør på USD 650 millioner gikk foran dette: På grunn av ansiktsgjenkjenning vil Meta betale USD 350 til hver Illinois-bruker. Ikke bare det, men Meta sies også å dele biometriske data med tredjeparter.
Hva anklagen om å ha vist alle Instagram-bilder i hemmelighet er basert på, framgår ikke av søksmålet fra Texas Attorney General, som ble publisert på Valentinsdagen.
Meta benekter påstandene i søksmålet: “Disse påstandene er ubegrunnede, og vi vil forsvare oss kraftig,” sier selskapet til pressen. Saken kalles ‘The State of Texas v. Meta Platforms’ og er til behandling i Harris County District Court under sak nr. 22-0121.
Texas statsadvokat Ken Paxton, en republikaner, baserer søksmålet sitt på to amerikanske delstatslover: en lov om forbrukerbeskyttelse som forbyr spesifikke villedende påstander og en lov som forbyr innsamling av biometriske data uten forutgående informasjon og effektivt samtykke fra berørte individer.
Lovlig innsamlede biometriske data kan ikke avsløres og må slettes umiddelbart. Men innbyggere har ikke lov til å reise søksmål i henhold til biometriloven; bare riksadvokaten kan gjøre det. Og det er det Paxton gjør nå.
Facebook har biometrisk analysert alle opplastede ansiktsbilder i over et tiår uten å informere Texas-brukere på forhånd og uten å ha innhentet effektivt samtykke: «Facebooks allestedsnærværende imperium ble bygget på bedrag, løgner og frekk mishandling av texanernes personvernrettigheter – alt for Facebooks økonomiske vinning”.
I følge søksmålet slettet Facebook ikke bare de biometriske dataene de innhentet, selv om de var pålagt å gjøre det ved lov, men videreformidlet de også ulovlig til tredjeparter uten å avsløre eøøer fortelle brukere om det.
Dette rammer også mange mennesker som bevisst ikke bruker Facebook-tjenester.
I motsetning til Facebook, lover bedriftens søster Instagram å ikke utsette opplastede bilder for automatisk ansiktsgjenkjenning.
I tillegg til Meta har Clearview AI også laget en database med milliarder av biometriske profiler fra ansiktsbilder tatt fra Internett. I motsetning til Meta, gjør Clearview ikke noe for å trekke seg tilbake fra å selge disse dataene.
Tusenvis av amerikanske offentlige etater sies å være kunder. Det er ikke kjent om Paxton også ønsker å saksøke Clearview AI.
Last ned uttalelsen ‘The State of Texas v. Meta Platforms’ her.
