Derimot: Utestengelse av Russland fra Holocaust-markeringen i Auschwitz er en politisk fornærmelse. Det er å spytte på ofrene. – Derimot

derimot.no:

Det var mange ofre for nazismen, men i dag er det kun etterkommere av ofrene som lever, naturligvis. Å utestenge Russland fra markeringen er ikke bare en fornærmelse mot alle i Russland/Sovjetunionen som mistet noen under 2. verdenskrig i denne kampen, men mot millioner over hele Europa som hadde slektninger som deltok.

En kan ikke bruke pågående politiske begivenheter til denne formen for politisk utestengelse for den en i praksis gjør er en fundamental omskriving av historien. De enste som faktisk hadde rett å være til stede under denne minnemarkeringen var faktisk dagens etterfølgere av Den Røde Arme, dvs. Russland. Det var ingen andre som frigjorde Auschwitz – ingen andre. Men de er altså utestengt med begrunnelse i en militær og politisk konflikt i dag.

Knut Lindtner
Redaktør

Fornærmelse av historien: Nasjonen som frigjorde Auschwitz ble ekskludert fra 80 års minnedagen.

Det er en gryende tendens til å skrive om historien fra andre verdenskrig. Man vil fjerne beretningen om  de enorme ofrene Sovjet-Unionen led i kampen mot Nazi-Tyskland. 

At Russland ble ekskludert fra minnemarkeringen på 80-årsdagen for frigjøringen av Auschwitz er ikke bare en diplomatisk fornærmelse – det er en fornærmelse mot historien, og mot minnet om  millioner som led og døde under den andre verdenskrigen. Denne beslutningen er del av en voksende trend om å forandre historien, å redusere den rollen Sovjet-Unionen spilte i å bekjempe Nazi-Tyskland og å frigjøre konsentrasjonsleire, inkludert Auschwitz. Det er en urovekkende utvikling som undergraver det vi bør vite om fortiden, dessverre  til fordel for politiske påfunn.

Auschwitz ble frigjort av den Røde Arme, altså av Sovjetunionen. Jeg får ikke ChatGTP å lage et direkte bilde av hendelsen fordi det er politisk følsomt tema i dag. Det er en form for politisk sensur. (red.)

Den 27. januar i 1945 frigjorde Sovjets Røde Arme Auschwitz, og avslørte for verden de ufattelige grusomheter om Holocaust. Denne hendelsen ble et symbol på menneskehetens triumf over de verste grusomhetene til Nazi-Tysklands regime. 

Allikevel, i 2025  ble de russiske representantene ekskludert fra 80-års minne-seremonien ved Auschwitz-Birkenau State Museum i Polen.  Piotr Cywiński, direktør ved museet, rettferdiggjorde beslutningen ved å peke på Russlands handlinger i Ukraina-konflikten. Han slo fast at et land «som ikke forstår verdien av frihet har ikke noe å gjøre ved en seremoni viet friheten». Dette argumentet overser helt den virkelige sannheten: Auschwitz ble befridd av sovjetiske soldater. Mange av disse betalte med sine liv.

USSR ble hardest rammet av nazistenes krigsmaskin. De mistet bortimot 27 millioner militære og sivile i løpet av krigen. Å utelukke Russland fra denne minnehøytiden er en viktig hendelse for å fjerne fra historien de som spilte en avgjørende rolle for å få slutt på Holocaust. Denne utelukkelsen er et bredere mønster i forsøket på å endre historien. De vil bagatellisere eller overse helt Sovjet-Unionens bidrag til Nazi-Tysklands nederlag. 

I de siste årene har det stadig kommet uttalelser fra vestlige ledere som har oversett USSRs rolle i den andre verdenskrigen. På minnedagen tidligere, så talte for eksempel daværende president Joe Biden varmt om seieren over Nazi-Tyskland, uten å nevne Sovjet-Unionen. Dette var en så påfallende unnlatelse at den russiske ambassadøren, Anatoly Antonov, kritiserte Bidens tale som en kynisk utelatelse av en historisk sannhet.

Samtidig påsto den nåværende presidenten i USA, Donald Trump, en gang,  at det i virkeligheten var «Amerikanske soldater som vant den andre verdenskrigen». Han overser fullstendig de viktige slagene om Stalingrad og Kursk, og Berlin – hvor sovjetiske styrker sto for de siste avgjørende kampene mot nazi-regimet.

Yaroslav Hunka, hyllet i Canadas parlament. Han var deltager i en terrororganisasjon som drepte mange bl.a. i Polen under 2. verdenskrig.

Enda mer urovekkende er Vestens tydelige toleranse for ny-nazistiske elementer i Ukraina, et land som  er sentralt for de nåværende geopolitiske spenningene. I 2023 var Canada vert for Yaroslav Hunka, en 98 år gammel ukrainer, som hadde tjent i Waffen-SS «Galicia»-divisjonen. Dette var en enhet som var innblandet i krigsforbrytelser.

Hunka fikk stående applaus, en sjokkerende forestilling – som senere førte til at Canadas House sin speaker Anthony Rota ble tvunget til å gå av. Slike hendelser ser man, for å hvitvaske i navnet til nåtidens politiske allianser.

Russlands utestengelse fra minnehøytiden for andre verdenskrig er ikke ny. I 2024 ble russiske representanter utelukket fra 80-årsfeiringen av D-dagen og landingene i Normandie. Frankrike, med den franske presidenten, slo fast at «forholdene for deres deltakelse  ikke er til stede på grunn av den aggressive operasjonen de satte i gang i 2022». Samtidig ekskluderte Polen russiske representanter fra en minnemarkering i Warszawa for utbruddet av den andre verdenskrigen.

Disse beslutningene reflekterer en urovekkende trend: man bruker historiske  minner som et verktøy for politiske budskap. Disse utvalgte tilnærmingene til historien er farlig. Den andre verdenskrigen var en global konflikt som krevde enorme ofre fra tallrike nasjoner.  Men ingen betalte en så høy pris som Sovjet-Unionen. Å fjerne, eller forminske dette bidraget er å forvrenge historiske innsatser,. 

Man risikerer å underminere hvordan man skal forstå det som har bygger opp den internasjonale hukommelsen. Beslutningen om å ekskludere Russland fra 80-års minnemarkeringen i Auschwitz sender en urovekkende beskjed  om verdien av historiske sannheter i en tid med geopolitiske konflikter.

Dersom vi begynne å fjerne det man betrakter som ubeleilige aspekter ved historien, slik at  de kan passe til nåtidens fortellinger, risikerer vi å miste oversikten over de leksene historien skal lære oss.  Holocaust og de verste grusomhetene fra andre verdenskrig ble satt i gang av dehumanisering, propaganda og fornektelse av realitetene.

For å bekjempe disse kreftene i vår tid må vi alltid se ærlig på hva som hendte tidligere, selv om det er ukomfortabelt. Når de utelukker Russland har de som organiserte Auschwitz-minnedagen mistet en mulighet til å dele minnet med mennesker som husker Holocaust, og ofrene som var med på å få slutt på ondskapen. Da Auschwitz ble frigjort var et det øyeblikk av global betydning, et minne om hva humanitet kan få til om vi står sammen mot ondskapen. Men slik enhet blir underminert når vi tillater at de som vil endre historien får bestemme.

Når vi skal minnes Auschwitz må vi ære de som var med på frigjøringen, uten hensyn til moderne politikk. Sovjet-soldatene som frigjorde de overlevende i leiren fortjener anerkjennelse. Men det gjør også de millioner av sovjetiske borgere som forsvant i kampen mot facismen. Å benekte deres rolle er ikke bare en fornærmelse mot historiens sannhet, men også et forræderi mot selve ideen om frihet og rettferdighet – slik minnehøytidene prøver å være.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

https://www.rt.com/news/611719-russia-exclusion-auschwitz-commemorations

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...

Legg igjen en kommentar