Det står på den politiske viljen. Lav strømpris krever ingen mirakler.

Derimot.no

Mirakelkur og menneskerett

Dette innlegget er hentet fra Drammen Nei til EU sitt nyhetsbrev.

Hvordan kan det sikres, i et fritt og demokratisk land, at strømprisene for folk flest er forutsigbare og rimelige? 
Det er ingen mirakelkur, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum. 
Vi har noen forslag:

1. Det kunne vedtas at strøm var en viktig del av landets infrastruktur, og at nødvendig strøm skulle leveres forbrukerne til selvkost. Denne basisprisen kunne bli fastsatt årlig av de folkevalgte.

2. Offentlige, folkevalgt-styrte selskaper – f.eks. eid av fylker eller storkommuner – kunne i sitt distrikt få enerett både til å produsere og levere strøm til innenlandske forbrukere til den fastsatte basisprisen.

3. Eventuell kraftutveksling med utlandet når kraftoverskudd, kunne administreres av et statlig eid selskap. Eksport/import av strøm skulle ikke påvirke den fastsatte basisprisen, og burde fortrinnsvis gjøres på en slags byttebasis: Den strøm som ble levert skulle kunne kjøpes tilbake til samme pris som den ble solgt for.

4. Et system med ulik strømtariff for nødvendig forbruk og overforbruk/luksusforbruk kunne innføres. Prisen for dette overforbruket kunne ta utgangspunkt i markedsprisen for strøm.

5. Det kunne legges opp til strømbevissthet og mest mulig fornuftig bruk av strøm. Gjennom egen strømmåler, f.eks. plassert på kjøkkenet, kunne husholdningene lett sjekke eget forbruk og unngå overforbruk. 

6. Fortjeneste på grunn av overforbruk og/eller salg av strøm til utlandet, kunne  øremerkes til å ruste opp kraftverk og kraftlinjer, hindre energitap og bedre innenlandsk overføringskapasitet.

For 50 år siden hadde mange husholdninger strøm-målere, såkalte wattmeter. Effekten som til enhver tid ble brukt, kunne lett avleses på den svarte viseren. Her står viseren på 0, dvs at ingen strøm brukes. Den røde nåla var fast plassert på den effekt det ble abonnert på, her 5 kW.  Om den svarte viseren passerte den røde nåla, ble det overforbruk og en høyere strømpris. Sånn passering kunne eventuelt også varsles ved et lydsignal. Hvorfor ikke gjeninnføre lignende strømmålere?

Med sånne tiltak ville alle – fattig som rik – bli sikret en viss mengde rimelig strøm til boligen. For eksempel kunne husholdningene få tilbud om å abonnere på maksimum 5 kilowatt (kW), og så betale en slags tilknytningsavgift for disse kilowattene. 
Om hver tilknyttet kW kostet 1.000 kroner, og husstanden valgte å abonnere på 3 kW, ville den faste årsprisen bli 3.000 kroner. 
Så kunne prisen for en kilowattime (kWh) settes til 25 øre. 
Uten overforbruk, moms eller andre påslag, ville en normalhusholdning med et årsforbruk på 16.000 kWh, få ei årlig strømregning på 7.000 kroner. 
Om husholdningen i løpet av ett år i tillegg hadde et overforbruk på 1.000 kilowattimer, og denne overforbruksstrømmen hadde en gjennomsnitts-markedspris på kr 1,50, ville nevnte strømregning øke med 1.500 kroner. Altså totalt 8.500 kroner å betale.

Strømmen er den samme uansett hvilket selskap som leverer den. Hvorfor da ha over 100 ulike strømselskaper? 
Mest fornuftig synes å være at produsent, strømselskap og nettleieselskap i for eksempel et fylke, slås sammen, gis enerett og underlegges offentlig eierskap. Behovet for tusenvis av smarte selgere, meglere, analytikere og lobbyister – alle som i dag lever fett på våre høye strømpriser – ville falt bort. Resultatet kunne blitt milliardinnsparinger.

Norge er i dag bundet opp av EØS-avtalen og allerede innførte EU-energidirektiver om mest mulig «samordning». Strømmen skal flyte fritt mellom EU/EØS-landene, og alt skal konkurranseutsettes. 
Hos oss som i det øvrige Europa, fører dette nå til strømpriser som løper løpsk. 
At det iverksettes akutt-tiltak for de mest vanskeligstilte er bra, men neppe noen varig løsning.

Å kjempe fram rettferdighet på strøm-markedet avhenger ikke av noe mirakel. Spørsmålet er snarere om våre folkevalgte tør ta de nødvendige skritt overfor EU sånn at vår selvbestemmelsesrett kan gjenreises. 
I klartekst: Reversere de EU-pålegg som hindrer nasjonal kontroll over egen strøm. 
Med seier her, blir neste steg å jobbe for grunnlovfesting av «folkets strøm». 
Det gir ingen mening at en ny Helleland-minister med tannkremtube, klemmeteknikk og et lite stortingsflertall i ryggen, skal kunne oppheve den menneskerett det burde være å få levert strøm til en rimelig og forutsigbar pris i vinterlandet Norge. 

Forsidebilde: Miltiadis Fragkidis

Tidligere publisert på derimot.no

1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 066 ganger.

Post Views: 2 369

Les artikkelen direkte på derimot.no