fakta360.no: Indoktrinering om klima i Norske skoler!

Fakta360.no

fakta360.no:

Dette kan høres svært alvorlig ut. Hva bygger det på og kan dette dokumenteres?

Av: Erik Bye – Artikkelen er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Læreplanen

I læreplanen for ungdomskolen i naturfag, 10. trinn (10. klasse), finner vi en lang rekke kompetansemål, der det i ett av dem heter:

«Undersøke stoffer som kan medføre farlige klimaendringer. Beskrive drivhuseffekten og gjøre rede for faktorer som kan forårsake klimaendringer».

Her slås det fast, uten forbehold, at det eksisterer stoffer som kan gi farlige klimaendringer. Dessuten skal elevene i lys av drivhuseffekten gjøre rede for faktorer som kan forårsake klimaendringer. På denne måten bygger skoleverket opp under den feilaktige påstanden om at drivhuseffekten medfører årsaker til klimaendringer som elevene (menneskene) kan påvirke.  Her nevnes ikke utslipp av menneskeskapt fossilt CO2 helt spesifikt. Men læringsmålet er klart, elevene skal lære om farlige menneskeskapte klimaendringer, og drøfte årsaker til dette.

Dette er ikke bare overraskende, det er direkte feil, noe som gjør at norsk skole driver med vranglære. Det finnes ingen dokumentasjon på at mennesker kan styre klima, det foreligger ingen fagfellevurdert vitenskapelig artikkel i et vitenskapelig tidsskrift som dokumenterer at mennesker kan styre klima. Det er naturen som styrer det kaotiske klima.

På denne måten har vi et skoleverk som i klimaundervisningen har et statsautorisert system, der vranglæren råder fritt.

Lærerne er lojale

Og, vi har en lærerstand som tvinges til å bidra i denne vrangforestillingen. De må følge læreplanen uansett. Utdanningsforbundet var lojale overfor myndighetene, da spørsmålet om indoktrinering dukket opp rundt 2010. Samtidig var det lærere som var kritiske til menneskeskapte klimaendringer. De kom i en og er fortsatt i en veritabel skvis. Skulle de følge vitenskapen eller troen fra IPCC, overført til norske myndigheter. Med den eksisterende læreplanen, og en jevn strøm av nyutdannede lærere innen dette paradigmet, vil undervisningen i naturfag hele tiden være indoktrinering om klima. De første elevene innenfor dette paradigmet var klare til undervisningsdyst i ca. 2015. Så nå er det fylt på med ytterligere åtte kull med nye lærere som fortsetter vranglæren.

Dersom Sverige har noe tilsvarende, er kanskje fenomenet Greta Thunberg ikke så oppsiktsvekkende? Hun startet med sultestreik på skolen, gjennomførte verdensomspennende digitale aktivistiske opprør, og endte opp på talerstolen i FNs hovedforsamling. Mange husker sikkert hennes dypt engasjerte: «How do you dare?» Av alle ting ble hun foreslått til Nobels fredspris. Det er ikke til å tro! 

På denne måten er offentligheten med på å drive denne kunnskapsløsheten videre. Da nytter det neppe at foreldre undrende kan spørre: «Hvorfor det?» Svaret er selvfølgelig gitt: «Lærer’n har sagt det. Det står i boka!»

Klimadebatten er død

Samtidig med alt dette, er det noe som er i ferd med å etablere seg i det norske samfunnet, og antakelig også internasjonalt. Klimadebatten har dødd helt ut, tausheten er overdøvende, og klimaskremslene har fritt spillerom i alle medier og i det offentlige rom. Medier og mulige debattfora har stengt for annerledestenkende, og ytringsfriheten er satt under et betydelig press.

