Derimot: USA trakk seg fra avtalen som skulle begrense mellomdistanse-våpen i Europa.Nå utplasserer USA slik våpen i Tyskland. – Derimot
derimot.no:
USA har trukket seg fra avtaler som reduserer faren for atomkrig. De har også mange militære baser rundt Russland (nå 48 i Norden), noe Russland ikke har i forhold til USA. De ønsker å gjøre Ukraina til Nato-medlem, noe som er en direkte trussel mot Russland og som russerne i en årrekke har hevdet er uakseptabelt. Krigen i Ukraina er i praksis et resultat av forsøkene på å flytte Nato stadig nærmere Russland.
Naturligvis er det Russland som truer Vest-Europa, ifølge våre politikere. Det er alltid motstanderes feil. Men at det var USA som brøt ut av INF-avtalen er det heller ikke tvil om. Og at USA nå utplasserer nye og mere langtrekkende missilsytemer i Europa er det vel heller ikke lenger tvil om.
For å kunne fortsette opprustningen må motstanderes hensikter demoniseres som kamuflasje for ens egne. Og de lekkete Rand-dokumentene, f.eks. sammen f.eks Wolfowitz-doktrinen (USA vil forhindre andre likeverdige stormakter å vokse frem), viser at USAs hensikter hele tiden har vært å ødelegge Russland som global konkurrent og tiltvinge seg landets enorme naturverdier.
Alt dette tjener naturligvis USAs enorme rustningsindustri som finansieres av lånte midler. For å kunne fortsette opprustningen må det altså politisk skapes en farlig fiende som gir de nødvendige påskudd til å fortsette dette vanvittige ressurs-sløseriet, miljø-ødeleggelse og trusselen mot klimaet (En atomkrig vil skape atom-vinter). INF-avtalen begrenset opprustningsmulighetene. Den er nå borte og da er det fritt frem.
Det som er problemet og som ingen snakker om er at USA er på teknologisk etterskudd i forhold til Russland ikke minst når det gjelder utviklingen av missil-systemer. Denne utplasseringen vil gjøre det langt mer utrygt i Vest-Europa enn for Russland, men samlet for verdensfreden er dette et alvorlig skritt i feil retning.
Dette drives nå frem av USA som er helt bakpå politisk, men også militært, og ledes av en mann som roter med tid, sted og hendelser, men angivelig har fingeren på atomknappen. Vi skal være glade for at Putin ikke er av samme kaliber.
Knut Lindtner
Redktør
Russiske tjenestemenn lover svar på amerikansk missilutplassering til Tyskland
Tjenestemenn over hele regjeringen reagerte sterkt på nyhetene om at USA utplasserer tidligere forbudte missiler som kan treffe russisk territorium
av Dave DeCamp
Torsdag reagerte russiske tjenestepersoner sterkt og lovet å svare på USAs kunngjøring om at de vil utplassere rakettsystemer i Tyskland fra og med 2026, systemer som tidligere var forbudt i henhold til Intermediate-Range Nuclear Forces (INF)-traktaten.
«Uten å nøle, uten følelser, vil vi først og fremst utvikle en militær respons på dette nye spillet,» sa Russlands utenriksminister Sergey Ryabkov. Han kalte den amerikanske avgjørelsen «ødeleggende for regional sikkerhet og strategisk stabilitet».
Anatoly Antonov, Russlands ambassadør i Washington, sa at utplasseringen kan føre til konfrontasjon.
«Amerikanerne øker risikoen for et rakettvåpenkappløp. Her glemmer de at å gå veien mot konfrontasjon kan sette i gang en ukontrollerbar eskalering midt i den farlige forverringen av spenningene i forholdet mellom Russland og NATO», sa han.
Valentina Matviyenko, som talte for Føderasjonsrådet, Russlands overhus i parlamentet, advarte om en sterk respons hvis USA gjennomfører utplasseringen. «Jeg håper at det ikke vil skje, fordi Russlands svar vil være hardt og tilstrekkelig. Dette er rett og slett uakseptabelt, sa hun.
INF forbød landbaserte missilsystemer med en rekkevidde mellom 310 og 3400 miles. USA og Tyskland sa i en felles uttalelse at den planlagte utplasseringen inkluderer en landbasert versjon Tomahawk-missiler som kan føre atom-missiler, som har en rekkevidde på rundt 1000 miles og primært brukes av amerikanske marineskip og ubåter.
USA og Tyskland sa også at utplasseringen vil inkludere SM-6-missiler, som har en rekkevidde på rundt 290 miles, og «utviklingshypersoniske våpen.» Erklæringen sa at missilene har «betydelig lengre rekkevidde enn nåværende landbaserte systemer i Europa».
Det er ennå ingen indikasjon på at missilene vil være armert med atomvåpen, men uttalelsen åpner for muligheten. USA har allerede atombomber stasjonert i Tyskland som en del av NATOs atompolitikk, men de er B61 gravitasjonsbomber som må slippes fra fly.
Før INF ble undertegnet i 1987, hadde Sovjetunionen landbaserte atomvåpen missiler utplassert i sitt vestlige territorium som kunne treffe Vest-Europa, og USA hadde lignende systemer utplassert som kunne treffe sovjetisk territorium.
Da USA trakk seg fra INF-avtalen, hevdet de at Russland brøt avtalen ved å utvikle det bakkeutskytede kryssermissilet 9M729. Russiske tjenestemenn benektet at missilet var et avtalebrudd, og sa at det hadde en maksimal rekkevidde på 298 miles.
Russland sa også at USA bryter INF ved å etablere Aegis Ashore missilforsvarssystemer i Romania og Polen. Systemene bruker Mk-41 vertikale utskytere, som kan passe til Tomahawk-missiler. Under NATO-toppmøtet kunngjorde USA også at deres Aegis-system i Polen nå er operativt.
USA nektet å forhandle med Russland om INF-spørsmålene, og Trump-administrasjonen rev opp traktaten i august 2019 og begynte å teste tidligere forbudte missilsystemer nesten umiddelbart etter. Det var klart at USA gikk ut av traktaten slik at de kunne utplassere mellomdistanseraketter nær Kina, noe som førte til at Russland foreslår et moratorium for utplassering av INF-missiler i Europa. Men USA aksepterte aldri tilbudet.
