Forskere og eksperter stiller Spørsmålstegn om mRNA-vaksinen

14 måneder etter første vaksinasjon står Biontech og Moderna fortsatt uten skikkelig godkjenning – fordi essensielle studier mangler. Prosessen er uvanlig. Leger og apotekeksperter har spørsmål.

Rundt 62 millioner tyskere er nå vaksinert, og preparatene er hovedsakelig levert av Moderna og Biontech. Men til dags dato har ingen av de to mRNA-vaksinene blitt undersøkt tilstrekkelig til å oppfylle standardene for riktig godkjenning av European Medicines Agency (EMA). De er fortsatt lovlig i omløp, men kun foreløpig og for en begrenset periode, ved hjelp av en begrenset «betinget godkjenning».

14 måneder etter åpningen av de første tyske vaksinasjonssentrene er viktige studier om sikkerhet og effektivitet fortsatt ikke tilgjengelige. Listen er lang , alt fra produksjonsrelatert bevis til standard kompatibilitetsstudier. Produsentene er like tause som myndighetene om den nåværende status for godkjenningsprosessen, når den foreløpige løsningen kan vurderes over, men fremfor alt om de uunngåelige studiene om risiko og bivirkninger.

Risikofylte kunnskapshull

EMA gjorde det klart på et tidlig stadium at studiene måtte sendes inn innen juli 2021. Men fristen gikk stille og begivenhetsløst forbi. I stedet, i oktober 2021, utvidet EMA diskret den «betingede godkjenningen» med ett år. Først for Spikevax av Moderna og tidlig i november for Comirnaty av Biontech. Dette forårsaket de første irritasjonene i den vitenskapelige verden, det var spørsmålstegn, også mistanken om hemmelighold, nå utvidet til åpen forundring.

Susanne Wagner, mangeårig ekspert på farmasøytisk utvikling, spør seg selv «om produsenter noen gang ønsker å få produktene sine godkjent i Europa». Legen i medisin har spesialisert seg på å lage testplaner for nye legemidler. Wagner er en av de mest erfarne spesialistene i bransjen, etter å ha jobbet med høyteknologisk forskning i 30 år, inkludert i Schering og Charité. Som uavhengig ekspert gir hun først og fremst råd til de oppstartsbedriftene som utvikler en stor andel nye legemidler – til syvende og sist ofte i samarbeid med farmasøytiske giganter som Biontech med Pfizer. Wagner spesialiserer seg på nano-bærere og lipid-nano-partikler. I koronavaksinene bringer stoffene det sensitive mRNA-et til sitt mål i menneskekroppen. De omslutter det aktive stoffet og hjelper det å krysse cellemembranen uten å bli skadet.

Med mRNA-vaksinene gjenkjenner Wagner risikable kunnskapshull, spesielt innen farmakokinetikk – det vil si spørsmålet om hvilken vei virkestoffet tar inn i kroppen, på hvilke organer det avsettes, nøyaktig hvor det virker og hvor lenge det blir i kroppen. Hun er også klar over krisen, tidspresset som industri, politikk og godkjenningsinstitusjonene var under: «Det er forståelig og unnskyldelig at produsentene ikke var i stand til å fremlegge alle bevisene rett ved begynnelsen av pandemien». Etter halvannet år var det imidlertid på høy tid «for i hvert fall en del av studiene». Spesielt siden produsenter og myndigheter vekker spekulasjoner som «Er det bare innsatsen? Eller kanskje resultatet er feil?

Virologen Alexander Kekulé er også opprørt over mangelen på åpenhet : «MRNA-vaksinene er nye aktive ingredienser. Spesielt med lipidene den inneholder, er noen standardkrav, for eksempel med hensyn til produksjon, vanskelige å oppfylle, sier han. «Jeg vet ikke hvilke grunner Pfizer har for ikke å oppfylle EMA-kravene innen fristene, men jeg skulle gjerne ønsket at årsakene ble gjort mer transparente.» Hvorfor ble ikke bevisene gitt? Var det en forklaring på dette? «Du bør ikke gi sidetenkerne ammunisjon her», anbefaler Kekulé.

Siden begynnelsen av desember har det gått rykter på sosiale nettverk om at BioNTech/Pfizer-vaksinen inneholder komponenter som ikke er egnet for bruk på mennesker. Dette refererer til lipid-nanopartikler ALC-0315 og ALC-0159. Deres toksikologiske og farmasøytiske egenskaper er ikke fullt kjent, heter det. Vi snakker om «alvorlige allergiske reaksjoner».

«Hver konspirasjonsteori har alltid en liten plausibel kjerne,» sier Kekulé. Faktisk antas det at visse lipider kan utløse allergier. – Men det har alltid vært sjeldne allergiske reaksjoner mot vaksiner, sier virologen.

