derimot.no:
Voltaire sa det, trolig;
Av Jan T. Voilaas
Journalist, forfatter og tidligere redaktør i Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ), Udo Ulfkotte, døde under mystiske omstendigheter, mener noen, i januar 2017. Den uredde redaktøren ble kun 56 år gammel, men etterlot seg en viktig advarsel til ettertiden, akkurat som Voltaire gjorde for snart 300 år siden.
Norge og resten av vasal-statene til Mr. Globals Imperium har ikke lyttet, og heller ikke forstått, at når de viktigste og mest kritiske stemmer i et samfunn ties, når sannheten sensureres og forbys, så er endestasjonen normalt diktatur, revolusjon eller kollaps. Et demokrati og en rettsstat kan ikke fungere uten en fri og kritisk presse, vår eneste garanti mot korrupsjon, grådighet og maktmisbruk.
I Norge mottar store deler av Mainstream Media (MSM) pressestøtte, en garanti mot monopolisering og for mangfold, for mange og dyktige vaktbikkjer hvis fremste oppgave er å grave frem sannheten. Kun den kan beskytte demokratiet og folkestyret, slik dette er beskrevet i Grunnloven.
Her har noe gått forferdelig galt. Et teppe av sensur har senket seg mellom MSM og folket, og teppet er tykt og tettvevd i alle saker som noen bak teppet bestemmer befolkningen ikke trenger å høre sannheten om. De prøver seg med taushet, som går en lang vei i et samfunn hvor få stiller spørsmål, og skulle noen mot formodning slippe gjennom med et kritisk spørsmål, så blir løgner presentert samtidig som spørsmålsstiller blir fakta-sjekket, alternativt latterliggjort og stemplet som anti-vaxxer, klima-fornekter og spreder av konspirasjons-teorier, misinformasjon eller desinformasjon.
Det kommer ikke til å stoppe der, for en løgn fra et lands ledelse til folket, spesielt en løgn som får fatale konsekvenser som f.eks. «trygge og effektive» eksperimentelle vaksiner, har en selvdrevet innebygget kraft, en motor, som ikke kan stoppes. Når folk begynner å våkne til hva de har blitt utsatt for, og ledelsen forstår at folket har rett, at ledelsen har begått en uhyrlig handling mot dem, så vil ledelsen skjønne at konsekvensen kan føre til alvorlig fare for dem. Den naturlige reaksjonen fra ledelsen vil da bli enda større løgner, som ytterligere ødelegger den avgjørende tilliten de er avhengige av. Ledelse og folk splittes mer og mer inntil farenivået blir så høyt for ledelsen at makt må tas i bruk. Det blir ledelsen mot folket. MSM er sikkerhets-ventilen mot en slik utvikling, men den er nå plugget av noe vesentlig større enn en ert.
Den meget erfarne journalisten Seymour Hersh utpekte Norge som USAs ivrige assistent i sprengningen av Nord Stream 1+2 i sin grundige artikkel om Nord Stream-sabotasjen. Artikkelen har fått enorm oppmerksomhet i alternativ media og har også blitt dekket av MSM i mange land utenfor Imperiet. Innenfor Imperiet reagerer MSM med nærmest total taushet, selv om jeg er sikker på at saken diskuteres grundig i mer enn en makt-korridor i Europa. Noen er kritiske til historien Hersh presenterer, mange flere mener Hersh er «on target».
I Russland diskuteres artikkelen åpent og inngående, men Russisk politisk ledelse har valgt en relativt nøytral posisjon ved å ta til orde for uavhengig gransking av terror-angrepet, så de ansvarlige kan bli tiltalt og straffet. Her har Russland fått følge av Kina og faktisk også fra enkelte parlamentarikere i Tyskland.
Norge avfeide Hersh’ artikkel som oppspinn, men har ikke tatt til orde for offentlig gransking som ville vært naturlig i en sak som kan få stor betydning for Norge om uskyld ikke kan bevises.
Hadde denne saken skjedd for endel år siden så ville norske journalister vært som en flokk skrubbsultne hyener rundt hver eneste norske politiker og ville ikke gitt seg før sannheten kom for en dag. På den tiden skulle det ingenting til. Måtte ikke en fremtredende politiker gå av for å ha leid ut garasjeloftet uten å oppgi inntekten?
Seymour Hersh har ikke presentert et avgjørende «killer»-bevis, men rekken av indisier burde skapt overskrifter. 1) Russland sprenger neppe sin viktigste inntektskilde. 2) Joe Biden og Victoria Nuland har ved flere anledninger sagt at om Russland blander seg inn i borgerkrigen i Ukraina, så vil Nord Stream bli tatt ut. 3) USA ville av flere årsaker trenge lokal kompetanse og potte tett assistanse; UK lekker som en sil, Finland og Sverige er ikke NATO-medlemmer, Polen har ikke kompetansen som skal til og Danmark er Tysklands nærmeste nabo og vil selv bli rammet av sabotasjen.