Klimamålene

IPCC og klimaforskerne fremstår mer sikre enn noen sinne på at menneskene er i ferd med å gjøre klima ødeleggende for kloden og gjøre den ubeboelig. Forskerne står fram og hevder: «science is settled», og vi er mer sikre enn noen gang, antakelig snart 100 % sikre på, at  et bærekraftig klima er truet. Mange klimaforskere er engstelige for at vi ikke klarer å oppnå klimamålene som er formulert etter Paris-avtalen i 2016. Riktignok tyder temperaturutviklingen nå på at vi ender opp rundt + 2˚C i 2100, i den grad dette betyr noe som helst. Dette 2-gradersmålet er tatt rett ut av lufta, funnet på av politikerne under COP15-møtet i København i 2009. Og det skal ikke mye nedkjøling til, over de neste nær 8 decadene før også ønskemålet fra Paris blir oppnådd, kun + 1.5 ˚C i 2100. Da blir alle klimaforskere, aktivister og. politikere fornøyde, uten at dette betyr noen verdens ting. Til nå ser vi jo at CO2-nivået øker jevnt og trutt, kvadratisk, til tross for påståtte utslippsreduksjoner. Og selvfølgelig, når temperaturen endrer seg før CO2, så kan ikke CO2 være en driver for temperaturen. Når skal våre politikere innse det? Aktivister og klimaforskere er så dogmatiske at paradigmeskifter her sitter langt inne.

Et regneeksempel

Et lite regneeksempel: I følge IPCC nådde vi 1.07˚C i 2019, etter før-industriell tid. Dr. Roy Spencer (UAH) melder om en temperaturtrend på 0.15˚C/decade. Dett har pågått siden 1979, altså en veldig stabil økning. Fortsetter dette vil vi nå 1.22˚C i 2030 og 1.5˚C i 2050. Altså kan klimamålet nåes uten å fjerne et eneste CO2-molekyl. Er det regneferdighetene det er noe feil med? Hvorfor skiftet de fra 1.5-målet til CO2-reduksjon?

Alt henger sammen med alt

«Alt henger sammen med alt» sies det! Og det er ikke minst tilfelle i den kampen om klima som pågår. Storsamfunnet har sitt paradigme, og utdanningssektoren sørger for at dette videreføres. «Alle skal med» og «Alle bidrar». Det var selvfølgelig strategisk tenkt, da Gro Harlem Brundtland uttalte: «Det er uetisk å tvile (på (klima)vitenskapen.» 

Føre var

For 10 år siden var alt som ble sagt og gjort om klima basert på «føre var». Føre hva? hadde nok vært mer passende. Grunnlaget for klimadiskusjonen var svært usikker, aktivistene påberopte seg «å handle under risiko». Da dukket eksempelet med brannforsikring av huset ditt opp. Du er føre var, du tegner brannforsikring for huset ditt, selv om du ikke er sikker på om det vil brenne. Tilsvarende skulle vi tenke om klima. Men eksempelet er meningsløst. Når det gjelder husbranner har vi sett det før, og vi er helt sikre på husbranner vil gjenta seg, om ikke akkurat for ditt hus. Når det gjelder menneskeskapte klimaendringer er det ingen som har opplevd dette og det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon som underbygger dette. Dette er fullstendig missforståelse av statistikk og risikobetraktninger. Men nok en gang kommer gruppetenkningen inn. Det var overraskende å også høre Kåre Willoch komme med denne historien om brannforsikring.

Økonomisk risiko

Dersom denne faglige uenigheten hadde fått leve sitt eget liv hadde det hele ikke vært så dramatisk. Men konsekvensene av å skulle redusere utslipp av fossilt CO2 er en betydelig økonomisk risiko, utfordring og noen smaker på ordet «katastrofe». 

Klimatiltak

Hvilke tiltak dreier det seg om, for å redusere «klimakatastrofen»? Redusert og senere stans av olje- og gassproduksjonen, det grønne skiftet, spise mindre rødt kjøtt, avvikle store deler av flytrafikken , benytte nettbaserte sammenkomster og redusere utenlandsferier for å nevne noe. Redusert olje- og gassproduksjon og det grønne skifte antyder allerede nå  enorme kostnader, i milliardklassen. Det var tidligere snakk om å handle under risiko, noe dette er i høyeste grad. Jeg sitter med en følelse av at statens normale bruk av risikokapital er opp noen divisjoner.

