Derimot: Vi klarte ikke Russland. Da prøver vi oss på Kina. – Derimot
derimot.no:
Ødelegg Russland. Mislyktes? Ikke noe problem – la oss ødelegge Kina!
av Pepe Escobar
Undervurder aldri tsunamien av forstyrrende «analyser» og prediktiv programmering som allerede er innebygd i den hybride krigen mot Kina – og den bredere krigen mot BRICS.
Se bare på den siste 128-siders rapporten fra Hudson Institute i Washington D.C., profetisk nok kalt China After Communism: Preparing for a Post-CCP China
Du har all mulig rett til å reagere med et Monty Python-aktig «Knights who say Ni!» når du konfronteres med denne meningsløse absurditeten. Men ikke la deg lure – de tar det dødsens alvorlig. Amerikanske tenketanker er eksperter på å varsle sine regimeendringsdrømmer og eksistensielle frykter mange år i forveien, i smertefullt detaljerte dokumenter.
Det var slik med RAND-rapporten om å svekke Russland på flere fronter, og Brookings-rapporten om å dele opp Persia – altså Iran. Nå er turen kommet til det mektigste landet i det nye Primakov-triangelet i BRICS (Russland–India–Kina): Kina.
De spiller virkelig Light My Fire på anabole steroider, og hevder at «et plutselig regimesammenbrudd i Kina er ikke helt utenkelig». De trekker linjer tilbake til OSS – CIAs forløper – og deres operasjoner i Kina under andre verdenskrig, for å foreslå at «amerikanske spesialstyrker (SOF) kan bidra til å stabilisere et post-KKP-Kina».
Middelmådig sinofob og dommedagspredikant Gordon Chang råder Washington til å «få amerikanske selskaper og borgere ut av Kina» og «fjerne» kinesiske aktører fra nøkkelsektorer i amerikansk økonomi.
Så følger selvsagt kravet om at USA må «beskytte menneskerettigheter i overgangsperioden», samt at amerikansk inngripen er nødvendig for å forhindre «etnisk vold, borgerkriger og politiske hevnaksjoner», med spesielt fokus på Kinas fem autonome regioner: Guangxi, Xinjiang, Tibet, Indre Mongolia og Ningxia. Jepp – la oss bygge Disneyland i Tibet.
Når fargerevolusjonen/regimeskiftoperasjonen er i gang, skal «det post-kommunistiske Kina etablere et konstitusjonelt demokrati og skrive ny grunnlov». Alt dette skal selvfølgelig overvåkes av Kaosimperiet, som også vil definere «Kinas forhold til Taiwan» – og til og med «bestemme hva det nye landet skal hete».
Høyhastighetstoget for yuan-internasjonalisering
Det blir et syn å se kinesiske borgeres reaksjoner på Weibo, TikTok og Guancha når de får øye på denne «velvillige» nedrivningsplanen. Selvsagt kan ikke dette dokumentet tas på alvor som strategi – det kvalifiserer knapt som psykologisk krigføring forkledd som propaganda, proppfull av kognitiv dissonans.
Målgruppen er ikke kineserne – men massevis av halv-analfabeter i USA, som har blitt hjernevasket døgnet rundt i årevis med «trusselen fra onde kommunister». Og onde russere. Og «ayatollaene».
Dette er Civilizations Clash for Dummies™.
Som motgift foreslår jeg vår ferske samtale, arrangert av Guancha i Shanghai, med professor Huang Jing, Tricontinentals grunnlegger Vijay Prashad og meg selv, om Kaosimperiets krig mot Kina og BRICS.
Legg til noen skarpe observasjoner fra Miao Yanliang, sjefstrateg i investeringsbanken CICC og tidligere økonom i SAFE (Kinas statlige valutamyndighet). Han kjenner Vesten godt etter å ha tatt doktorgrad ved Princeton.
Miao holdt nylig en svært interessant tale ved Pekinguniversitetet, publisert som en rapport av CICC i begynnelsen av juni.
