Drammen Nei til EU: Hurdalsplattformens innhold avgjøres av handling – ikke av ord.

Derimot.no

Denne artikkelen er hentet fra Drammen Nei til EU sitt nyhetsbrev

Hurdalsplattforma, EU og EØS

Vi har fått regjeringsskifte, ei mindretallsregjering av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og ei «Hurdalsplattform» over hva denne regjeringa vil prioritere i den  kommende stortingsperioden. 

Dessverre fikk vi det ikke som vi ønsket:

Lundteigen ble verken statsminister eller statsråd.

Hurdalsplattforma er på over 80 sider og kan leses på mange måter. Mye er positivt for «folk flest».
Allikevel mener mange at den er for grå, for lite konkret og for uforpliktende. Med sine 34 punkter som skal «utredes», 44 som skal «vurderes» og 58 som skal «gjennomgås».

I tillegg skal 115 forhold på en eller annen måte «styrkes».
Selv er vi mest opptatt av hvilken plass EU/EØS har fått i plattforma. 

At regjeringa ikke vil søke medlemskap i EU, er selvsagt.
Det nye storting har, ifølge Nei til EUs undersøkelse, 88 EU-motstandere (52%), 46 EU-tilhengere, og 35 som ikke vil svare eller vet ikke.

Alle representantene for Senterpartiet, SV og Rødt er mot EU.

Jonas Gahr Støre. Hvorfor tør han ikke tone flagg i EU og EØS-saken? Alle vet at han er globalist og tilhenger av norsk medlemskap i EU og at han støtter EØS-avtalen.

Blant tilhengerne er nesten hele Høyres  stortingsgruppe, samt kommende regjeringsmedlemmer Anette Trettebergstuen og Espen Barth Eide fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiets Lan Marie Berg og Venstres Abid Raja.
Jonas Gahr Støre, Anniken Huitfeldt, Hadia Tajik og alle Aps stortingsrepresentanter fra Buskerud, er blant de som ikke vil tone flagg.

I plattforma om «Norden og Europa» heter det at EØS-avtalen fortsatt skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa.
Det betyr at Norge ikke vil si opp EØS-avtalen i de kommende 4 år.
Noe annet var heller ikke ventet, jamfør sist det var rødgrønn regjering.

Samtidig skal regjeringa jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammene av avtalen.
Det varsles også at handlingsrommet skal tas i bruk for å sikre nasjonal kontroll over norsk arbeidsliv, energi og jernbane.

Dette er nye toner. Forrige gang de rødgrønne hadde makten, ble vetoretten kun brukt en gang, i forbindelse med et  Postdirektiv. Dette betød imidlertid bare en liten utsettelse. Da Solbergregjeringa kom til makta to år seinere, i 2013, ble vedtaket straks opphevet.
At handlingsrommet/vetoretten nå skal brukes for å sikre nasjonal kontroll på viktige samfunnsområder, er selvsagt bra. Dette er også i tråd med ønskene til et stort flertall av   stortingsrepresentantene.
Det gjenstår imidlertid å se hvordan dette i praksis vil bli fulgt opp.

Samtidig kan en spørre hvor mye sånt handlingsrom egentlig er verdt så lenge vedtak her nærmest med et pennestrøk kan reverseres av et nytt storting.
Betyr sånt handlingsrom kun noen års utsettelse mot ytterligere EU-integrering?
I dag kan Stortinget – med Høyesteretts velsignelse – vedta tilslutning til EUs lover, forordninger og direktiver med vanlig   stortingsflertall. Samtidig synes det umulig å oppheve sånne vedtak med vanlig stortingsflertall.
I hvert fall så lenge vi er bundet av EØS-avtalen.
Hva slags demokrati er dette?

Den 4. jernbanepakka – full konkurranseutsetting av norsk jernbane – er et ferskt eksempel. Som kjent ble denne tvunget gjennom av den avgående regjering, mot det nye stortingsflertallets ønsker.
Når det i Hurdalsplattformen nevnes at regjeringa vil gå i «snarlig dialog med EU for å få unntak fra deler av denne jernbanepakka», vil det bl.a. kreve at alle EU-landene er enig i en sånn reversering.
For oss synes det tvilsomt at EU, som ønsker et Norge mest mulig tilknyttet EU, vil være interessert i noe sånt. Da måtte det i så fall bli som en slags byttehandel, f.eks. at vi til gjengjeld betaler enda noen flere milliarder i EØS-kontingent eller gir EU enda større fiskekvoter.
Det avgående stortingsflertall med Erna Solberg i spissen, kan bli enda mer kostbart.

Vil denne prosessen fortesette under AP/SP-regjeringen?

Hvordan kan så kommende reservasjoner ligge fast, også ved et litt annet sammensatt storting?
Kanskje ved å behandle alle EU-pålegg som det er motstand mot, som «inngripende» etter Grunnlovens paragraf 115 der kravet er 3/4 flertall?
Dermed kan vi lettere unngå tilfeldige og kortsiktige avgjørelser, både når det gjelder innføring og avskaffing.
Dette vil bedre sikre både folkestyret og forutsigbarheten.
Vil den nye regjering følge opp sånne krav, eventuelt ved å foreslå at Grunnloven her gjøres klarere?

Plattforma nevner også at det skal gjennomføres «en utredning for å vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste 10 år. I den forbindelse skal det blant annet utredes erfaringene nærstående land utenfor EU har med alternative avtaler med EU.»

Dette er bra, men kunne vært bedre.
Hvorfor ikke evaluere alle snart 28 år som Norge har vært bundet av EØS-avtalen, ikke bare de siste 10 årene?
Hva har vi tjent? Hva har vi tapt?
Og hva er «nærstående». Kun Sveits og Storbritannia, eller også land som f.eks. Canada?
Og når skal denne utredningen settes i verk?
Og hvorfor nevnes ikke at utvalget som skal foreta utredningen skal være «bredt sammensatt»?

Vi ønsker den nye regjeringa til lykke.
Den må også dømmes etter hva den i praksis får til, ikke bare etter hva den skriver.
Vi er spente.

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst

Tidligere publisert på derimot.no

9 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 273 ganger.

Post Views: 414

Les artikkelen direkte på derimot.no