Det grønne skiftet

Det grønne skiftet inneholder endringer og nysatsinger som antakelig er tapsbringende. Elektrifisering av sokkelen er kraftkrevende, vil innvirke på kraftprisene, og sender CO2-utslipp til andre land. Er det etisk greit? Havvind er kostbart og gir usikre driftsforhold. Vi er svært avhengig av vind(!), samt driftsstrøm når det blir vindstille. Landvind er en utfordring miljømessig. Vindmøllene bråker, og de rager i terrenget, ingen vil bo i nærheten og fuglelivet er utsatt, både overfor hav- og landvindmøller. Elektrifisering av all trafikk vil kreve enorme kraftmengder, og vi vet at f. eks grønt hydrogen og batteriproduksjon innebærer krafttap, og således kan se ut som «dårlig butikk».

Plan B

Tvilen øker om hvorvidt klimamålene kan nås. Det snakkes allerede om Plan B, om vi ikke klarer forpliktelsene knyttet til utslippsreduksjoner. Da snakker vi om geoengineering, enorme solpaneler på bakken utendørs, store solskjermer og utsug av CO2 direkte fra atmosfæren. Geoengeneering omfatter bl.a. muligheten for å spre ut finpartikulært materiale i atmosfæren. Science fiction? Hvem, hvor, når, hva slags og hvordan?  – utfordrende spørsmål. De som skal suge ut har tilsynelatende glemt Henrys lov, som regulerer likevekten mellom mengden CO2 i havet og i atmosfæren. Tas det CO2 ut av atmosfæren, vil Henrys lov sørge for økt utslipp fra havet. Her er det Le Chateliers prinsipp som slår til:  en aksjon møtes med en reaksjon.

Med det grønne skiftet har det dukket opp grønt, blått, brunt og fiolett hydrogen. Det grønne som det er mest snakk om, fremstilles ved hydrolyse av sjøvann. Det kreves 55 kWh for å produsere 1 tonn H2, mens forbrenning av dette tonnet bare gir 35 kWh som resultat. Dårlig butikk? Det blå hydrogenet fremstilles fra gass, men følges opp av CCS. Det fiolette H2 er nærmest bare på tenkeloftet foreløpig. Det brune er fremstilling uten CCS.

Kan så mange ta feil

Alt henger sammen med alt. Med skoleverket på laget vil denne vrangforestilling om menneskets innvirkning på klima leve videre. Det vil åpenbart være vanskelig å få stukket hull på klimaballongen. Dette minner litt om den gangen Dagbladets Magasin hadde stort oppslag om bruken av alternativ medisin. Det var ca 40 000 som benyttet seg av dette. Skeptikerne ble møtt med det retoriske spørsmålet: 40 000 kan da ikke ta feil? Men det kan de. Et eksempel var homøopati og behandling med fortynnede løsninger. Til slutt var løsningen så fortynnet med vann at det ikke var et eneste molekyl igjen av virkestoffet. Men homøopaten holdt på at behandlingen virket, løsningen husket nemlig at det hadde vært virkestoff i løsningen! Dette synet ble heldigvis forkastet.

Klimadebatten har stilnet helt av. Noe av det er av det gode, vi slipper debatter av typen med han som i manuset hadde følgende merknader i margen: Først sto det: svakt argument, hev stemmen. Deretter: elendig argument, snakk fortere. Til slutt: ikke noe argument, gå løs på motstanderen. Det er vel tvilsomt om vi vil tilbake dit.

Al Gore og filmen

Skoleverket er en meget sterk, omfattende og kunnskapsstyrende institusjon. De bestemte seg tidlig for å følge det offisielle paradigmet, godt hjulpet av myndighetene. Filmen til Al Gore: «Den ubehagelige sannhet» ble tillatt brukt i undervisningen i Storbritannia. Men først etter en rettssak, der filmdistributør ble pålagt å sende med et skriv, som gjorde rede for en rekke feil og mangler. I Norge ble filmen sendt til alle VGS, med varm anbefaling om bruk. Ingen forbehold!

