EU og USA ønsker ikke diplomatisk fredsløsning. De ønsker vedvarende krig for å svekke Russland.
«Til den siste ukraineren»
Av redaksjonen.
Berlin og EU forbereder nye våpenleveranser til Ukraina. Eks-amerikansk diplomat sier at Vesten går inn for en lang krig for å svekke Russland.
Artikkelen er publisert av «Information on German Foreign Policy» (german-foreign-policy.com), som er satt sammen av en gruppe uavhengige journalister og samfunnsvitere som fortløpende observerer Tysklands fornyede forsøk på å gjenvinne stormaktsstatus i det økonomiske, militære og politiske arena.
BERLIN/WASHINGTON/KIEV (Egen rapport) – Berlin og EU forbereder nye våpenleveranser og utelukker ikke at krigen forlenges til flere år. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen gjentok i helgen at Brussel er åpen for eksport av selv tunge våpen til Ukraina.
Den tyske regjeringen er klar til å gi «militær bistand» verdt to milliarder euro til fremmede stater, hvorav hoveddelen bør gå til de ukrainske styrkene. Det Düsseldorf-baserte våpenselskapet Rheinmetall er forberedt på å overhale opptil 50 Leopard 1-stridsvogner og levere dem til Kiev.
Vestmaktenes strategi er ikke orientert mot å avslutte kampene så raskt som mulig, men å svekke Russland militært og muligens til og med beseire det. EUs utenrikspolitiske kommissær Josep Borrell bemerket at krigen vil bli avgjort «på slagmarken». I følge en pensjonert senior amerikansk diplomat kjemper transatlantiske makter mot Russland «til siste ukrainer».
«Krigsår»
1. påskedag økte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presset for å forsyne Ukraina med flere og enda tyngre våpen enn til dags dato. «Jeg skiller ikke mellom tunge og lette våpen», erklærte hun i et intervju med den tyske Springer-tabloiden «Bild». De ukrainske væpnede styrkene må «få det de trenger og kan håndtere.»[1}
Så langt har EU gitt 1,5 milliarder euro; i tillegg til eksport fra medlemsland. «Det gjelder alle medlemsland,» sa kommisjonspresidenten, «de som kan, bør levere raskt, for først da kan Ukraina seire i sin akutte defensive kamp mot Russland.» Når det gjelder formålet med våpenforsyningen, hevdet von der Leyen på den ene siden at unionen vil «gjøre alt» for at krigen «vil ende så raskt som mulig».
På den annen side motsa hun åpent sin tidligere påstand ved å si at «Ukraina kan vinne denne krigen.» Man bør imidlertid være forberedt på «at i verste fall kan krigen vare i måneder, ja til og med år».
Droner, stridsvogner, militærhelikoptre
NATO-landene er dermed i ferd med å øke sine våpenforsyninger til Ukraina. I tillegg til panser- og luftvernvåpen som allerede er levert i store mengder til Kiev, er det lagt til pansrede kjøretøyer, haubitsere og droner. Nå skal stridsvogner og gamle sovjetiske Mi-17 militærhelikoptre leveres til områder i østlige og sørøstlige NATO-medlemsstater som grenser til Ukraina og overleveres til ukrainske soldater.
Bare amerikanske leveranser, som også inkluderer ammunisjon og verneutstyr av alle slag, er anslått i Washington til rundt 800 millioner dollar. Siden begynnelsen av krigen 24. februar har USA alene levert våpen til de ukrainske troppene til en verdi av vel 3,2 milliarder dollar.
Det har vært reist kritikk om at det tar tid å trene ukrainske soldater på våpensystemer som ikke tidligere hadde vært en del av Kievs lagre. I følge amerikanske militærtjenestemenn kan treningstiden reduseres betydelig. Ukrainske soldater trenes av NATO i bruken av disse våpnene hovedsakelig i Polen.[2]
Leoparder for Kiev
Den tyske regjeringen øker også sine våpenforsendelser til Ukraina. Etter at Bundeswehr gjorde panservern- og luftvernvåpen sammen med verneutstyr tilgjengelig fra sine lagre, ønsker Berlin nå å skaffe ytterligere midler og vurderer kjøp av kamputstyr til Kiev fra tyske våpenprodusenter. I forrige uke ble det kjent at, ved siden av det «spesielle fondet» på 100 milliarder euro for Bundeswehr, har kansler Olaf Scholz reservert ytterligere 2 milliarder euro til «militær bistand» til fremmede stater – brorparten øremerket Ukraina. Dette ble gjort under press fra politikere hovedsakelig fra De Grønne, FDP og CDU.[3]
Det blir også diskutert om Tyskland skal forsyne Ukraina med Marder-infanterikampvogner. Våpenprodusenten Rheinmetall i Düsseldorf har nå tilbudt å levere opptil 50 ekstra Leopard 1-stridsstridsvogner tatt ut av Bundeswehr og andre væpnede styrker som den har på lager.[4] Det er klart at stridsvognene minst må ha en provisorisk overhaling og de ukrainske soldatene må lære seg å bruke dem. Begge deler vil ta noen uker, kanskje flere måneder.
«Avgjøres på slagmarken»
Dette tilsvarer det faktum at i Vestens krigsplanlegging har inngåelsen av en våpenhvile eller til og med en fredsavtale mellom Kiev og Moskva for lengst trukket seg i det fjerne.
I begynnelsen av måneden, etter møtet deres i Istanbul, hadde ukrainske forhandlere kunngjort at det var oppnådd en avtale med russisk side om nøkkelelementene i en avtale for å avslutte krigen, det ble til og med nevnt at kamp kunne ende «i en eller to uker.»[5] Som svar advarte den britiske statsministeren Boris Johnson den ukrainske regjeringen mot å oppnå en våpenhvile.
USAs president Joe Biden erklærte offentlig at krigen «fortsatt kunne ta lang tid», mens NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg eksplisitt snakket om krigen som varer i flere år.[6] Den 7. april anklaget Russlands utenriksminister Sergei Lavrov Kiev for å ha gjort flere endringer i forhandlingsdokumentene i det stille, som hindrer å oppnå en avtale.[7] I tillegg begynte spesielt Washington å presse på for at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag skulle tiltale Russlands president Vladimir Putin for krigsforbrytelser.
Dette, så vel som Bidens siste anklage om at Russland begår «folkemord» i Ukraina, gjør en avtale vanskeligere.[8] Allerede 9. april bemerket EUs utenrikspolitiske kommissær Josep Borrell at krigen vil bli avgjort «på slagmarken».[9]
Vestens krigsmål
Målet med krigen for Vesten ble forklart 24. mars av Chas Freemen, en amerikansk diplomat, hvis karriere i USAs utenrikstjeneste fra 1965 til 1995 i stillinger som USAs ambassadør i Saudi-Arabia og i en toppstilling ved Pentagon. Ifølge Freeman: «Alt vi [Vesten] gjør ser ut til å være rettet mot å forlenge kampene, snarere enn å fremskynde en slutt på kampene og noen kompromisser.»[10]
Det ser ut til å være «mange mennesker» i USA som tror det er «just dandy»: det er «bra for det militærindustrielle komplekset;» den bekrefter «våre negative syn på Russland»; det gjenoppliver NATO; det setter Kina på pletten. Selvfølgelig vil dette føre til mange døde mennesker. Noen i Vesten lurer i all hemmelighet på «hva er så forferdelig med en lang krig?» Tross alt er det hele de facto en stedfortrederkrig mot Russland – for Vesten «i hovedsak gratis». Strategien til de transatlantiske maktene kan oppsummeres som «vi vil kjempe til siste ukrainer for ukrainsk uavhengighet.»
[1] Roman Eichinger, Angelika Hellemann: «Russlands Bankrott ist nur eine Frage der Zeit». bild.de 17.04.2022.
[2] Ellen Ioanes: Vil nye våpenforsendelser endre krigen for Ukraina? vox.com 17.04.2022.
[3] Mehr as eine Milliarde Euro Militärhilfe. tagesschau.de 15.04.2022.
[4] Martin Murphy, Julian Olk, Frank Specht: Rheinmetall bietet der Ukraine Panzer des Typs Leopard 1 an. handelsblatt.com 13.04.2022.
[5] Se også «Alt under inntreden i krigen»
[6] Stoltenberg: Krieg könnte „noch Jahre” dauern. zdf.de 06.04.2022.
[7] Russland anklager Ukraina for å endre krav siden Istanbul-samtalene. themoscowtimes.com 07.04.2022.
[8] Tyler Pager: Biden kaller Russlands krig i Ukraina et «folkemord». washingtonpost.com 12.04.2022.
[9] Josep Borrell den 9. april 2022 på Twitter.
[10] Aaron Maté: USA kjemper mot Russland «til siste ukrainer»: veteran amerikansk diplomat. thegrayzone.com 24.03.2022.
3 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 3 ganger.
Post Views: 12