Derimot: Vel overstått… og tilbake til det normale??? Er alt normalt, eller har vi kreerte nye virkeligheter? – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
De to nylig avsluttede, sammenhengende høytidelighetene jul og nyttår er særskilte sammenlignet med andre høytider og inspirerer til gjennomtenking om hva som oppfattes som «normalt», som igjen avhenger av flere faktorer, og som kan variere over tid og på tvers av kulturer, miljøer og situasjoner. Her er noen viktige perspektiver på hva «normalt» i noen ulike forhold kan bety:
Statistisk perspektiv
«Normalt» refererer ofte til det som er vanligst eller mest typisk, altså det som befinner seg rundt gjennomsnittet i en befolkning. For eksempel, hvis de fleste i et samfunn har en viss vane, som å spise tre måltider om dagen, kan det bli sett på som «normalt».
Dette perspektivet er ofte illustrert ved hjelp av Gauss-kurven (normalfordelingen), hvor det som er «normalt», er det som ligger nær sentrum.
Sosialt og kulturelt perspektiv
«Normalt» kan også beskrive det som samsvarer med sosiale normer og forventninger i en bestemt kultur eller subkultur.
Dette kan inkludere oppførsel, klesstil, religiøse praksiser og hva som anses som akseptabel kommunikasjon.
For eksempel kan det være «normalt» i én kultur å hilse med et håndtrykk, mens i en annen kan et bukk være normen.
Historisk perspektiv
Hva som regnes som «normalt», har endret seg gjennom historien. Det som var normalt for 100 år siden, kan nå oppfattes som gammeldags eller til og med uakseptabelt.
Eksempler: Tidligere var det normalt at barn jobbet i fabrikker, men dette anses nå som uakseptabelt i de fleste samfunn.
Biologisk perspektiv
Innenfor biologi og medisin kan «normalt» referere til det som er funksjonelt og ikke patologisk. For eksempel anses en kroppstemperatur rundt 37 °C som normal.
Her er «normalt» ofte et spektrum snarere enn en fast verdi.
Individuelt perspektiv
Det som er normalt for én person, kan være unormalt for en annen. Dette gjelder spesielt for livsstil, interesser og vaner.
Eksempel: En person som er nattaktiv kan føle seg «unormal» i et samfunn der det å være morgenfugl er standard.
Kritikk av «normalitet»
Mange mener at konseptet «normalt» kan være begrensende og ekskluderende. Det kan skape press for å innpasse og stigmatisere dem som avviker fra normen.
«Normalitet» brukes noen ganger som en sosial konstruksjon som opprettholder maktstrukturer og undertrykker mangfold.
Hvordan forholde seg til «normalt»?
Å forstå at «normalt» er fleksibelt og kontekstuelt kan hjelpe oss med å være mer åpne for mangfold.
Det viktigste er kanskje å skille mellom det som er «normalt» og det som er «akseptabelt». Noe kan være unormalt, men likevel helt greit – eller til og med verdifullt – i et samfunn som verdsetter mangfold.
Hvordan påvirker normer individets frihet?
Normer har en kompleks innvirkning på individets frihet, både ved å legge til rette for orden og stabilitet, men også ved å begrense autonomi og handlefrihet. Her er en oversikt over hvordan normer kan påvirke individets frihet:
Positiv effekt på frihet: Struktur og forutsigbarhet
Sosial orden: Normer skaper strukturer som gjør samfunnet mer forutsigbart og trygt. Når alle følger visse normer, blir det lettere for individer å navigere i samfunnet.
Eksempel: Trafikkregler er normer som begrenser visse handlinger (kjøre på rødt lys), men de gir frihet til å bevege seg trygt i trafikken.
Sosial tillit: Normer som ærlighet, respekt og samarbeid kan styrke tillit mellom mennesker, noe som igjen gir individer mer rom til å uttrykke seg uten frykt for kaos eller konflikt.
Negativ effekt på frihet: Begrensning av valg
Press til konformitet: Normer kan legge press på individet til å tilpasse seg forventningene fra samfunnet, noe som kan undertrykke personlig frihet og autentisitet.
Eksempel: Kleskoder, kroppsidealer eller forventninger om karrierevalg kan få folk til å handle i tråd med samfunnets forventninger i stedet for egne ønsker.
Stigma og sanksjoner: De som bryter med normer, risikerer sosial fordømmelse, ekskludering eller til og med straff. Dette kan hindre individer i å utforske alternative livsstiler eller uttrykke seg selv.
Eksempel: En person som velger å leve et utradisjonelt liv, som å ikke gifte seg eller få barn, kan møte sosialt press eller stigma.
