fakta360.no:
Av Petter Tuvnes
Artikkelen ”Jo, sammenhengen mellom CO2 og klima er bevist mange ganger” begynner med å gjengi barne-TV (Futurama) og Al Gores feilaktige sammenheng mellom CO2 og klima.
For ordens skyld:
Ja, det er klimaendringer. Det har det vært i hele jordens historie (4,5 milliarder år). Den siste merkbare klimaforandring har vært forskjellen mellom klima under Lille Istid, den kaldeste perioden siden 10 000 år, som varte fra ca. 1500 til ca. år 1850 med kulde, uvær, dårlige avlinger og hungersnød, og det gode klimaet vi har nå med stadige rekorder i matproduksjon over hele kloden. Jorden har nå det beste klimaet siden middelalderen (vikingetiden) da de dyrket korn på Grønland. Det går ikke nå. Det har vært mye mer dramatiske klimaendringer enn nå i Holocene-perioden.
Ja, det har vært mild global oppvarming på vel 1 grad C etter Lille Istid.
Ja, CO2 i luften har muligens økt siden Lille Istid, men direkte kjemiske analyser, som FNs klimapanel IPCC ignorerer, viser vel så mye CO2 i luften som nå (E-G. Beck, 2007)
Ja, det er tilsynelatende en sammenheng mellom CO2 i luften og global temperatur, men den er ikke slik som FNs klimapanel (og faktisk.no) tror.
CO2 og temperatur samvarierer på i hvert fall to vis:
- CO2 absorberer infrarød stråling, som forskeren Tyndall viste (1859), menTyndall målte ikke noen temperatur knyttet til det.
- Henryloven: Absorbsjon av gass i væske som funksjon av partialtrykket av gassen over væsken, med en sterkt temperaturavhengig absorbsjonskoefisient. Henryloven er avgjørende for opptak og avgassing av CO2 fra havet som har 50 ganger høyere konsentrasjon av CO2 enn luften.
Den feilaktige faktisk-artikkelen gjør et nummer av at mange forskere har påpekt 1), og mener dermed at det er et bevis for at CO2 er årsak til endring i global temperatur, men:
Allerede på 1800-tallet ble det klart at CO2 kan absorbere noe langbølget varmestråling (Tyndall 1859), men verken han eller andre har hittil greid å måle noen temperaturendring som følge av dette, verken i laboratorium (Allmendinger 2017) eller i atmosfæren (Feldman et al. 2015).
Nå har Herman Harde og Michael Schnell (H&S) greid å måle at CO2 har en temperatureffekt (drivhuseffekt) i laboratorium, beskrevet i denne artikkelen. Fra sammendraget:
«We measure the additional warming of a pre-heated plate due to back-radiation of the greenhouse gases carbon dioxide, methane and nitrous oxide as a function of the gas concentration, and we derive from the observed warming the radiative forcing of these gases. The measurements are well confirmed by radiation transfer calculations and underline that there exists no climate emergency.»
Og noen utdrag fra konklusjonen:
«it is an interesting curiosity that, had convection produced a uniform temperature, there wouldn’t be a greenhouse effect (Lindzen, 2018 [34])»
«Simply expressed: the greenhouse effect contributes to some warming of the Earth’s surface and by this also to some additional convection, but not to any remarkable direct warming of the air temperature. At least that is the lesson learned from the experiments with CO2, methane and nitrous oxide. This finding is of particular importance since air warming is a necessary prerequisite for the alleged CO2-water vapor feedback, without which there would be no threatening Earth warming.»
«Already the presented measurements and calculations demonstrate the only small impact on global warming with increasing GH-gas concentrations due to the strong saturation.»
Denne “small impact on global warming” skyldes:
Laboratorieeksperimentene har vist at atmosfæren nå er mettet når det gjelder drivhusgasser og deres innvirkning på temperatur, og det er det samme som i den teoretiske analysen til Wijngaarden og Happer, 2020. Mer CO2 tilført atmosfæren har liten effekt.
H&S finner at menneskets påvirkning i realiteten er så liten at den kan ignoreres når det gjelder global temperatur og klimaendringer, noe mange er kommet til før dem (f.eks. Happer, Koonin, Lindzen her). Drivhusteorien til IPCC er dermed bevist å være sterkt overdrevet.
Den sterke og dominerende sammenhengen mellom CO2 og temperatur er bestemt av punkr 2); Henryloven for systemet hav og atmosfære (luften). Denne effekten er så sterk at den på alle tidsskalaer overdøver 1), opplagt siden absorbsjonsevnen til CO2 er mettet. Det gjelder både iskjerner som er 800 000 år gamle (Vostok, Antakrktis og Grønland) og nye år-til-år-målinger de siste 30 år. Iskjerner viser en grov sammenheng der temperatur endrer seg ca. 600 – 1000 år før CO2 endrer seg. Den langsomme utviklingen kan ha sammenheng med havsirkulasjon hvor kaldt hav med mye CO2 kommer til varmere farvann etter noen hundrede år, og avgassing skjer, og omvendt når det blir kaldere, se figuren under. Nyere målinger viser samme sammenheng fra år til år (Humlum et al. 2013 m. fl. som har rapportert det samme).
Endring i temperatur (årsak) kommer alltid først, og deretter endres CO2 i luften (virkning). CO2 kan derfor ikke være årsak til endring i global temperatur. Virkningen til CO2 (punkt 1) over) er så godt som oppbrukt (mettet).
Angående faktisk-artikkelens avsnitt ”Partikler holder på varmen”. Alle stoffer, også gasser, har en varmekapasitet, og vil derfor absorbere varme. ”Drivhusgassene” ble identifisert med lys-spektroskopi, men nyere Raman spektroskopi (brukes bl.a. på satellitter) viser at alle stoffer, også N2 og O2, absorberer, men i mindre grad.
Faktisk-artikkelen gjør også et nummer av ”den vitenskapelige metode”, men glemmer at teori må stemme med observasjoner, og det gjør ikke modellene som baserer seg på CO2 (ref. Dr. John Christy, UAH). Modellen som følger målt temperatur (grønn kurve) er vistnok en russisk modell som ikke legger så stor betydning på CO2.
Argumentene i dette svaret på faktisk-artikkelen viser at faktisk-artikkelen er feil, og bare videreformidler det som Nobelprisvinner i fysikk 2022, John Clauser, kaller ”pseudovitenskap”!
