Derimot: USA prøver å dominere Sør-Kinahavet men har mislyktes til nå.Oppsummering av konflikten i Sør-Kinahavet. – Derimot
derimot.no:
US Navy mislyktes med moderne kanonbåtdiplomati for å landsette tropper i Spratly i april og mai 2021.
Av pensjonert oberstløytnant Einar Magnus Ødegård
Kinesisk politikk og sivil ulydighet med hundrevis av skip kalt Kinas Navy Militia hindret landsetting. (Av meg gjort rede for i artikler i Derimot.no, se her og her)
Det store og avgjørende angrep startet i månedskiftet juli-august 2023, med et landgangsskip i America-klassen, ett fra Australia og et annet fra Japan kalt helikopterbærer, for å ikke fortelle at JS Izumo også hadde en landgangsstyrke ombord.
Informasjonen om angrepsstyrken er mangelfull, med en eller to hangarskipsgrupper som deltakere må antall skip i flåten ha vært noe omkring 30-50.
Den USA-alliert flåten ble møtt av en dårlig beskrevet forsvarsstyrke i og omkring Spratly, der nå Kina har minst 30 militære posisjoner inkl. minst 11 utbygde flystasjoner med dypvannshavn, og missilstyrker mot både sjø og luft på 1 882 hektar land iflg. en amerikansk kilde.
De kinesiske flåtestyrkene mot den US-allierte angrepsstyrken var en blanding av Naval Militia, kystvakt og marinestyrker.
Kjent fra konfrontasjonene er de kinesiske skipenes sperreballonger, og at mange slike la seg inntil de helikopterbærende skip for å hindre helikoptertrafikk.
Øredøvende musikk og annen sivil ulydighet gjorde at etter forhandlinger på Fiji ble den US-allierte flåten oppløst.
I hvilken grad trusler om bruk av kinesiske hypersoniske våpen mot sjømål var med i diskusjonen er ukjent. (Også beskrevet i artikkel i Derimot)
Høsten 2023 hadde USA flere hangarskipsgrupper i Sør-Kinahavet, ved ett tilfelle kom Kinas hangarskipsgruppe Shandong som tvang en amerikansk carriergruppe til å søke ‘nødhavn’ i Manila, i form av et særdeles improvisert og ikke forhåndsannonsert ‘flåtebesøk’.
I januar 2024 meldte den filippinske marine at Kina alltid holder flåtestyrker i Sør-Kinahavet, de kan variere i antall, men er gjerne omkring 100-200 sivile Naval Militia, 10-15 kystvaktskip, og 15-25 skip fra marinen.
Baser i Spratly tjener som hjemmehavn for den kinesiske flåten.
11. juni 2024 meldte den filippinske marine at det ligger 146 kinesiske skip i Filippinenes eksklusive økonomiske soner i Sør-Kinahavet.
La dette være bakteppe for nyheter om den sandkasselignende striden om forsyningstransporter til mannskapet på det grunnsatte filippinske skipet Sierra Madre, der det ligger i filippinsk EEZ og samtidig kinesisk territorialfarvann slik kravene er.
Slutning:
Kina dominerer Sør-Kinahavet, USA bygger ut baser på Filippinene for støtte til Taiwans uavhengighetskamp, og som utgangspunkt for en angrepskrig mot Kina.