Hvem er USAs mest lojale partner i Nord-Europa? Hvem har kompetansen, hvem kan holde kjeft, er Russlands argeste energikonkurrent og vil sope inn eventyrlig profitt, og skatteinntekter, om sin argeste konkurrent blir tatt ut?
NATO-søker Sverige har etterforsket krigs-handlingen, men finner resultatet så sensitivt at de nekter å dele dette med Danmark og Tyskland. Vil NATO-søknaden stå på spill om de forteller hva de vet? Hvorfor annonserer, plutselig og etter Hersh-avsløringen, Stoltenberg og NATO at de må rette betydelig mer opp-merksomhet mot sine egne rørledninger og kabler?
Seymour Hersh skapte sitt navn da han var den første til å rapportere om My Lai massakren i Vietnam så tidlig som i mars 1968 og har senere føyd en rekke store avsløringer til sitt solide resyme. Hersh regnes som en av USAs dyktigste journalister, en journalist med mer enn 55 års erfaring og som gjennom alle disse årene har vært fryktløs i sin søken etter sannheten.
Både Norge og USA avfeier Hersh som en løgner, men kommer neppe til å straffeforfølge Hersh da de vet at en journalist av dette kaliberet aldri ville skrevet en slik artikkel uten å vite mye mer om saken enn det som kommer frem i artikkelen, noe han selv nylig har bekreftet. Jeffrey Sachs, professor og internasjonal rådgiver med dyp kunnskap rundt hele Ukraina-Russland-NATO problematikken, er heller ikke tvil om at Hersh nok en gang har truffet spikeren nøyaktig på hodet.
EU er Norges største og viktigste handelspartner. I 2020 stod EU for rundt 73% av vår samlede eksport og rundt 65% av vår samlede import. Norge er altså helt avhengig av Europas produksjon og konsum, ikke minst Tyskland med sine 83 millioner innbyggere og landets unike produksjonskapasitet, på et tidspunkt verdens største eksportør og fremdeles fremst i verden når det kommer til bedrifter som er blant de tre fremste i sitt slag i verden. Tyskland har over 1.200 slike bedrifter. USA, verdens største økonomi med en fire ganger større befolkning, har rundt 300 slike bedrifter. Tyskland er på mange måter EUs økonomiske lokomotiv, landet alle andre land i unionen er avhengige av, og som har nådd denne posisjonen av mange årsaker, ikke minst på grunn av tilgang til billig Russisk gass, så mye og så billig at Tyskland har kunnet selge deler av denne gassen til andre, med profitt.
Nord Stream-sprengningen har satt en stopper for alt videresalg og sendt energiprisene så høyt at vesentlige deler av industrien og befolkningen nå har store problemer, så store at Tyskland bare i 2022 måtte bruke 440 milliarder EURO på energi-subsidier, nesten 5.300 EURO per innbygger. Dette er ille, men ikke så ille som det kunne ha vært. EU har hatt en mild vinter og startet den med fulle lagre av billig russisk gass. Når lagrene skal fylles for neste vinter, så vil det bli med flere ganger dyrere gass, som vil dukke opp som vesentlig dyrere mat og egenproduserte produkter, flere bedrifter som må gi opp, økende arbeidsledighet, voksende sosiale problemer og behov for enda større subsidier. Russland vil muligens selge mindre gass, men det vil en vesentlig høyere pris mer enn kompensere for.
Tyskland har sterke fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner som har stor politisk innflytelse. Jeg vil tro at mange blant dem har lest artikkelen til Hersh og at mulighetene for rettslig straffeforfølgning og astronomiske erstatningskrav rettet mot krigsforbryterne allerede blir diskutert. Skulle et slik forsøk føre frem, så vil køen av andre saksøker-land bli lang.
Russlands og Kinas anmodning om offentlig granskning i FN-regi er fremmet for FNs sikkerhetsråd, som vanskelig kan avvise en slik anmodning med mindre saken stoppes med et veto, som langt på vei vil være en innrømmelse av delaktighet. Uansett hva utfallet vil bli, så kan det være dårlige nyheter for Norge, som umiddelbart og offentlig burde uttrykt støtte for FN-granskning. Men Støre er like taus som norsk presse.
