Grønt skifte, karbonskatt og høye energipriser: Dreper industrien i Europa.
Europas aluminiumsindustri på sotteseng
Av Jan Herdal
De siste 20 år er produksjonen av aluminium i Europa redusert med en tredel, mens verdensproduksjonen nesten er tredoblet. Nå går mye av gjenværende produksjon på sparebluss, og den kommer neppe til å overleve det grønne skiftet og dagens energipriser særlig lenge.
Deler av Europas største aluminiumsmelteverk i franske Dunkerque har stått stille i flere uker. Årsaken er vinterens strømsjokk, ifølge FAZ (Frankfurter Allgemeine Zeitung). Noen bedring er ikke i sikte. Situasjonen er alvorlig. Ledelsen håper på lavere strømpris i april.
Myndighetene har senket energiskatten, og Frankrikes to siste aluminiumsverk får dessuten støtte gjennom spesialordningen Arenh, som halverer strømprisen. Regningen går til det statlige energiselskapet EDF, som må kjøpe strøm til markedspris. EDF er nedsyltet i gjeld fra før.
Det går ikke mye bedre andre steder i Europa. Alcoa i Spania og Alro i Romania har redusert produksjonen. Aldel i Nederland sto nylig foran sin tredje insolvens på 10 år. Fabrikken ble reddet med et nødskrik i desember, men en tredel av de ansatte må gå.
Aldel, største arbeidsplass i det nordøstlige Nederland, ble etablert på grunnlag av billig gass fra det i sin tid enorme gassfeltet Groeningen, som har vært i fall lenge. Det er gass igjen, men produksjonen fra feltet fases ut politisk, da uttappingen skal ha medført jordskjelv i området.
Ifølge FAZ er produksjonen i de tyske Trimet-smelteverkene redusert med 30 prosent. Bestillinger fra nye kunder må avvises. Man forsøker å hangle seg gjennom krisa. Strømkostnaden har økt til 60-70 prosent av sluttprisen på aluminium.
De tyske bransjefolkene legger ikke skjul på at konkurransen kommer fra Kina og andre land som har tilgang til rimelig kullkraft, uten karbonskatt. Men de er også bekymret for subsidiene i Frankrike, og mener at tysk industri trenger det samme.
Dermed kan grunnlaget for et subsidiekappløp være lagt. Det er ikke holdbart i lengden. Kraftkrevende industri forutsetter rimelig kraft, framstilt av effektive kraftverk. Alt annet er dømt til å mislykkes i en internasjonal konkurransesituasjon.
Kraftkrevende industri er spesielt utsatt, men all produksjon rammes av EUs katastrofale energipolitikk, for ikke å snakke om husholdningene. Situasjonen er dyster, og framtida skremmende, for det er ingen tegn til at makteliten vil endre kurs.
Det er i ferd med å gå riktig ille i Europa nå. Men politikerne regner vel med å klare seg.
55 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 56 ganger.
Post Views: 119