Derimot: USA forlater WHO. Er det bare en tom gest? – Derimot
derimot.no:
Vi offentliggjør dette innlegget for å helle litt kaldt vann i blodet til alle som tror at problemet med legemiddelindustrien er nå løst. Deres høyeste organ har fått et slag som følge av presidentordren og det er sendt et positivt signal til de som ønsker en endring, men ingenting avgjørende har enda skjedd. Spørsmålet er om dette er en godbit for å roe vaksinemotstanderne, men at ikke fører til endringer i legemiddelindustriens kontroll med helsepolitikken.
Knut Lindtner
Redaktør
Donald Trumps presidentordre om WHO.
Av Emanuel Pastreich
Den overveldende positive og ukritiske responsen på Donald Trumps presidentordre om å trekke USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) blant så mange av mine kolleger, har ført meg til konklusjonen at vi trenger et mer kritisk og skeptisk standpunkt. Vi står i fare, ganske forutsigbart, for å bli dratt inn i en enorm psykologisk operasjon der noen få symbolske handlinger av tilsynelatende positiv art fra det nye milliardærdiktaturets side, overbeviser de som burde være modige sannhetsfortellere om å se en annen vei mens arkitekturen for tyranni rulles ut og reises i stillhet, mens folkemengden jubler over den fantastiske og latterlige “klovnefrelser-presidenten.”
Vent til du ser hva som faktisk skjer før du sier noe.
Selvsagt bør alle være fornøyde med at den beryktede pandemiavtalen torpederes gjennom denne presidentordren. Men vi bør være svært forsiktige med entusiasmen vår, for det foreslås ingen fundamental reform for å håndtere milliardærenes, de multinasjonale bankenes og de multinasjonale selskapenes dødelige innflytelse på Kongressen (nå i praksis nedlagt) og presidentembetet gjennom lobbyister, konsulenter og, nylig, åpenbare bestikkelser. Ingenting har endret seg strukturelt, og korrupsjonen i toppen er bare blitt verre. Det vi har, er dette ene dokumentet.
Det er for øyeblikket et press fra milliardærene for å bruke noen få positive endringer til å rettferdiggjøre det diktatoriske styret i USA gjennom den utøvende makten, og for å bruke mindre reformer som unnskyldning for å avskaffe Kongressens rolle i utforming og gjennomføring av lover i strid med Grunnloven. Poenget er ikke å reformere Kongressen eller å avskaffe PACs (som Trump elsker), men å gjøre presidenten til diktator.
At de første presidentordrene kanskje gir mening, rettferdiggjør ikke at nasjonen forvandles til et tyranni. Det USA trenger, men aldri kommer til å få fra bedrageren Trump, er en slutt på det de facto militærstyret som har vært til stede under overflaten siden januar 2001. Det Trump gjør, er å sementere inn full maktutøvelse gjennom Det hvite hus, ikke bare fra den øvre middelklassen, ikke bare fra administrerende direktører i store banker og selskaper, men fra en håndfull milliardærer. Alle som roser denne styringen gjennom presidentordrer, mens de ignorerer realiteten i endringen av maktstrukturer i Amerika, gjør ingen noen tjeneste.
Presidentordren legger til grunn at det var en pandemi, at den startet i Wuhan i Kina, og at det var en svikt i politikken, ikke en massiv psykologisk operasjon iscenesatt av DARPA med hjelp fra elementer i militæret og etterretningen i Israel, Tyskland og ja, også i Kina – alle i samarbeid med de superrike.
Presidentordren tilskriver problemet WHOs «manglende evne til å demonstrere uavhengighet fra upassende politisk innflytelse fra WHO-medlemsland», en formulering som forutsetter at det var nasjonalstater, ikke multinasjonale banker, selskaper og milliardærer, som sto bak denne psykologiske operasjonen, og antyder at «nasjonalstaten» som var ansvarlig, var Kina, ikke USA eller Israel. DARPAs (Defense Advanced Research Projects Agency) arbeid med WHO nevnes ikke med ett ord.
Selv om WHO antas å være problematisk som institusjon, hevdes det også at Kina ikke betaler sin rettmessige andel, basert på befolkningstall, ikke inntekt per innbygger. Men hele argumentet hopper bukk over hvordan WHO faktisk styres av legemiddelselskaper med profitt for øye, og at organisasjonen ikke fungerer som et internasjonalt byrå der nasjonalstatene samarbeider, men snarere som et organ utenfor FN-strukturen. Det nevnes heller ingenting om hvordan WHO ble brukt som et middel til å presse gjennom hemmelige kontrakter og taushetsavtaler mellom legemiddelselskaper og regjeringer over hele verden – avtaler som fremdeles ikke er offentliggjort, ofte fordi de etterretningsorganene som koordinerte avtalene, klassifiserte dokumentene.
Til slutt er WHO en svært farlig organisasjon fordi den fungerer som et skalkeskjul, et tomt selskap, som dekker over de lysskye handlingene til private selskaper og pseudo-stiftelser som Gates Foundation eller pseudo-internasjonale organer som GAVI The Vaccine Alliance, som tvinger vaksiner på befolkningen og presenterer propaganda og reklame som om det var vitenskap. Men å ha internasjonale organisasjoner som kan bistå i å koordinere reaksjoner på sykdom, er i seg selv ingen synd. Vi trenger slike organisasjoner, men de er blitt ødelagt gjennom de siste tre tiårene ved at banker og selskaper har tatt kontroll over ikke-statlige organisasjoner.
Det er heller ingen tegn til at Trump tar grep som vil få selskapene ut av helsevesenet. Og hans nylige middag med Bill Gates antyder at han er like dedikert til agendaen nå som han var da han lanserte «Operation Warp Speed» for å utvikle uprøvde eksperimentelle medisiner for utprøving på befolkningen, først på de fattigste og mest sårbare, på slutten av sin forrige presidentperiode. Gates uttalte at Trump «i COVID-perioden fremskyndet vaksineinnovasjonen, så jeg spurte ham om kanskje det samme kunne gjøres her, og vi begge ble, tror jeg, ganske begeistret over vaksiner [for hiv og polio].»
https://www.globalresearch.ca/response-donald-trump-statement-who/5877859
Forsidebildet er KI-generert
