Er friske en trussel mot fortjenesten? Er helsevesenet i lommene på legemiddelfirmaene som tjener på syke mennesker?
KORONA, HELSE
Dr. Gerd Reuther: Helsevesenet bidrar bevisst til at pasienter får helseskader
Dr. Gerd Reuther konstaterer: Helse gjennom helbredelse prioriteres ikke av helsesystemet. Det som er avgjørende, er de finansielle interessene som er knyttet til behandlingen. Slik var det allerede lenge før Covid-19. Nå er det imidlertid ikke lenger bare tale om å akseptere at man kan komme til å påføre pasienter skader. Av profitthensyn påføres pasientene nå skadene bevisst.
Helsevesenet vil fungere bedre hvis betalingen for medisinske tjenester organiseres på en annen måte. Penger må ikke lenger få bestemme over liv og død.
En medisinsk behandling må heller forstås som noe som skal skje i samspill med naturlige helbredelsesprosesser, og ikke som en krig mot farlige mikrober. Det er dr.med. Gerd Reuther, som deltok i det 88.møtet i Den tyske koronakommisjonen, «Den Atem im Nacken» (pusten i nakken), overbevist om.
Spesialisten i radiologi og forfatteren er en kritiker av legevitenskapen og har gitt ut følgende bøker:
Et kritisk blikk på den europeiske medisinens historie fra Hippokrates til korona.
Han mener at én ting er sikkert:
Det er ofte slik at helsevesenet på ingen måte har som mål at det skal gå pasienten vel på lang sikt, men at det heller bestreber seg på å sørge for at de enkelte legekontorene og sykehusene får inntekter – slik var det allerede lenge før Covid-19.
Ingen utnevnes til professor uten at industrien er involvert, negativ seleksjon til ledende stillinger
De kritikerne som har hevdet at han overdriver voldsomt i bøkene sine, er etter hvert blitt veldig stille, forteller Reuther. For det som skjer nå, overgår alt det som de inntil ganske nylig kunne forestille seg. Det handler ikke lenger bare om en la-det-skure-mentalitet, altså at man aksepterer at man kan komme til å påføre pasienter skader. Det er nå heller tale om at pasientene påføres disse skadene bevisst. Ellers ville man overhodet ikke ha kunnet støtte en slik tvangsinjeksjon som den som nå planlegges, og det attpåtil som et slags abonnement. Men dette har jo bred støtte blant legene, og derfor må man kunne si at legestanden åpenbart har fjernet seg fullstendig fra sin opprinnelige funksjon, som var å bidra til å opprettholde befolkningens helse. En innsider som advokat Fuellmich kjenner, anslår at 98 prosent av professorene ved medisinske universitetsklinikker utelukkende er opptatt av penger og prestisje og nedprioriterer alt annet. Reuther deler dette synet. Dette er ifølge radiologen nå også tilfellet ved andre sykehus, og skyldes ikke bare at en stor prosentandel av legene ikke er interessert i helse. Også seleksjonen til de ledende stillingene er her av avgjørende betydning. Det har nettopp ved universitetsklinikkene i flere år vært slik at ikke noe professorat blir besatt uten industriens medvirkning. Og også ved andre sykehus vil en som ikke har et godt forhold til viktige firmaer, for eksempel en som ikke vil forholde seg til selskapet Pfizers retningslinjer, ikke få en stilling som sjeflege, selv om han til å begynne med var innstilt som nummer én.
_______________________________________________________________________
“98 prosent av professorene ved medisinske universitetsklinikker utelukkende er opptatt av penger og prestisje…”
_______________________________________________________________________
Det er altså en ekstrem «negativseleksjon» av medisinske fagpersoner til ledende stillinger – graden av korrupsjon innen legevitenskapen er ifølge Reuther enorm. Etter det han kjenner til, har det farmasøytiske selskapet Pfizer bare i Østerrike investert 330 millioner euro for å få et passende miljø i vitenskapelige kretser. Særlig avhengige er da, mener han, de medisinerne og forskerne som ingen egentlig trenger: «Virologene, eller bedre sagt viroløgnerne, dem var det tidligere egentlig ingen som hadde bruk for, og derfor er de veldig avhengig av å få midler til sin vanligvis helt unyttige forskning.
