Derimot: Uproblematisk? Samarbeidet mellom stat og legemiddelindustri. – Derimot

Derimot.no

derimot.no:

Utrullingen av koronavaksinene har avslørt et bekymringsfullt samarbeid mellom legemiddelindustrien og staten på bekostning av befolkningen.

Av Halvor Næss, professor, UiB

Først publisert på Steigan.no, her med et tillegg fra Hemali (svar fra FHI).

Vaksineforskningen utføres delvis ved universiteter og finansieres av skattebetalerne. Staten betaler for vaksinene, og legemiddelindustrien høster profitten.

Legemiddelindustrien er fritatt erstatningsansvar ved vaksineskader så lenge det dreier seg om en pandemi uten annen effektiv behandling. Robert Kennedy jr. har i sin bok om Fauci dokumentert den nære koblingen mellom amerikanske helsemyndigheter og legemiddelindustrien.

Svingdøren mellom helsebyråkrater og industri

Helsebyråkrater bytter jobb til legemiddelindustrien, mens ansatte i industrien går motsatt vei. Hovedstrømsmedia fungerer som mikrofonstativ for stat og industri og bringer kritiske røster til taushet. Mulig effektiv behandling av covid-19 med ivermectin, klorokin, vitaminer eller andre stoffer ble sterkt motarbeidet. Til slutt viste det seg at koronavaksinene hverken er effektive eller trygge.

Denne vaksineskandalen har sperret øynene opp for mange, inkludert meg selv.

Overdødelighet og manglende data

Det er fortsatt kontroversielt om vaksinene er årsaken til en betydelig del av overdødeligheten de siste 2-3 årene. Men myndighetene synes lite interessert i å undersøke dette nærmere ved å koble databaser for vaksinering mot dødsregisteret. Slik er det tilsynelatende i alle land.


Hemali spurte FHI hvorfor de ikke lenger har data på vaksinerte kontra uvaksinerte, svaret lyder:

“En svært stor andel av den norske voksne befolkningen har mottatt en eller flere doser, og de fleste er smittet en eller flere ganger. Så sammenlikningen uvaksinerte mot vaksinerte gir oss nå lite informasjon, og vi gjør derfor ikke denne analysen lenger. Vi har altså ikke disse tallene, og det er heller ikke så enkelt å ta ut disse tallene fra de ulike registrene.”


Vi trenger privat industri, men…

Denne vaksineskandalen har sperret øynene opp for mange, inkludert meg selv. Skjuler det seg andre skandaler bak samarbeidet mellom stat og legemiddelindustri?

Jeg er ikke er motstander av privat legemiddelindustri. Er det noe vi har lært av økonomisk teori og empiri, så er det at innovasjoner på alle områder er avhengige av private entreprenører som tester ut nye ideer på markedet.

Problemet er at vi ikke lenger har et fungerende marked for legemidler på grunn av den sterke koblingen mellom legemiddelindustrien og staten. Jeg vil belyse dette med noen flere eksempler.

Selv var jeg i min naivitet ukjent med denne mangelfulle testingen av barnevaksiner.

Utprøving av nye barnevaksiner ikke god nok

Barnevaksiner har et marked som potensielt omfatter alle barn i hele verden. Forskning som dokumenterer at nye barnevaksiner er effektive og trygge, er derfor viktige. Nå viser det seg at utprøving av nye barnevaksiner enten testes mot eksisterende vaksiner, eller vaksiner mot helt andre sykdommer.

Det finnes ingen gode studier hvor barnevaksiner er testet mot nøytral placebo.

Et eksempel fra pandemien er en koronavaksine som ble testet på barn. Kontrollgruppen fikk vaksine mot meningokokker. Det som særlig forblir usikkert, er eventuelle bivirkninger.

Faktum er at kunnskap om barnevaksiners bivirkninger er mangelfull. Derfor er det all grunn til å være skeptisk til vaksineinformasjonen som kommer fra stat og industri. Selv var jeg inntil nylig i min naivitet ukjent med denne mangelfulle testingen av barnevaksiner.

Unødvendig dyr migrenemedisin

Et annet eksempel jeg kom over nylig, er forebyggende behandling av migrene med sprøyter. Denne behandlingen koster over 40. 000 kroner i året. Myndighetene betaler for den basert på strenge kriterier hvor de fleste migrenepasienter faller utenfor. Det er ukjent hva staten faktisk betaler for sprøytene da forhandlingene om prisen er hemmelige.

Dersom disse sprøytene var solgt på det frie markedet, ville sannsynligvis prisen være langt lavere enn 40.000 kroner, kanskje 10.000 kroner. I så fall ville langt flere pasienter trolig kjøpt disse og fått bedre livskvalitet.

Legemiddelindustrien reduserer ikke prisen i et forsøk på å selge til flere pasienter som vil betale selv. Trolig fordi det ville by på problemer i forhandlinger om prisen med helsemyndighetene, både i Norge og i andre land. Konsekvensen er at staten betaler sprøytene for et relativt begrenset antall pasienter, mens en stor gruppe pasienter blir holdt utenfor fordi prisen er for høy.

Det er en direkte følge av nåværende finansieringsordning. Sannsynligvis har legemiddelindustrien større fordel av dette samarbeidet med myndighetene enn hvis alle pasientene måtte betalt alt selv. Trolig har også helsemyndighetene en fordel av samarbeidet.

