Derimot: USA med sine gamle triks: USA forsøker å forstyrre russisk valg, men Putin kan få over 80 prosent av stemmene. – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
Fra fredag den 15. mars og til søndag den 17. mars avholdes det valg i det store landet øst for oss.
Nedenfor følger et sammendrag av to artikler i «Russia Today» som jeg har oversatt;
1) https://www.rt.com/russia/594092-us-disrupt-russia-election/
og 2) https://www.rt.com/russia/594074-putin-election-votes-poll/
USA prøver å forstyrre valget
Washington jobber angivelig for å redusere valgdeltakelsen ved det kommende presidentvalget, ifølge Russlands utenlandske etterretningstjeneste. Valget vil pågå fra 15.-17. mars, første gang det har blitt avholdt over flere dager.
Administrasjonen til USAs president Joe Biden har angivelig gitt sine frivillige organisasjoner i oppgave å redusere valgdeltakelsen ved det kommende russiske presidentvalget, ifølge en uttalelse fra den russiske utenlandsetterretningstjenesten (SVR).
Byråets pressekontor sa på mandag at det har fått informasjon som tyder på at Washington forsøker å forstyrre avstemningen for å delegitimere valgresultatet.
«På oppfordring fra Washington blir oppfordringer spredt gjennom opposisjonens internettressurser om at russiske borgere må ignorere valget,» uttalte SVR. Det legges til at USA også planlegger å utføre cyberangrep på de eksterne elektroniske stemmesystemene for å gjøre det umulig å telle stemmesedlene til en betydelig del av velgerne.
Planen er enkel på amerikansk vis. Ifølge Washingtons beregninger vil den resulterende «reduksjonen i valgdeltakelsen» gi Vesten en grunn til å stille spørsmål ved valgresultatet», heter det i rapporten.
SVR antydet imidlertid at Vestens forsøk på å undergrave det russiske valget potensielt kunne slå tilbake.
«Borgere av EU vil utvilsomt være interessert i å høre sterke utsagn om å «stemme med føttene’» fra munnen til den franske presidenten Emmanuel Macron, som ved det siste presidentvalget i Frankrike i 2022 ikke engang fikk 30 prosent av stemmene,» skrev SVR. Slike uttalelser ville heller ikke passe Italias statsminister Giorgia Meloni, som bare fikk 26 prosent av stemmene i en rekordlav valgdeltakelse i parlamentsvalget i 2022, argumenterte etterretningstjenesten.
Byrået pekte også på den lave prosentandelen av stemmer sikret av den tyske kansleren Olaf Scholz’ parti i forbundsdagsvalget i 2021, og la til at nylige meningsmålinger i landet antyder at bare 14 prosent av velgerne ville støtte ham dersom det ble holdt direkte valg i dag.
«Eller kanskje dette er et subtilt hint fra amerikanerne til Rishi Sunak, som på kløktig vis inntok rollen som britisk statsminister i 2022, og omgikk velgernes stemmer. Nå forsinker han på alle mulige måter avholdelsen av et tidlig parlamentsvalg, hvor resultatet helt klart vil frata ham statsministerrollen,» sa SVR.
I mellomtiden, ifølge prognoser fra det russiske ‘Public Opinion Research Center’, forventes Vladimir Putin, som søker en ny presidentperiode i det kommende valget, å vinne med god margin, sannsynligvis sikre 82 % av stemmene med en 71 % deltakelse.
Putin kan vinne en solid valgseier
Valgdeltakelsen i det kommende presidentvalget i Russland er ventet å toppe 70 prosent, ifølge en ny undersøkelse.Putin kan vinne med over 80 prosent av stemmene.
Putins motstandere, kommunistpartiets kandidat Nikolaj Kharitonov og Vladislav Davankov fra partiet Nytt Folk kan ifølge målinger få 6 % hver, mens Leonid Slutsky fra Liberaldemokratene kan få 5%.
VTSIOM anslår valgdeltakelsen til å være rundt 71 %.
Undersøkelsen ble gjennomført fra 4. til 6. mars blant 1.500 respondenter i alderen 18 år og eldre i 104 bosetninger i 53 russiske regioner. Resultatene ble publisert mandag 11. mars på meningsmålingsbyråets nettside.
Vladimir Putin ble første gang valgt til president i 2000, og satt to påfølgende fireårsperioder frem til 2008. Han ble deretter statsminister under Dmitrij Medvedev, som var Russlands president fra 2008-2012. Fra 2012 ble Putin igjen president.
I løpet av Medvedevs tid som president ble presidentperioden utvidet fra fire til seks år. Putin gjennomfører for tiden sin andre seksårsperiode som president etter at han ble gjenvalgt i 2018.
Under en stor grunnlovsreform i 2020 satte russiske myndigheter et strengt tak på maksimalt to påfølgende seksårsperioder for én person som statsoverhode. Putins tid som president før reformen ble imidlertid «nullet», noe som gjorde det mulig for ham å stille til valg igjen i år.