Fristen er ikke overholdt, og bevisene er ikke bare knyttet til nanolipidene, men også til selve mRNA. British Medical Journal rapporterte tilbake i mars 2021(BMJ) med henvisning til EMA at ekspertene fra godkjenningsmyndighetene hadde reist store innvendinger kort tid før 2020-godkjenningen. Det gjaldt kvaliteten på mRNA-vaksinen. De lekkede dokumentene snakket om «sterke bekymringer». Dette er fordi noen batcher inneholdt uventet lave nivåer av intakt mRNA. EMA-forskere skrev til vaksineprodusenter med bekymring for at det var funnet oppstykket og endret mRNA i sluttproduktet. Hva det betyr for effektiviteten og sikkerheten til vaksinen «har ennå ikke blitt bestemt», ifølge en e-post fra et medlem av EMA i november 2020. Tre uker senere ble virkestoffet fra Pfizer/Biontech godkjent.

Men er disse problemene nå løst? På spørsmål fra WELT svarer EMA: «Selskapet tok tilfredsstillende opp spørsmålene som ble stilt og ga deretter nødvendig informasjon og data i begynnelsen av desember 2020, som gjorde det mulig for EMA å komme til en positiv vurdering av denne vaksinen». Tilsynet sier ikke nøyaktig hvordan problemet ble løst. Pfizer påpekte den gang overfor BMJ at alle vaksinepartier ble kontrollert to ganger, siden Paul Ehrlich Institute også utførte slike analyser. Men også her forble spørsmålet ubesvart om hvordan den høye andelen skadet mRNA i vaksinebatchene oppsto – og om det kunne skje igjen.

Det er også ubesvarte spørsmål om de farmasøytiske egenskapene. Det er viktige spørsmål som: Er den aktive ingrediensen avsatt i hjernen? Er det ansamlinger i nyrene? I lymfeknutene? I hjerte? Overføres det til embryoet hos drektige dyr?

Spørsmål «som produsentene ennå ikke har besvart», sier ekspert Susanne Wagner, «som kan skyldes at mRNA- vaksinene ble godkjent som klassiske vaksiner .» Farmakokinetikk spiller ingen rolle i godkjenningsprosessen for disse. Faktisk er Comirnaty og Spikevax genterapiprodukter, så de faller inn i en annen kategori. En klar sak for Wagner: «Hvor mRNA befinner seg i kroppen må undersøkes».

Theo Dingermann, professor emeritus i Frankfurt og tidligere president i Pharmaceutical Society, ser det slik. Imidlertid: «Verken EMA eller den amerikanske godkjenningsmyndigheten FDA krever disse studiene. Jeg kan ikke si hvorfor.» Bortsett fra de juridiske prosessene, forstår han imidlertid: «Vaksinene har blitt vaksinert milliarder av ganger. Bivirkningene er relativt lave, og det er sannsynligvis grunnen til at reguleringsmyndighetene ikke er mer spesifikke.»

Biontech selv er fortsatt vag til WELT: «Vi samler inn sikkerhetsdataene som kreves av EU (…) og vil sende dem så snart vi har dem.» Apotekekspert Wagner er ikke nok: «Det er faktisk midlertidige data.» hun sier. Og de farmakokinetiske studiene? Biontech bekrefter overfor WELT: «Standard farmakokinetiske studier for vaksiner er ikke formelt påkrevd.» Produsenten anerkjenner imidlertid fortsatt et behov for handling: «BioNTech vurderer faktisk spørsmålet om distribusjonen av mRNA-LNPene (…) til være viktig for det. Forstå vaksinens effektivitet og potensielle bivirkninger. Biontech og Pfizer har derfor utført omfattende dyre PKS og biodistribusjonsstudier (…) på et tidlig stadium (…) og (…

Er studier på rotter nok?

Dette er hovedsakelig studier på rotter – men er det nok? Wagner etterlyser studier på dyr som ligner mer på mennesker, for eksempel griser. Og uansett spør apotekeksperten: «Hvor er problemet med å undersøke akkumuleringen av virkestoffet i forskjellige organer?»

Kekulé håper også på et mer målbevisst EMA: «Det faktum at de etter mer enn ett år fortsatt sier at dette er en vaksine, så du ikke trenger å sende inn fullstendig farmakokinetikk, er i det minste verdt å diskutere».

Myndighetene i Japan kastet imidlertid litt lys over saken, de hadde insistert på dataene om fordelingen av mRNA i kroppen. «Disse studiene lar spørsmålene være ubesvarte,» sier Wagner, «men de viser at lipidene akkumuleres i viktige organer i en bekymringsfull hastighet. Det kan forklare noen av de alvorlige bivirkningene som sinusvenetrombose, myokarditt, trombose eller lungeemboli.»

Disse bivirkningene er imidlertid sjeldne. Imidlertid er detaljerte studier avgjørende for regelmessig godkjenning i Europa.

Related

Les artikkelen direkte på Politikeren