Derimot: Ukraina-krigenFortsatt krig ermeningsløs menneskeofring – Derimot

Derimot.no

derimot.no:

Både en generell og konkret analyse av krigen i Ukraina viser at sjøl med enorme mengder våpen og troppeinnsats på Ukrainas side, vil ikke Russland kunne drives ut av Ukraina og Krim uten enorme menneskelige ofre i mange år. Hvem tjener på den menneskeofringa som en sånn skyttergravskrig fører til? Hvor mange skal dø forgjeves?
Våpenhvile og fredsforhandlinger vil være til Russlands fordel nå. Fordi troppene står som de står. Men også til Ukrainas fordel. Ødeleggelsene og de unødvendige tapene av menneskeliv blir betydelig redusert. Som en liten stat ved siden av en stormakt, må Ukraina kjempe for sin rett med andre midler enn militære og med et annet tidsperspektiv.
Ukraina må nå kalle inn enda flere soldater, og yngre. For å sendes i døden. Hvem tjener på det?

Ove Bengt Berg
Henta fra Politikus

En måned etter Russlands innmarsj i Ukraina uttalte tidligere forsvarssjef Sverre Diesen at Russland er overlegen når det gjelder stridsvogner , fly og tunge våpen, og at det ikke er mulig for Ukraina å drive ut russiske styrker. Det Diesen mente da, har han fått rett i. Det tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sa 21.03.22 var:

– Så lenge russerne har kapasitet til å legge ukrainske byer i ruiner og påføre landet humanitære og sivile omkostninger, så kan ikke Ukraina vinne dette, sier tidligere forsvarssjef og forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Sverre Diesen.
Russland er fremdeles overlegne når det gjelder stridsvogner, fly og tunge våpen, påpeker den tidligere forsvarssjefen. Han tror derfor ikke at ukrainske styrker vil kunne dra sammen større styrker for å gjennomføre offensive operasjoner og drive russiske styrker ut igjen.

Den som har tilgang på flest ressurser, vinner
I boka Den annen verdenskrig (Cappelen 1971) skriver Liddell Hart at en oppsummering av de ressursene som var til disposisjon for Tyskland og dets to allierte, og for motstanderne, tilsa at det var åpenbart alt ved krigens start at Tyskland  ikke hadde ressurser til å vinne en langvarig krig. Bare en svært kort. Det viste seg jo også å stemme. Tyskland og dets allierte («aksemaktene») hadde ikke nok tilgang til kull, olje og andre råstoffer til å drive krigen lenge. Har USA og Europa nok ressurser, både faktiske ressurser og politisk/psykologiske, til å vinne krigen, det vil si kaste Russland ut av Ukraina og Krim om kort tid? Før presidentvalget i USA?

I sitt innlegg på Substack om Ukraina-krigens ABC, skriver Ola Tunander under punkt A oversatt av Politikus at

…Ukraina aldri ville være i stand til å vinne. Russland har en mye større industriell base enn Ukraina. Landet produserer flere ganger mer artillerigranater enn de vestlige landene til sammen, [11.03.2024] noe som er avgjørende i en langvarig krig. Russland har mer enn 140 millioner innbyggere, mens Ukraina bare hadde 40, og mange av dem har flyktet ut av landet. Særlig menn fra Øst-Ukraina (4,5 millioner) holder seg i skjul og ønsker ikke å være en del av krigen (se Arestovitsj nedenfor). Ukraina vil snart mangle tropper. Rajmund Andrzejczak, tidligere sjef for den polske generalstaben, sa at «Ukraina er i ferd med tape denne krigen». [19.03.2024]Det var faktisk klart fra krigens første dag. Et land som Ukraina kan ikke vinne over det mye større Russland hvis Russland oppfatter krigen som «eksistensiell». For dem som visste noe om russisk militær tenkning, var det klart fra dag én: Ukraina ville tape denne krigen, og jo flere våpen Vesten gir Ukraina, desto flere soldater vil dø. Spørsmålet er bare hvor mange hundre tusen ukrainske soldater som skal drepes før man er villig til å gå inn i fredsforhandlinger. [Utheva av Politikus]

Både Diesen i mars 2022 og Tunander nå i 2024 synes å være enige. Det er derimot ikke NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Han ser for seg en seier. Og Diesen mener nå i mai at Vesten samla, USA (NATO) og EU vil slå Russland i en krig.

