Derimot: Er Kinas investeringer i Afrika av imperialistisk karrakter? Nei, sier den tidligere greske finansministeren. – Derimot
derimot.no:
Derfor har ikke Kina imperialistiske intensjoner i Afrika i motsetning til USA.
Av Harry Clynch.
Ved et arrangement tidligere i år ble den tidligere greske finansministeren Yanis Varoufakis konfrontert med en reporter som kritiserte Kinas økonomiske og politiske aktiviteter i Afrika. Reporteren hevdet at Kina, som utvider sin innflytelse i Afrika gjennom Belt and Road Initiative med lån og infrastrukturinvesteringer, i hovedsak har blitt en imperialistisk makt. I hennes øyne er denne strategien ondsinnet og for å skape avhengighet og slaveri på kontinentet.
Varoufakis tok avstand fra denne fremstillingen og forsvarte Kinas handlinger i Afrika, som han sa er «mye mer humanistiske enn USAs noen gang har vært». Varoufakis er skeptisk til påstanden om at Kinas utenrikspolitikk truer global fred eller sikkerhet. Selvfølgelig prøver de å få innflytelse, men de er ikke intervensjonistiske, sa han. De kombinerer aldri investeringene sine med imperialistiske intensjoner.
For å rettferdiggjøre denne vurderingen fortalte Varoufakis sine erfaringer med kinesiske selskaper og myndigheter da han ble Hellas finansminister i 2015, i en tid med ekstrem gjeld og innstramninger i landet. Da han tiltrådte oppdaget Varoufakis at den forrige regjeringen, ledet av EU og Det internasjonale pengefondet, hadde solgt 67 prosent av Piraeus havn, den største passasjerhavnen i Europa, til det kinesiske rederiet COSCO for en svært lav sum.
Varoufakis forventet å bli «bundet av en forferdelig avtale», men gikk til selskapet og sa at situasjonen var uakseptabel. Han krevde at COSCOs eierandel i Pireus ble redusert til 51 %, og at de resterende aksjene ble overført til det greske pensjonsfondet for å øke finansieringen av offentlige pensjoner. Han hevdet videre at havnen trengte minst 180 millioner euro i investeringer innen 12 måneder. Han sa at COSCO, i motsetning til den forrige avtalen, ville måtte delta i kollektive forhandlinger med fagforeninger, og ikke sette arbeidskraft ut på anbud. Til hans overraskelse ble COSCO og de politiske myndighetene umiddelbart enige. «Kan du forestille deg dette om det var et tysk eller amerikansk selskap?» spurte Varoufakis.
Mens amerikanske og europeiske regjeringer konsekvent har hevdet at Kina prøver å posisjonere seg som en imperialistisk makt i Afrika og andre steder, tyder bevisene på at dette ikke er tilfelle. For det første har teorien om «gjeldsfelle-diplomati» – ideen om at Kina bevisst tilbyr lån til land de vet ikke har råd til tilbakebetalingene, og deretter beslaglegger strategiske eiendeler som sikkerhet – i stor grad blitt tilbakevist.
I de få tilfellene der statlige eiendeler har kommet i kinesisk eierskap som følge av gjeldsproblemer – som i Sri Lanka og Malaysia – oppsto problemene hovedsakelig på grunn av «lokale eliter og vestlig dominerte finansmarkeder».
De siste månedene har Kina faktisk inntatt en imøtekommende holdning overfor land i gjeldsnød, til tross for påstandene fra Vesten. For eksempel, i tilfellet med Zambia, som forsøkte å reforhandle gjelden i fjor, hevdet USA og IMF at Kina opptrådte som et hinder for en vellykket restrukturering.
Analytikere sa imidlertid at dette var «drevet av en overraskelse over at Zambia har gått fra å være avhengig av vestlige økonomier til å bli mer finansiert av Kina». Kina gikk på sin side med på en avtale med Zambia for å restrukturere lån på 4,1 milliarder dollar uten problemer. En av Kinas største debitorer, Etiopia, misligholdt nylig gjelden sin – men igjen, det ville være feil å skylde på Beijing. Beijing var blant de første av kreditorene som tillot Addis Abeba å utsette betalinger for gjeld som forfaller i regnskapsåret 2023/24, noe som gir landet et finanspolitisk pusterom. Stansen i betalingene skyldtes inkompetanse fra den etiopiske regjeringen – ikke på grunn av «imperialistiske intensjoner» i Beijing.
Kina har ofte blitt kritisert i Vesten for å tilby «ubetingede» lån til blant annet afrikanske land, men denne typen økonomisk støtte er bra. Afrika trenger utenlandske kapitalinvesteringer, infrastrukturprosjekter og utviklingsprogrammer, uten de krenkelser av suverenitet som kommer med IMFs programmer og amerikansk bistand.
Vesten har faktisk ofte blitt anklaget av afrikanske land for å bruke utviklingshjelp og lån for å påtvinge landene sine egne verdier. Det er derfor ikke overraskende at Afrika og andre har sett østover. I stedet for å prøve å skremme afrikanske land til å kutte sine sårt tiltrengte økonomiske bånd med Beijing med udokumenterte påstander om kinesisk imperialisme, bør europeiske og amerikanske ledere bruke mer tid på å revurdere sin egen tilnærming til kontinentet.
Fra NewsVoice, publisert 28 mars 2024.
Oversatt fra engelsk og forkortet av Northern Light. Linker, link til video og X-meldinger i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Harry Clynch: Därför har Kina inte “imperialistiska avsikter” i Afrika.
