Professor i folkehelse Allyson Pollock drøfter fallgruvene ved masse-PCR-testing:Mass Testing: Expensive, Chaotic, and Wasteful (utdrag).
Kaoset med testing har blitt godt beskrevet av UK Public Accounts Committee, som uttalte i oktober 2021 at politikken «ikke hadde oppnådd hovedmålet sitt» om å forhindre overføring og var «rotete, overdrevet og iøynefallende dyrt». Tiår med nøye folkehelseevaluering og gransking av bevis før lansering av tester og screeningprogrammer har blitt kastet til side i kampen om å levere og rulle ut tester og tester. Men mens mye oppmerksomhet har fokusert på laterale strømningstester, asymptomatisk testing og test og sporing, er PCR-testing et område som har blitt relativt ignorert. PCR-tester brukes til å bekrefte enten en klinisk diagnose av Covid eller, inntil nylig, en positiv infeksjon etter mottak av en positiv lateral flow-test brukt i asymptomatisk massetesting.
Selv om PCR-tester brukes som gullstandard for infeksjon, er de ikke tester på smitte eller infeksjon ved at de ikke oppdager hele det levende viruset. Dette kan bare fastslås gjennom virale kulturstudier som er dyre og tidkrevende. I stedet bruker PCR-testen primere som retter seg mot genfragmenter av SARS-CoV-2-viruset. Noen PCR-tester kan målrette mot en eller flere gensekvenser i virusfragmentet. Under en PCR-test blir en liten mengde av dette genetiske materialet i en prøve kopiert flere ganger i en prosess kjent som amplifikasjon. Jo høyere syklusterskel – med andre ord, jo flere ganger en prøve amplifisert – jo mer sannsynlig er det å oppdage spormengder av viral genomsekvens. Disse spormengdene kan enten være fra levende overførbart virus eller fra RNA-fragmenter fra tidligere infeksjon, som kan henge igjen i kroppen og kan gi en positiv test så lenge som 90 dager etter infeksjon.
Siden introduksjonen av massetesting har PCR blitt brukt som bekreftende test for mange millioner mennesker som tester positivt med en LFT-test. Denne analysen av over 300 FOI-forespørsler om PCR-testing gir ubehagelig lesing. Den avslører mangelen på validering og standardisering av det enorme antallet PCR-tester som er i bruk i Storbritannia – opptil 80 til 85 med DHSC som har godkjent 32 tester basert på forskrifter. Den viser også den enorme variasjonen i syklusterskler, med noen tester som er så høye som 45 og noen svar sier at det ikke var noen «spesifikk» eller «standard» syklusterskel. I mellomtiden har EU anbefalt gjentatt PCR-testing på grunn av risikoen for falske positive dersom en Ct-verdi over 36 brukes.
Tilbake i mai 2020, da massetesting ble lansert, publiserte BMJ et viktig og mye oversett brev fra forskere ved Public Health Wales Microbiology Department som trakk oppmerksomheten til hvordan forskjellige PCR-tester ville generere forskjellige resultater avhengig av antall gener det var, målretting og ulike Ct-verdier. Dette brevet advarte spesifikt om risikoen for å generere falske positiver når prevalensen var lav, samt risikoen for å oppdage virale fragmenter i stedet for faktiske positive tilfeller. Forfatterne fortsatte med å beskrive uheldige virkninger av disse resultatene:
Les også: Did flawed PCR tests convince us Covid was worse than it really was? Britain’s entire response was based on results
Kommentar:
Hele koronaskandalen har bygd på det premisset at PCR-testen ville gi et entydig svar på om man var sjuk eller smittet. Men det har den nok ikke vært. Den katastrofale lockdown-politikken, som har tatt utallige menneskeliv og påført verden økonomiske skader og helseskader som vil merles en generasjon framover, har bygd på kvikkleire.