– Det er ikke for sent, Ukraina kan seire, sa Stoltenberg 29.04.2024 til nrk.no.
I lenka er Stoltenberg sitert:

Stoltenberg sier at 99 prosent av våpenstøtten kommer fra Nato-land, men at det har vært alvorlige forsinkelser.
Nato-landene har ikke levert det de skulle, ifølge Stoltenberg. Han sier det betyr at Ukraina ikke har nok ammunisjon og har gjort at russiske styrker har klart å presse seg framover.
Og at Russland har klart å angripe i større grad fra lufta med missiler, sa han i Kyiv mandag.

Ukrainsk leder uenig med Stoltenberg
Sjefen for Ukrainas militære etterretningstjeneste, Vadim Skibitskyi, skal i følge nettstedet THC ha uttalt til The Economist at Ukraina ikke vil oppnå seier over Russland utelukkende på slagmarken, og at krigen derfor sannsynligvis vil avsluttes gjennom forhandlinger med Moskva. Han sa at sjøl om Russland blei pressa tilbake til grensene fra 1991, ville det ikke tvinge Russland til å avslutte krigen.

Situasjonen nå:
Ukraina på defensiven, på retrett

Under et besøk hos grensestyrkene advarte president Zelenskyj i følge Ukrainskaja Pravda om at «okkupantene forbereder seg på å utvide sine offensive operasjoner».

I et intervju med VG 06.05.2024 gjør Peter Viggo Jakobsen ved det danske Forsvarsakademiet et nummer av at tilbaketrekkinga ikke er en «hals-over-hode-flukt», men «stille og rolig». Forsker i russiske militære forhold ved Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS), Flemming Splidsboel Hansen, innrømmer i den samme VG-artikkelen at «det er ikke heldig at de må trekke seg tilbake noen kilometer». Tendensen i krigen er klar, og den kan bare endres om det nåværende militære styrkeforholdet endres. Og det må endres betydelig, for å gå til motangrep og drive noen tilbake fra sine posisjoner, krever alltid større overlegenhet enn å forsvare seg.

Russland har tatt signalene fra president Zelenskyj om at nå er det på stumpene for Ukraina, og Russland har 10.05.2024 åpna en ny front som tynner ut den ukrainske forsvarslinja. Mens de fortsatt er på retrett. Da blir enda vanskeligere for Ukraina å gjenerobre tapt land, når Russland kan forsvare seg mot ukrainsk motangrep. Det går neppe bedre enn den fullstendig mislykka motoffensiven sommeren 2023.

Kan USA og EU drive Russland 
ut av Ukraina og Krim?
Mens altså Sverre Diesen i mars 2022 mente at Ukraina ikke kan vinne, mener han 02.05.2024 at Ukraina kan vinne hvis hele resten av Europa og USA går inn med alt de har av ressurser på Ukrainas side. Som han sier nå:

– Vesten er selvfølgelig knusende overlegen Russland, økonomisk og industrielt. Hvis vi ønsker å sette Ukraina i stand til å vinne, så kan vi det. Russland har en økonomi på størrelse med Italia, og har absolutt ingenting å stille opp med hvis Vesten virkelig mobiliserte sine ressurser og satte dem inn for at russerne skulle tape i Ukraina, sier den tidligere forsvarssjefen.

Men de store tunge talla om tilgang til ressurser, alt fra menneskelig grunnlag og alt av råstoffer, våpen og ikke minst våpenproduksjon, tilsier ikke ukrainsk seier. At alle EU-statene og Nato-statene skal samle seg og gå til virkelig fullskala angrep på Russland fordi de tror på seier på samme måte som Napoleon og Hitler trodde det, er ikke sannsynlig. Heller ikke med USAs støtte. EU- og Nato-landa er for uenige om å starte en sånn krig. Ingen realistisk vurdering tilsier verken snarlig utkasting av Russland fra Ukraina eller at Vesten kan erobre og oppløse Russland som stat.