La oss starte med avdollarisering. Miao argumenterer for at «et multipolart valutasystem krever politisk koordinering og valutafleksibilitet mellom store økonomier». Nå er «de to viktigste hindrene for yuan-internasjonalisering – høye amerikanske renter og forventninger om kinesisk valutafall – i ferd med å forsvinne».
Oversatt: Kina har nå betydelige muligheter til å bruke sin globale handelsmakt for å fremme yuanen som internasjonal valuta.
Når det gjelder USAs evne til å opprettholde dollaren som global reservevaluta, peker Miao på to faktorer:
- Om USA fortsatt kan lede den teknologiske utviklingen.
- Om det kan bevare fordelene i sitt finansielle system, som Federal Reserves uavhengighet og markedets selvkorrigerende mekanismer.
Men det som faktisk akselererer nå er fragmenteringen av det internasjonale pengesystemet. Vi kan forvente økt bruk av yuan i handelsavregninger og som verdilagring. Det skjer allerede i hele BRICS-blokken.
Miao peker på hoveddrivkraften: yuanen er nå en lavrentekronekurranse, mens dollaren er høyrentevaluta. Trump 2.0s tollsatser mot «alle» har dessuten bidratt til yuanens styrking.
Dette høyhastighetstoget er nå på vei ut av stasjonen:
«Ved å utnytte Kinas produksjonsstyrke i sektorer som maskiner, elektronikk og ny energiteknologi, oppmuntrer Kina BRICS og partnere til å bruke yuan i handelsoppgjør – og skaper dermed en selvforsterkende syklus basert på reell handelsetterspørsel.»
Og det er dette systemet klovnene i D.C. ønsker å knekke.
De lærer aldri
Nei, de lærte absolutt ingenting av det kollektive Vestens ydmykelse i proxy-krigen i Ukraina. En høytstående, nå pensjonert Deep State-veteran, med bakgrunn fra OSS, summerer det slik i en samtale med meg:
«USA og Europa er allerede i krig med Russland – og de taper. USA har 20 000 væpnede tropper i Europa for å møte Russland. NATO-styrker er i stor grad en illusjon.
Ukraina er bare en front i USAs kamp om kontroll over det eurasiske landområdet, à la Mackinder. USA kan ikke forsyne både Israel og Europa samtidig – landet er overstrukket.
Europa har ingen hær av betydning, og det meste av utstyret deres er utdatert. Alt er ren bløff.»
Han legger til:
«Europeere begynner å innse at USA har en ‘vollgrav’ rundt seg – og kan bare nås med ICBM-er og ubåtraketter – mens Europa i praksis er ubeskyttet og kan ødelegges av kortdistansemissiler. Atomvåpen er ikke nødvendige for å utslette Europa på én dag – et regn av russiske konvensjonelle missiler er nok.»
Sammenlign det med uttalelsen fra Vladimir Medinskij, Russlands forhandler i Istanbul-forhandlingene i 2022, da han ble spurt om Moskva frykter nye sanksjoner:
«Dette angår ikke oss, ikke forhandlingsgruppen. Jeg kan si dette: Etter revolusjonen og borgerkrigen i 1920 hadde vi ikke bare sanksjoner – vi ble fullstendig blokkert diplomatisk og økonomisk av alle. Det hindret oss ikke i å vinne andre verdenskrig.
Ingenting vil hindre Russland i å vinne nå. Det eneste spørsmålet er hva seieren vil koste – og hvor lang tid det tar.»
Det vil aldri synke inn
Dette kommer aldri til å synke inn i tenketankene i Washington. Like lite som de teknologiske prestasjonene fra Made in China 2025-planen – som nå er synlige og virkelige.
Det som i stedet kommer, er selvbedrag, overmot, regimeskiftebesettelse – og verre. For hvis USAs herskende klasse til slutt innser at de ikke lenger kan opprettholde sin globale hegemoni, ikke engang gjennom krig, kan de i desperasjon forkaste sine kjære tenketankrapporter og velge en Samson-løsning.
Innlegget er hentet fra Strategic Culture Foundation
Forsidebilde er KI-generert