Business i Kina
Det blir mye elendighet i disse kronikkene, det neste blir sikkert ingen unntak, så la meg denne gang avslutte med en positiv note fra Kina:
I 2006 startet jeg en humanitær organisasjon hvis fokus er å hjelpe fattige familier ut av fattigdom, noe vi har klart for tusenvis av Tibetanske familier i provinsen Qinghai i Kina, da ved å satse på familienes barn og deres utdanning som jo tar mange år og krever en organisasjon som kan holde seg i live i minst like mange år.
I 2010 innså jeg at økonomiske bidrag til vårt arbeid ville tørke opp over tid, spesielt fra vestlige land, og foreslo allerede da å starte kommersiell virksomhet i Kina som kunne bære en vesentlig del av kostnadene vi alternativt måtte dekke ved økonomiske donasjoner. Jeg tenkte lenge på hvilken type business som kunne overleve i et land hvor 7,000 nye bedrifter registreres hver eneste dag, og hvor under 1% av dem overlever lengre enn 3 år. For hvis en business finner en liten profitabel nisje i markedet, så vil hundre andre umiddelbart dukke opp. Jeg kom etter hvert til at vi måtte gå for en business hvor utlendinger har en unik fordel, en fordel som ikke kan kopieres, og er det noe kinesere ikke kan kopiere så er det utseende til vestlig utlending, og heller ikke personlig erfaring, kunnskap og kompetanse.
Slik endte vi opp med å starte en Engelsk språkskole, ikke i Qinghai, der var business-miljøet for tøft, men 2.500 kilometer lengre sør i små-byen Dali i provinsen Yunnan hvor vi ankom med ansatte og flyttelass 16 mai 2013 etter syv år i Tibet. Ni måneder senere startet skolen, ikke med 100 studenter som flere tippet på, men med 27. Umiddelbart etter startet flere nye skoler, som ikke var uventet, men vi valgte en seriøs og konservativ forretningsmodell med null fokus på økonomi, kun på kvalitet, og nådde etter hvert 100 studenter og har ligget på mellom 100-140 nesten samtlige semestre siden. Det har, sammen med enkelte andre grep, vært nok til å redusere kostnadsnivået i våre humanitære prosjekter med 70-80%, selv om prosjektene har øket kraftig i kapasitet og omfatter nå opp mot 2.000 barn og unge hvert år, deriblant 300 gratis barnehageplasser for de aller fattigeste.
I fjor høst droppet Kina alle Covid 19 tiltak med det resultat at en omfattende smittebølge skyllet over landet. Mange fikk panikk og vi valgte å stenge skolen seks uker før semesteret var over. De seks ukene har vi tatt igjen de siste to ukene, det har vært hektisk, men vi jazzet opp undervisningen med konkurranser som studentene elsker, og mye gøy. På avslutningsdagen arrangerte vi salgsmarked som ble avsluttet med auksjon, som har en tendens til å ende i hysteriske tilstander.
For rundt to år siden kom det en rekke nye regler for privatskoler i Kina. Markedsføring, undervisning i skolefag som Engelsk, utenlands kultur, religiøse feiringer og online-skoler ble forbudt, men i Kina er lovlig/ulovlig underordnet problem/ikke-problem.
Den som avgjør for oss er kommunens skolesjef, tilfeldigvis bestefar til en av våre studenter. Vi er nå offisielt en «art-school», og et fremmed språk er vel en «art»? Dessuten, Kinesisk er også et skolefag, så hvilket språk kan vi bruke? Uansett, markedsføring av strengt tatt «ulovlig» undervisning kan ikke aksepteres, for da vil skolesjefen få et «problem».
Den eneste, men kanskje den beste markedsføringen vi gjør er at ungene faktisk lærer Engelsk, og at de elsker skolen vår. Det tror jeg de fleste gjør, akkurat som de 300 barnehagebarna i Qinghai, de rundt 1.400 barn og unge som årlig deltar i våre programmer og våre rundt 30 full- og deltidsansatte; 21 Tibetanere, 4 Bai, 3 Han og 2 utlendinger.
Uten dem og de 120-150 lærerne, samtlige Tibetanske universitets-studenter, vi hvert år rekrutterer til vårt største humanitære program, så ville det blitt tidligpensjon på meg. Nå kan jeg i stedet hjelpe dem å løfte seg selv ut av fattigdom gjennom kunnskap. Dette er glede i ren form.
Kan vi klare 10-15 år til med skole, barnehage og humanitære prosjekter i Asia? Det er vårt mål og ønske, men neppe et ønske våre geopolitiske hauker vil ta hensyn til. Krig eller fred vil bli avgjørende, tror jeg. Om noen ønsker å lese mer om vår virksomhet i Midtens Rike, så gi meg et vink. Det er et ønske jeg kan gjøre noe med.
Stay strong, stay smart, look for the truth.
18 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 18 ganger.
Post Views: 43