«Russland kommer til
å angripe alle land i Europa»

Russland og president Putin blir dels framstilt som en latterlig despot som mislykkes med invasjonen i Ukraina, og dels som en bevisst kalkulerende tsar som har som mål å underkaste Europa under Russland. Grunnlaget for all sikkerhetspolitikk i alle europeiske land, er at nå kommer Russland. Straks over grensa til Finnmark. Partiet Rødt ser på Russland nå som en aggressivt ekspanderende imperialistisk stat som truer hele resten av Europa. Det er mer ønsketenking å tro at Russlands lederskap har så lite rasjonell tenking at de planlegger en offensiv og åpner angrep på alle europeiske stater. Det er en flere århundre gammel fryktmyte.

For Russland står seieren «om livet»
Det viktige som Tunander har pekt på, i likhet med John Mearsheimer, er at for Russland er dette en kamp landet ser på som en eksistensiell kamp, for Russlands eksistens som sjølstendig stat. Med Natos kontroll over det ukrainske arealet, det vil si som Nato-medlem, vil Russland bli forsvarsløs mot et angrep over de ukrainske slettene. Følgelig vil ikke Russland godta ukrainsk NATO-medlemskap som innebærer styrker og treffsikre missiler bare 50 mil fra Moskva. Tunander skreiv:

For Russland er Ukraina-krigen ansett som «eksistensiell». Man vil bruke alle nødvendige midler for å vinne krigen. Ukraina og ikke engang de europeiske statene kan vinne en krig mot en stor atommakt som Russland, og det er lite sannsynlig at USA vil angripe Russland, for eksempel angripe den russiske marinebasen i Murmansk, fordi Russland i så fall vil angripe den amerikanske marinebasen i Norfolk (Washington), og med den nåværende russiske utviklingen av hypersoniske missiler er Russland på ingen måte svakere enn USA i så måte. 

Flere unge inn i skyttergravenes død
Nevnte Jakobsen i det danske Forsvarsakademiet sier i den samme VG-artikkelen06.05.2024: «– Selvfølgelig er Ukraina presset på personell, men de trenger ikke like mange til å forsvare seg som russerne trenger til å angripe.» Det har også denne krigen hittil vist. Det er en allmenn militær lærdom. Det er derfor ikke sannsynlig for Ukraina, sjøl med Vestens omfattende penge- og våpenstøtte, å drive Russland særlig langt tilbake uten betydelig økt slagkraft. Ikke bare med våpen.

«Kyiv kan etter hvert måtte se på sammensetning av styrkene sine – hvis ambisjonen fortsatt skal være å ta tilbake okkupert land. Da må de ha flere hundre tusen soldater til», sier Peter Viggo Jakobsen ved det danske Forsvarsakademiet til VG. Jakobsen mener at  Kyiv må vurdere sin politikk om at menn under 25 år ikke skal gjøre krigstjeneste. Under den andre verdenskrig var gjennomsnittsalderen på amerikanske soldater 21 år. Ifølge Time Magazine er gjennomsnittsalderen på ukrainske soldater 43 år.

Flemming Splidsboel Hansen legger i den samme VG-artikkelen til:

 Da krigen startet, la Ukraina ned forbud mot å forlate landet for menn i en viss alder. Et annet grep kan derfor være å tvinge hjem menn som oppholder seg i for eksempel Norge og Danmark.

Norges oppgave: 
Krev våpenhvile og forhandlinger!
Alternativet er krig i flere år fram og tilbake over skyttergraver, som under 1. verdenskrig, og mer bombing av sivile — eller våpenhvile og forhandlinger.

Ukraina kan ikke vinne, tross USAs og EUs helhjerta støtte. Og Norges. USAs støtte er usikker, ikke bare på grunn av mulighetene for valg av en annen president, men også fordi det er vanskelig å gå til valg av president med mange utenlandskriger og konflikter i utlandet. Da gjenstår bare meningsløs slakting av mennesker, der bare de rikeste og de mektigste overlever.

Stortinget og den norske regjeringa må kreve våpenhvile og forhandlinger, framfor å være blant de ivrigste på fortsatt opptrapping av krigen. Å tvinge Russland militært ut av Ukraina går ikke nå. Derfor bør vi satse på forhandlingsløsninga. Valget står mellom menneskeofring eller forhandlinger.

Framheva bilde:
Foto: Hermann Rex (1884-1937)
Skyttergrav fra 2016 el 2017
Engelske/australske falne
begraves av tyske soldater

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar