Dette er tomme trusler: Kroatia truer med å blokkere et evt. Nato-medlemskap for Sverige og Finnland.
Noen statsledere forstår at opptrappingen fra Nato mot Russland med svensk og finsk Nato-medlemskap vil kunne føre til at særlig Finnland med en lang fellesgrense mot Russland kommer i en utsatt posisjon. Særlig viktig er landets nærhet til den russiske storbyen St. Petersburg.
Nå har Finnled og Sverige i praksis vært assosierte Nato-medlemmer, men fullt medlemskap vil forsterke Nato-trykket mot Russlands grenser.
Det må minnes om at det er USA/Nato som har baser rundt Russland. Ikke motsatt Russland som truer USA. En kan late som om krigen i Ukraina ikke har med dette å gjøre, men da lukker en øynene for det som er selvsagt for svært mange i verden, men ikke i Norge: Nato har ekspandert østover til tross for løftene om ikke å gjøre det.
Og et svensk og finsk Nato-medlemskap vil derfor være et skritt i feil retning.
At Kroatia vil blokkere denne utviklingen er et politisk signal om at det finnes noen oppegående ledere i Europa, men de vil bli valset ned av USA. For Nato er deres krigsmaskin hvor de gjør som de vil. Og motivene for å gjøre dette er heller ikke særlig prinsipielle slik det fremgår av referatet under.
At ingen politikere i Norge skjønner at dette er en farlig utvikling forteller hvor gjennom-marinert de er av anti-russisk propaganda. De har utelukkende sitt eget (USA/Nato) perspektiv på verden og har dermed blindet seg selv på det ene øyet.
Å vandre rundt i verden med begrenset utsyn kan lett føre til at en tråkker feil.
Knut Lindtner
Redaktør
Ett NATO-medlem truer med å blokkere svensk og finsk kandidatur.
Zagreb planlegger å sette foten ned, sier den kroatiske presidenten.
At Finland og Sverige skal slutte seg til NATO er «et svært farlig sjarlataneri». Det vil provosere Russland, sa den kroatiske presidenten på tirsdag.
Zagreb vil nekte å ratifisere deres medlemskap før USA og EU vil presse nabolandet Bosnia-Herzegovina til å garantere at etniske kroater får sine stemmerettigheter, legger Milanovic til.
«Slik jeg ser det vil et NATO-medlemskap bare føre til at de terger den rabiate bjørnen i øyet med en penn», sa Milanovic i Zagreb på tirsdag.
«Men før valglovene i Bosnia-Herzegovina er ordnet -, før amerikanerne, engelskmennene og tyskerne – kan og vil – overtale Sarajevo og Bakir Izetbegovic til å oppdatere valglovene i løpet av de neste seks månedene og gi kroatene deres rettigheter, vil ikke Sabor (det kroatiske parlamentet) ratifisere noe lands adgang til NATO», la han til.
NATO kan ikke ta inn nye medlemmer uten at alle de nåværende medlemmene går med på det, peker Milanovic på. Han legger til at han ser på Kroatias rolle i øyeblikket som «et historisk mirakel».
«La presidenten eller utenriksministeren i USA få høre dette nå.
La oss se hva de kan gjøre for Kroatia.
Jeg har fått nok av at de overser et NATO- og EU-medlem og skyver Kroatia ut på sidelinjen», sier Milanovic, og legger til at dersom USA og deres allierte i Vest-Europa vil ha de to skandinaviske landene med i NATO «så må de høre på Kroatia».
Kroatias viktigste klagemål er det nåværende valgsystemet i nabolandet Bosnia-Herzegovina. Det landet har et kroatisk samfunn som ble anerkjent i grunnloven fra 1995, den som fikk slutt på borgerkrigen.
Zagreb insisterer på å oppgradere valgloven der slik at kroatene i Bosnia kan få velge sine egne representanter – i motsetning til den nåværende praksisen til det mye større samfunnet av bosniske muslimer, også kjent som bosniaker.
I tillegg til praksisen i Bosnia, lister Milanovic opp noen av Zagrebs klagemål – at EU nekter å la Bulgaria og Romania bli en del av Schengen-området; mangel på godkjennelse av den serbiske utbryterprovinsen Kosovo; og at det ikke er noen fremgang i EU-samtalene med Albania og Nord-Makedonia, dette landet som nylig til og med skiftet navn etter protester fra Hellas. Men til ingen nytte.
Vi ber ikke Finland og Sverige skifte navn til IKEA, vi forteller bare amerikanerne at disse tingene må bli løst.
De historisk nøytrale Sverige og Finland har begge tatt skritt for å slutte seg til NATO i de siste ukene på grunn av Russland-Ukraina-konflikten.
Kroatia ble NATO-medlem i 2009, og sluttet seg til EU i 2013, da Milanovic var statsminister.
Denne sosialdemokratiske politikeren har vært president siden oktober 2020.
Men det er ikke klart om hans trusler om veto mot utvidelse av NATO vil bety noe i praksis, siden det nasjonalistiske HDZ-partiet har flertall i parlamentet.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Forsidebilde: Salman Hossain Saif
https://www.rt.com/news/554563-croatia-sweden-finland-nato-bosnia/
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.
Post Views: 2