Ufritt marked i USA

Mange tror at det er et fritt legemiddelmarked i USA, men det er feil. Et ekstremt eksempel fra USA illustrerer:

Selskapet Merck var eneste produsent av medisiner mot den sjeldne og dødelige sykdommen Wilsons sykdom. Merck solgte pillene for vel en dollar per stykk, men solgte produksjonen videre til et firma som igjen solgte til et annet firma, Valeant Pharmaceuticals. Denne økte prisen så mye at ett års behandling kostet 300.000 dollar. Dette kunne de gjøre fordi det tar tid for andre firmaer å få godkjenning fra myndighetene til å komme inn på markedet for salg av de samme medisinene. Selv om disse ikke lenger er underlagt patentreglene.

Jeg har vært med på utprøving av nye medisiner

Helsemyndighetene har utarbeidet strenge kriterier for godkjenning av nye medisiner. Jeg har selv vært med på utprøving av en rekke nye medisiner fra industrien. Slike studier har inkludert opp til 20.000 pasienter, og hver pasient koster fra 50-100.000 kroner eller mer.

Det betyr at utviklingen av en ny medisin ofte koster flere milliarder kroner.

Den strenge reguleringen av legemiddelutprøving er sannsynligvis påskyndet av BigPharma. Bare de største selskapene har råd til dette. Jeg tror at legemiddelutprøving kunne vært gjort billigere. Entreprenører på det frie marked lever av å finne fram til nye og billigere løsninger. Trolig gjelder det også for legemidler.

Grunn til skepsis mot utprøvingen av vaksiner

Som redegjort for over, viser det seg at vi kan sette spørsmålstegn med utprøvingen av mange vaksiner. Det er mulig at lignende problemer også finnes ved utprøving av vanlige medisiner.

Gullstandarden for testing av nye medisiner er de randomiserte forsøkene. Det typiske er at halvparten av forsøkspasientene ved loddtrekking får den nye behandlingen mens kontrollgruppen får placebo, eller allerede eksisterende behandling. Men hva inneholder placebo?

Mulighet for bedrag

Kanskje kontrollgruppen får et stoff med uønsket virkning både når det gjelder effekt mot den aktuelle behandlingen eller bivirkninger. Mistanke om dette er publisert etter konkrete studier. Muligheten for bedrag er derfor til stede, og det kan ikke utelukkes at det nære samarbeidet mellom BigPharma og særlig de amerikanske helsemyndighetene kan skjule slike bedrag.

Prosedyrene for utprøving av nye vaksiner gjør det betimelig å stille spørsmål om andre medisiner også.  

Patentreglene og legemiddelindustri

Legemiddelindustrien argumenterer sterkt for patentreglene for legemidler. Begrunnelsen er at utvikling av nye medisiner er dyr, og patent er nødvendig for å kunne selge medisinene dyrt nok til å dekke kostnadene over noen år. Ellers ville utprøving av nye medisiner ikke skjedd.

Legemiddelindustrien bruker store midler på lobbyvirksomhet for å opprettholde høye priser på patenterte legemidler.

Reguleringer og patent gir høye priser

Ikke alle økonomer er enig i denne begrunnelsen. Reguleringer og patent fører til høye priser. Det er dokumentert at legemiddelpatenter kan ha perverse konsekvenser. Det finnes eksempler på antisosial og antikonkurranse for markedsføring av legemidler.

Patentreglene kan føre til både for mye og for lite forskning på ulike områder. Legemiddelindustrien bruker store midler på lobbyvirksomhet for å opprettholde høye priser på patenterte legemidler. Dersom patentreglene ble avskaffet, ville trolig utforskningen av nye medisiner endre seg. Men ikke nødvendigvis til ulempe for pasienter. Grensene for helseentreprenørers fantasi på det frie markedet er ukjent.

Mange firmaer, men bare én kjøper: staten

Innovasjoner er avhengig av at entreprenører tester ut nye ideer på markedet. Innenfor legemiddelindustrien finnes det mange firmaer, men ofte bare én kjøper, nemlig staten. Dette kalles monopsoni og gir stor markedsmakt til staten. Staten kan fordreie etterspørselen av medisiner bort fra hva tilfellet ville vært på et åpent marked med mange kjøpere. Slik eksemplet over med migrenesprøyter viser.

Legemiddelindustrien har gjennom lobbyvirksomhet stor innflytelse på staten og hva de vil at staten skal etterspørre.

Lobbyvirksomhet påvirker staten

Dette har åpenbare konsekvenser for hvilke medisiner entreprenørene velger å teste ut. Legemiddelindustrien har gjennom lobbyvirksomhet stor innflytelse på staten og hva de vil at denne skal etterspørre.

Vi opplever tidvis at medisiner ikke er tilgjengelige. De er fjernet fra markedet, eller det produseres for lite i forhold til behovet. Dette skjer sjelden eller aldri i et fritt marked, men ettersom legemiddelmarkedet er sterkt regulert, er dette et økende problem. Det er faktisk dannet et eget offentlig mangelsenter for overvåkning av problemet.

Hva koronavaksinene har avslørt

Koronavaksinene har avslørt det problematiske partnerskapet mellom BigPharma og helsemyndighetene. I denne kronikken har jeg beskrevet noen eksempler på uheldige sider ved dette partnerskapet, også for andre medisiner.

I virkeligheten har jeg sannsynligvis bare berørt en liten del av problemene. Løsningene er ikke nye og bedre offentlige reguleringer.

På grunn av partnerskapet mellom BigPharma og helsemyndighetene er det selve troen på statlige reguleringer som er problemet.

Selv om det trolig høres fremmed ut for de fleste, er det mange eksempler på at private reguleringer gjennom et fritt marked både er mer rettferdige og effektive enn statlige reguleringer.

Innlegget er hentet fra Hemali

Forsidebilde: iStock

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar