Det ‘grønne skiftet’ er et sort hull
fakta360.no:
– Det grønne skiftet har ingen målbare resultater på CO2 og temperatur, og eksisterer kun som religion i en etterkristen verden, og som markedsmekanisme for dem som vil utnytte systemet, konkluderer innleggsforfatteren.
1. Norges CO2-utslipp
I en etter-kristen verden mangler det ikke på trosbekjennelser til odde tros-systemer, og den dominerende her i Norge er troen på et ‘grønt skifte’. Der skal menneskeheten slutte med å produsere CO2 gjennom forbrenning av kull, olje og gass, produksjon av stål og betong, landbruk og skogbruk, og i det hele tatt bli CO2-nøytrale.
Det er noe storslagent over det naive i denne trosbekjennelsen, som norske politikere har bekjent seg til i over 30 år. Ikke at det har hjulpet synderlig, for ‘klimagassene’ strømmer fortsatt fritt ut fra vårt lille land, se figur 1.
Det gjøres oppmerksom på at dette er beregnede tall. Det finnes nemlig ingen måte å måle Norges CO2-utslipp i virkeligheten. Så hvordan skal vi kunne overbevise oss selv og folket at Norge skal kunne bli CO2-nøytralt?
I 2020 var Norges CO2-utslipp beregnet til 84% av 50 millioner tonn klimagasser, dvs. 42 mill. tonn. Usikkerheten i beregningen av CO2-utslipp er anslått til 5%, mens de andre klimagass-beregningene kan ha en usikkerhet på opp til 20%.
Dette utgjør 1,2 promille av verdens beregnede CO2-uslipp, som da var beregnet til 35 milliarder tonn.
2. Det ‘grønne skiftet’s trosbekjennelse: Hva CO2 forårsaker
Trosbekjennelsen de aller fleste politikere bekjenner seg til verden over sier:
· All økning av CO2 i atmosfæren er forårsaket av menneskelig aktivitet;
· Økt, menneskeskapt, CO2-nivå fører til en varmere verden;
· En varmere verden innebærer større klimakatastrofer;
· Menneskeskapt CO2 kommer mest fra energiproduksjon;
· Verden skal være fri for ‘fossil’ energiproduksjon i 2050, i form av netto null utslipp.
I figur 2 vises den ‘offisielle’ forståelsen av hvordan CO2-innholdet i atmosfæren har vært stabilt i tusen år for så å øke brått i den industrialiserte tidsperioden siden en gang på 17- eller 1800-tallet.
3. Målingene av CO2 ved Mauna Loa
Av ymse grunner forholder alle nåtidige beretninger om CO2-utslipp seg til målingene ved Mauna Loa-observatoriet, som begynte i 1958. Disse viser en noenlunde jevn oppadstigende kurve og i løpet av de siste 60 årene har innholdet økt med om lag 100 ppm (parts per million) av atmosfæren, se figur 3.