Derimot: Ukraina-nederlaget kommer. Desperat Starmer og Macron prøver å samle restene av en havarert politikk. – Derimot
derimot.no:
Vi deler her en kommentar fra Strategic Culture som, etter vår vurdering, treffer spikeren på hodet når det gjelder Europas nåværende situasjon.
Europa styres i dag av en håndfull krigshissere som desperat forsøker å forlenge en krig som i realiteten allerede er tapt. De klamrer seg til et narrativ om seier i Ukraina, vel vitende om at nederlaget vil koste dem all politisk troverdighet.
Trump-administrasjonen har forstått alvoret og har innledet forhandlinger med Russland for å avslutte krigen. Trump bærer ikke ansvaret for denne katastrofen – det er det Biden-regjeringen som gjør.
Men de europeiske lederne? De har heiet frem blodbadet fra første dag. De har vært lydige nikkedukker for Washington, og nå som deres herre har snudd, står de nakne igjen – uten strategi, uten støtte, uten ære.
Vi er vitne til slutten på et politisk selvbedrag. Europas elite vet det, og de frykter at folket snart også innser det.
Knut Lindtner
Redaktør
Russland har vunnet den stedfortrederkrigen som NATO igangsatte. Selv de vanligvis krigsglade amerikanerne innser det.
Hvis det fantes en pris for orwellske konferansenavn, ville den som ble holdt denne uken i Paris definitivt vært en toppkandidat.
I løpet av den siste måneden har det vært en rekke slike samlinger i London, Brussel og Paris. De har blitt gjennomført i et vanvidd for å forhindre fred og forlenge krig – under dekke av å «søke sikkerhet» mot Russland.
Omtrent 30 nasjoner deltok på det siste toppmøtet i Paris, innkalt av Frankrikes Emmanuel Macron, med tittelen «Bygge en robust fred for Ukraina og Europa».
Europa blir utsatt for gaslighting (realitetsmanipulasjon, red.) for å se krig som fred og akseptere at alle økonomiske ressurser må vies til militarisme. Det er en sinnssyk krigsberedskap som mangler enhver demokratisk eller moralsk begrunnelse.
EU-medlemsland deltok sammen med NATO og ikke-EU-land som Storbritannia, Norge og Canada. Det må presiseres at det var de elitistiske lederne av disse landene som var til stede. Deres mangel på demokratisk mandat og autoritet er altfor tydelig for Europas folk.
Noen EU-land, som Ungarn og Slovakia, har på prisverdig vis protestert mot den uforbeholdne krigslysten og den groteske sløsingen med offentlige ressurser for å nøre opp under en stedfortrederkrig i Ukraina.
Merkelig nok var ikke USA representert på toppmøtet i Paris. Samtidig ble det denne uken lekket en privat samtale mellom seniorpersoner i Trump-administrasjonen, der de uttrykte forakt for «avskyelige» europeiske ledere. Man kan forstå hvorfor.
I Élysée-palassets prakt kalte Macron den ubetydelige samlingen for “Koalisjonen av villige”. Med denne selverklærte dydsattest refererte den franske lederen til land som er villige til å sende militære styrker til Ukraina eller opprettholde våpenforsyningene.
Macron har blitt ivrig støttet i dette militære foretaket av Storbritannias statsminister Kier Starmer.
De franske og britiske lederne har intensivert sine forsøk på å trekke Europa og NATO direkte inn i den tre år lange konflikten mellom Ukraina og Russland. Disse tiltakene kommer som en reaksjon på at USAs president Donald Trump søker diplomati med Russlands president Vladimir Putin for å få slutt på stedfortrederkrigen mellom NATO og Russland.
Trumps diplomatiske åpning mot Moskva har satt europeiske stater på sidelinjen og etterlatt dem med et akutt politisk problem: hvordan rettferdiggjøre fortsatt militær støtte til et mislykket Ukraina-prosjekt.
De franske, britiske og andre europeiske russofober ønsker ikke at krigen skal ta slutt. Det skyldes at de har bundet seg til den falske fortellingen om at de “forsvarer Ukraina mot russisk aggresjon”. De er også fast bestemt på å beseire Russland strategisk ved hjelp av Ukraina som brikke.
I ekte orwellsk stil kan ikke de europeiske og NATO-vennlige krigshisserne åpent si hva deres skjulte mål er. Det ville vært politisk selvmord. Derfor pakker de kynisk inn sine intensjoner i dydige uttrykk, som å sende “fredsbevarende styrker” dersom det forhandles frem en våpenhvile mellom USA og Russland.
Den nådeløse demoniseringen av Russland som en trussel mot Europa forsterkes av en nærmest konstant krigsretorikk. Europas borgere – 500 millioner mennesker – utsettes for en uavbrutt propaganda om “behovet” for å militarisere sine samfunn for å “forsvare seg” mot “russisk ekspansjonisme”.
Denne uken begynte EU å oppfordre borgere til å hamstre nødproviant hjemme. Russland ble ikke eksplisitt nevnt som trussel, men det var åpenbart at frykt for krig skulle innprentes. Samtidig som europeiske stater kutter milliarder i sosiale velferdsordninger, pøser deres elitistiske og russofobiske ledere inn milliarder i militarisme. Europa forbereder seg på krig drevet av paranoia og de patologiske fryktene til en herskende elite.
Macron og Starmer pusher også ideen om å integrere Ukraina som første forsvarslinje mot påstått fremtidig russisk aggresjon mot Europa. I realiteten handler det om å omgjøre forsvar til angrep.
Deres påstand om å “bygge en robust fred for Ukraina og Europa” er et hensynsløst forsøk på å forlenge krigen. I verste fall kan konflikten eskalere til en fullskala verdenskrig.
Det er pinlig at mislykkede europeiske politikere, som er dypt involvert i interne politiske og økonomiske kriser, forsøker å pynte på sitt image ved å posere som tøffe i møte med Russland.
Macron har sagt at hans koalisjon av villige ønsker amerikansk støtte for sikkerhet. Han la til denne uken at hvis europeiske tropper i Ukraina blir angrepet av russiske styrker, vil de svare med ild.
Moskva har allerede klart sagt at ingen europeiske eller NATO-styrker i Ukraina er akseptable. De vil bli sett på som stridende og dermed mål.
Det betyr at hvis Paris og London går videre med sine militære planer i Ukraina, er en bredere krig nesten uunngåelig.
Det er foruroligende at Macron nylig har sagt at europeiske tropper kan sendes til Ukraina “med eller uten amerikansk støtte”.
Latterlig nok har verken Frankrike eller Storbritannia militær kapasitet til en seriøs intervensjon. Franske styrker har blitt kastet ut av flere tidligere afrikanske kolonier. Samtidig har britiske militærsjefer advart Starmer om at hans utplasseringer er dårlig gjennomtenkt og “politisk teater”.
Selv det høyt profilerte toppmøtet i Paris denne uken viste tydelige sprekker mellom allierte. Flere europeiske land har uttalt at de ikke er villige til å delta i noen militær intervensjon i Ukraina. Italia, Polen og Hellas har uttrykt stor bekymring for hvor Macron og Starmers logikk fører hen.
Det virker som om de ekstreme stormaktsillusjonene til tidligere kolonimakter begynner å uro selv deres påståtte partnere.
Forhåpentligvis blir det tydelig at Storbritannia og Frankrike gambler med verdens sikkerhet for å tilfredsstille sine egne egoer.
To verdenskriger i forrige århundre hadde sitt utspring i europeiske intriger og svik.
De avdankede europeiske stormaktene er i gang igjen med sitt orwellske dobbeltprat om å sikre “varig fred”.
Virkeligheten er at Russland har vunnet den stedfortrederkrigen som NATO satte i gang. Selv de vanligvis krigsglade amerikanerne skjønner det nå.
NATO er blitt tatt med blod på hendene som gjerningsmann bak en episk krigsforbrytelse mot Russland, med Ukraina som brikke. Trump ser ut til å ville trekke amerikanerne ut av dette uføret. Han kan forsøke å skyve skylden over på den tidligere Biden-administrasjonen.
Men de europeiske elitistiske lederne kan ikke gjøre det. De er de samme nikkedukkene som promoterte den kriminelle stedfortrederkrigen. Deres eneste mulighet, slik de ser det, er å holde det hele i gang… inntil Europas folk våkner og krever oppgjør med sine kriminelle ledere.
Redaksjonen har lagt til KI-genererte bilde m/tekst.
Forsidebildet er KI-generert