Derfor kan man jo også se dem på fjernsyn, noe som er helt absurd. For når vi nå snakker om en sykdom, er hverken virologer eller laboratoriemedisinere leger som har noe som helst med syke mennesker å gjøre. De ser dem ikke en gang på lang avstand. Dette er naturligvis grunnen til at det oppstår slike konsepter som at man bare kan oppnå noe ved eksterne behandlingstiltak, enten forebyggende eller behandlende. Det er fordi de overhodet ikke kan noe om organismens evne til selvhelbredelse, til spontanhelbredelse, og heller ikke har noe ønske om å forstå det. Det er nettopp det som har vært den farmasøytiske industriens perspektiv i 150 år – vi kan bare klare å holde noen i live om vi tar visse stoffer fra den farmasøytiske kjemien og fyller på med dem. Da velger man bevisst å se bort ifra at vi til enhver tid har et selvhelbredende system som har fungert helt utmerket i pattedyr i millioner av år.»
Et fryktelig apparat og dets medløpere
Nettopp i kjølvannet av koronahendelsene, kommenterer advokat Fuellmich, blir det nå tydelig at man går målrettet inn for å ødelegge kroppens evne til selvhelbredelse, altså det menneskelige immunsystemet. Om det å bruke munnbind, å gjennomføre nedstengninger og sosial distansering var tiltak som førte til at immunforsvaret ikke fikk nødvendig trening, går «vaksinasjonene» mot Covid-19 enda lenger. Hvorfor, lurer Fuellmich på, kan ikke legene forstå dette – skyldes det utelukkende korrupsjon og den farmasøytiske industriens kontroll over legevitenskapen?
Reuther viser til at når vi ser bort fra korrupsjonen, har det mye å gjøre med det faktum at mange leger rett og slett bare er medløpere. «80% av legene på sykehusene og på legekontorene», anslår han, «er ganske enkelt bare medløpere, som gjør det de instrueres til, og som i størst mulig grad vil slippe å tenke over det.» Dr. Wolfgang Wodarg, som er spesialist i lungemedisin, og som i mange år har vært involvert i antikorrupsjonsarbeid (med fokus på helsevesenet), kommer med utfyllende kommentarer om de politisk-systemiske komponentene.
Det er aksjeselskapene, forklarer han, som ved å utøve innflytelse på myndighetene bestemmer i hvilken retning ting skal utvikle seg. Dermed blir også kirkesykehus direkte konkurrenter i markedet og går under økonomisk hvis de ikke gjør det samme som leverandører som Helios & Co. Alle unge mennesker som ønsker å hjelpe og å bli leger, blir en del av et «fryktelig apparat» og blir nødt til å fortrenge mye i løpet av sin karriere for i det hele tatt å kunne fungere i jobben. Både den farmasøytiske industrien og de store sykehusene har strategier for å maksimere sin avkastning. «Og legene», sier Wodarg, «blir sittende midt imellom, og må være med på dette da de ellers ikke får noen utdanning av sjefene sine, som er kjøpt og betalt av denne industrien.» Derfor bør vi ikke ha fokus på de enkelte korrupte legene. Vi bør heller kritisere systemet som sådant – at ting utviklet seg i denne retningen var ikke bare noe man lot skje, man tilstrebet til og med denne utviklingen. Med det som resultat at det farligste stedet man kan befinne seg i Tyskland, ifølge Wodarg, er på sykehuset: «Og det er en katastrofe.»
Først en utvidelse av kundekretsen gjennom en målrettet ødeleggelse av kroppens selvhelbredende mekanismer…
Idet han henviser til verket «Limits to Growth» (I norsk oversettelse: Hvor går grensen?) av Club of Rome, som kom ut i 1970-årene, kommer Reuther inn på den målrettede ødeleggelsen av kroppens selvhelbredende mekanismer. Til tross for den gigantiske veksten i helseindustrien, begynner man nå å se at det er grenser for videre vekst: «Å bare ha dem som på en eller annen måte kan regnes som halvveis syke som klienter, er ikke lenger tilstrekkelig. Man må ganske enkelt utvide kundegrunnlaget. Og når det til slutt gjennom slike gjentatte injeksjoner bare finnes skadde, har man jo nettopp fått bare syke mennesker.» De to siste årene har ifølge Reuther vist at rundt 80 prosent av befolkningen fremdeles ikke kan få seg til å tro det som faktisk skjer for tiden. «Og hvis de ikke snart våkner opp, vil det være for sent. Da har de allerede blitt utsatt for injeksjonene.»
Advokat Fuellmich går ut ifra at mRNA-injeksjonene, for å si det i lekmannstermer, skader eller kobler ut immunsystemet – litt mer for hvert skudd, noe som vil føre til at kroppen en dag ikke lenger vil kunne forsvare seg mot de patogenene som den utsettes for. Den som er rammet av dette, vil da så å si trenge en erstatning for immunsystemet – vil det da, spør Fuellmich, være den farmasøytiske industrien som leverer denne erstatningen?
… så tilbyr man «løsninger»
«Ja, naturligvis», bekrefter Reuther. Radiologen går ut ifra at industrien alltid vil skylde på eksterne årsaker eller naturen. Man vil komme til å si at mikrobene etter hvert er blitt mer ondartede. Etter at det nå foreligger en genomanalyse av alle mennesker som har latt seg teste, vil man også kunne henvise til genetiske faktorer, og forsikre om at man kan løse disse problemene også: «Vi vil forbedre immunsystemet ditt ved å gi deg en eller annen injeksjon med RNA, som da blir innebygd i systemet ditt.» I den farmasøytiske industrien har det ifølge Reuther tradisjonelt vært slik at evnen til selvkritikk er ekstremt dårlig utviklet. Først i 1924 ble det med begrepet «iatrogen» innført et ord for behandlingsrelatert sykdom eller behandlingsrelatert død: «Vi har virkelig en århundrelang tradisjon i å fortie behandlingsrelatert skade og død.»
MEZIS: Mein Essen zahl ich selbst (Maten min betaler jeg selv)
Mezis er en tysk organisasjon som ble grunnlagt i 2007 av ubestikkelige leger som engasjerer seg for åpenhet og mot ekstern påvirkning i helsevesenet. Denne organisasjonen har nå rundt 1000 medlemmer – av ca. 400 000 yrkesaktive leger i Tyskland. På kongressene kan man på lang avstand se de vaiende flaggene til de farmasøytiske selskapene – det er et tegn på en vitenskap som ikke lenger kan kalles objektiv. Det er, kritiserer Reuther, også etter hvert blitt standard prosedyre at medier siterer hva firmaer som Pfizer eller AstraZeneca sier om sitt eget produkt eller om sine egne studier. «Vi har 36 medisinske fakulteter i Tyskland, som ikke har gjort noe som helst på to år. Som nettopp bare da gjennomfører en studie når de får penger for det av den farmasøytiske industrien, og når de får grønt lys for spørsmålsstillingen. Ellers gjør de rett og slett ingenting.», forklarer radiologen. Man gjør også gode forretninger med såkalte uønskede bivirkninger idet man kjøper bedrifter som holder på med å utvikle medikamenter som kan settes inn i behandlingen av disse bivirkningene. For eksempel kjøpte Covid-vaksineprodusenten Pfizer et selskap som tilbød vaksinasjoner mot helvetesild. Nå kan man altså tilby midler for å behandle helseskader som man selv har forårsaket.
Reuther beskriver, basert på en kollegas observasjoner, hvor langt man i legestanden fremdeles er fra faktisk å være opplyst om de farene som er forbundet med vaksinasjoner mot Covid-19. Hun fortalte at på et legekontor hvor det vaksineres lidenskapelig mot Covid, først da ble stilt spørsmål, når i den påfølgende uken etter en vaksinasjonsuke sju av de vaksinerte ikke lenger var i live. «Man blir lamslått når man hører en slik historie», sier radiologen.
Helsesystemet har ikke ført til noen reduksjon i dødeligheten
Ifølge Reuther tror mange at helsesystemet med sine leger og farmasøytiske selskaper er av avgjørende betydning for helsen. De argumenterer med at vi ellers ikke ville ha hatt en økning i forventet levealder. Men da velger man bevisst å ikke ta hensyn til at man for det første bare brukte en trehundrededel av dagens kostnader på helsevesenet i 1950. For det andre er forventet levealder en hypotetisk størrelse som heller har med befolkningsutvikling å gjøre. Når det gjelder helse, er den dødeligheten som vi kan finne hos Statistisches Bundesamt avgjørende. Og denne har siden 50-årene ligget konstant på mellom 1 og 1,2 prosent.
En har heller ikke med alle disse tilleggsmidlene klart å redusere dødeligheten. «Og det», forklarer Reuther, «skyldes nettopp at helsevesenet i mange tilfeller kan gjøre fornuftige ting, men jo også tradisjonelt hele tiden har forårsaket mange skader og svært mange døde. Det viser seg da at dette er et nullsumspill. Og nå med Covid vil vi uansett få et helt annet regnskap om vi faktisk skulle få alle disse Covid-relaterte dødsfallene.» Et bedre helsesystem, avslutter radiologen, må begynne med å organisere betalingen for medisinske tjenester på en annen måte. Penger må ikke få bestemme over liv og død. En medisinsk behandling må forstås som noe som skjer i samspill med naturlige helbredelsesprosesser og ikke som en krig mot farlige mikrober.
Oversatt av Rune G
Forsidebilde: Gabin Vallet
8 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 8 ganger.
Post Views: 38