Skapelsen eller Darwin

Ingen må tro at indoktrinering om klima i skoleverket er av ny dato. Og indoktrinering er nær knyttet opp til kunnskapsholdninger. I sin tid som statssekretær i KUD, fikk Kjell Magne Bondevik trumfet igjennom en redusert vekt på Darwins utviklingslære, til forrang for mer tro og vekt på Skapelsen! Slike vedtak burde få opp landets kritiske sans og en stadig økende vekt på kildekritikk. Og nå erfarer vi at fotosyntesen ønskes ut av pensum, til fordel for klima og bærekraft. Da må noen si stopp. Det er Elevorganisasjonen som ønsket dette. Er slik grunnleggende naturfagkunnskap for vanskelig? Rekk opp hånda, de som ikke skjønner bæret:

6CO2 +  6H2O = C6(H12)O6 + 6O2 

Dette er syntesen av glukose fra CO2 og vann. CO2 er nødvendig for alt liv på jorda.

Klima i læreboka

Rett etter at FN og Al Gore fikk Fredsprisen kom den første læreboka ut for ungdomskolen, som behandlet klima. Tellus 10 ble mye omtalt, og teksten var preget av varmere,  villere, våtere og mer ekstremvær. Hockey-kølla til Michael Mann tjente som et blikkfang, med temperaturen fykende rett til værs.  Nøye granskning av den grafen måtte til for å oppdage at dette ikke var temperaturmålinger, men derimot modellresultater. Ikke lenge etter ble Hockey-kølla avslørt og forkastet

Klimaklok i skolen

Med klima på skoleplanen ble det behov for etterutdanning av lærere. Denne oppgaven ble gitt til Siri Kalvig, Kikki Kleiven og en polfarer. De reiste Norge rundt. Holdt endagskurs for lærere, først og fremst i ungdomskolen. Jeg var der, invitert av kurset, pga min kritiske holdning til at indoktrineringen var så omfattende. Her var det video med halefinner som dukket opp i det norske havet, skiløper Kalvig måtte redde seg på land, pga vann og hai, med ski på beina! Store ismasser som raser i havet, kalving ble ikke nevnt. Tid til spørsmål hadde de ikke, det hadde de ikke tenkt på. Og Klimarealistene Ole Henrik  Ellestad og Olav Kvalheim ble hengt ut pga. et stort klimaoppslag i TU. Ren æreskjelling, uten at de var til stede. Dette ble påpekt, og etter litt tvil innrømmet de at kursledelsen var uredelige. Stemningen ble litt opphisset da denne episoden kom samtidig med at spørsmål måtte avvises. Det hadde ikke kurset tid til. De hadde ikke tenkt på at det burde settes av tid til spørsmål. Systematisk statsfinansiert indoktrinering om klima, rettet mot lærerne i Norge!

I øyeblikket pågår det en sak der en lærebok prøves tatt ut fra norsk skole. Dette har med det faglige innholdet å gjøre, samt at forfatteren sjikanerer vitenskapsmenn som er i opposisjon til IPCC. Denne saken lar jeg ligge. 

Et arbeid for å rydde opp i indoktrineringen om klima i norske lærebøker for ungdomstrinnet, er en formidabel jobb. Det innebærer at den praktiske undervisningen om klima i lang tid vil være indoktrinering.

Økt skepsis

Kanskje det er et lyspunkt i den siste undersøkelsen jeg kjenner til, om oppslutningen om menneskeskapte klimaendringer. Her var det bare 35 % som var sikre på det menneskeskapte. Dette er en økende trend blant de som mener at det er noe annet enn mennesker som styrer klima.

Debattredsel

Det gjenstående spørsmålet i dagens situasjon er hvorfor klimaforskerne ikke ønsker å delta i en faglig debatt? Dersom situasjonen er slik de hevder, at «science is settled»,  burde det være «a peace mof cake» å sette kritikerne på plass. Vi bygger jo hele oppfatningen vår på en grundig vitenskapelig forståelse. Og var det slik at vi. måtte skifte paradigme, ville det finne sted, om enn ugjerne. Og foreløpig er forklaringen tydelig, det er naturen som styrer klima.

Loading

Les artikkelen direkte på fakta360.no

Legg igjen en kommentar