Indirekte begrensning: Internalisering av normer
Normer påvirker ikke bare individets ytre handlinger, men også hvordan vi tenker og føler. Mange normer internaliseres gjennom sosialisering, noe som betyr at vi ubevisst justerer våre ønsker og handlinger for å passe inn.
Eksempel: Et barn som vokser opp i et samfunn med strenge kjønnsroller, kan vokse opp til å tro at visse yrker eller roller ikke er «egnet» for dem, selv om de egentlig ønsker noe annet.
ADHD og autisme: Fremvekst og forståelse
Min salig far så ofte klartenkt og praktisk på livets problemområder. Blant annet var aktive barn, især gutter som slo og sparket ut i løse luften og løp frem og tilbake, rundt og rundt, etter hans mening «ville i ånden!» Økt testosteronnivå var årsaken.
Siden 1990-årene har det vært en betydelig økning i diagnostiseringen av både ADHD og autismespekterforstyrrelser (ASF). I Norge har andelen barn diagnostisert med ASF økt sterkt, med anslag som tyder på at omtrent 0,9 % av barn har fått diagnosen ved 12 års alder.
For ADHD viser data fra perioden 2008–2013 at 4,3 % av gutter og 1,7 % av jenter i alderen 6 til 17 år var registrert med en ADHD-diagnose i Norsk pasientregister. Blant unge voksne (18–27 år) var andelene 3,0 % for menn og 2,2 % for kvinner.
Det er viktig å merke seg at denne økningen i diagnostisering ikke nødvendigvis reflekterer en reell økning i forekomsten av disse tilstandene. Bedre diagnostiske verktøy, økt bevissthet, endrede diagnostiske kriterier og redusert stigma har sannsynligvis bidratt til at flere får diagnosene i dag sammenlignet med tidligere.
ADHD: ADHD kjennetegnes av vedvarende mønstre av uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet som forstyrrer daglig fungering eller utvikling. Symptomer kan variere, men omfatter ofte:
Vansker med å holde fokus eller fullføre oppgaver.
Overdreven fysisk aktivitet eller rastløshet.
Impulsivitet som kan lede til uoverveide beslutninger.
AUTISME: Autismespekterforstyrrelser er en bred kategori som dekker ulike grader av vansker innen sosial kommunikasjon og atferd, samt repetitiv adferd eller snevre interesser. Symptomer kan inkludere:
Vansker med å forstå sosiale signaler.
Behov for rutiner og forutsigbarhet.
Intense interesser innen spesifikke emner.
Fremveksten av diagnosene
Økt bevissthet og forbedret diagnostisering:
Tidligere var ADHD og autisme ofte oversett eller feildiagnostisert som andre tilstander. Økt kunnskap blant fagfolk og foreldre har ført til flere diagnoser.
Endrede diagnostiske kriterier:
Revisjoner av diagnostiske manualer som DSM og ICD har gjort det lettere å identifisere milde eller atypiske tilfeller, noe som har utvidet antallet som får en diagnose.
Spørsmål som man kan stille seg: Har den økte bruken av diverse medisiner (og vaksiner) noe å si for økningen som er registrert?
Redusert stigma:
På 1990-tallet begynte samfunn å anerkjenne disse tilstandene som reelle nevrobiologiske fenomener snarere enn «dårlig oppdragelse» eller personlige svakheter. Dette har gjort det mer akseptabelt å søke hjelp.
ADHD, autisme og «normalitet»
Et sentralt spørsmål er om ADHD og autisme bare er former for «unormalitet» i forhold til samfunnets forventninger. Det er verdt å reflektere over.
Kontekstavhengighet:
Mange trekk som forbindes med ADHD, som impulsivitet og risikovillighet, kunne ha hatt evolusjonære fordeler i tidligere tiders jeger-samler-samfunn. I moderne skole- og arbeidsmiljøer kan de imidlertid bli sett som utfordringer.
For autisme kan intense interesser og detaljfokus være en styrke i visse sammenhenger, som vitenskap eller teknologi, men en utfordring i sosialt krevende settinger.
Et spektrum av nevrodiversitet.
ADHD og autisme sees stadig oftere som en del av nevrodiversitet, altså naturlige variasjoner i hvordan hjernen fungerer. Dette perspektivet utfordrer ideen om at det finnes en enkelt «normalitet» som bør rettes opp.
Oppsummering
Diagnoser som ADHD og autisme utfordrer våre forståelser av «normalitet» og synliggjør hvordan samfunnets normer kan forme oppfatningen av hva som er en lidelse kontra en variasjon. Samtidig gir de oss en påminnelse om viktigheten av å anerkjenne mangfold og legge til rette for at alle kan finne sin plass i samfunnet, uavhengig av hvor de befinner seg på spekteret av det som anses som «normalt».
