Derimot: Velferd eller krig? Hvis vi investerer i krig kan vi ikke bli overrasket når den kommer. – Derimot
derimot.no:
Velferd eller krig? Det egentlige valget vi står overfor
Av John Enebak
Når Debatten med Fredrik Solvang handler om hvorvidt vi skal prioritere våpen eller velferd, skapes et falskt dilemma. Det egentlige spørsmålet er: Skal vi bruke pengene våre på å forberede oss på krig – eller på å ta vare på menneskene som lever her og nå?
Vi pakkes inn i et språklig teppe. Våpen blir til forsvar, og krig blir til internasjonale operasjoner. Vi skal ikke velge mellom velferd og våpen – vi skal velge mellom velferd og krig!
Språket som skjuler realiteten
Vi snakker ikke om krig her i Norge. Tittelen på programmet til Solvang var «Velferd eller våpen», men det han diskuterte med ungdommene var «Hva skal vi kutte i velferden for å få råd til våpen».
Vi snakker om forsvar, beredskap, internasjonale operasjoner. Det høres nøytralt ut. Trygt, nesten. Men hva betyr det egentlig?
Når vi øker forsvarsbudsjettet, investerer vi ikke i fred. Vi investerer i krig. Vi forbereder oss på å slåss, og vi bygger opp evnen til å drepe – eller bli drept. Likevel får vi høre at dette handler om sikkerhet.
Er vi sikre på det?
Krigens ansikt
Jeg har kjent lukten av brent menneskekjøtt. Hørt skrikene fra de som ikke ble drept. Sett mennesker gå i oppløsning under en eksplosjon.
Når du har vært der, er det umulig å tenke på krig som en abstraksjon. Krig er ikke lenger en linje i statsbudsjettet. Den er ikke en debatt på NRK. Den er brutal, blodig, umenneskelig.
Og likevel diskuterer vi den som om den er et tall.
Forsvar eller velferd – eller krig?
Når politikere ber oss velge mellom forsvar og velferd, snakker de egentlig om noe annet. For hva er forsvar i praksis?
Norge er en del av NATO. Det betyr at når alliansen går til krig, følger vi med. Vi kaller det fredsoperasjoner eller internasjonal innsats, men konsekvensen er den samme: Norske soldater blir sendt ut, noen kommer hjem i kister, og andre kommer hjem som en skygge av seg selv.
Likevel fremstilles dette som noe vi må gjøre. En nødvendighet. En del av fellesskapet.
Men hva om vi tok et annet valg?
Hva gir egentlig trygghet?
Trygghet handler ikke bare om våpen.
En eldre dame som frykter at hun ikke har råd til varme om vinteren, føler seg ikke trygg. En ungdom som ikke får hjelp med psykiske problemer, føler seg ikke trygg. En alenefar som mister jobben og må stå i matkø, føler seg ikke trygg.
Hva om vi brukte de milliardene vi investerer i våpen på velferd i stedet? Hva om vi bygde sikkerhet gjennom helsevesen, utdanning og sosiale sikkerhetsnett?
Noen land har prøvd det. Costa Rica avskaffet militæret sitt i 1949. De har brukt ressursene på utdanning og helse i stedet. De har ikke blitt invadert.
Hvorfor tør vi ikke engang vurdere en lignende vei?
Hva slags fremtid velger vi?
Dette handler ikke om forsvar eller velferd. Det handler om krig eller velferd.
Hvis vi investerer i krig, kan vi ikke bli overrasket når den kommer.
Så hva velger vi?
Forsidebilde: KI-generert
