Derimot: Tyskland snur om rakettvåpen til Ukraina. Men landet sitter allerede i sumpen. – Derimot
derimot.no:
Vi tar med Andrei Martyanovs kommentarer til den helomvendingen som nå skjer i vestlige hovedsteder. Vi er glad for at det skjer, men naturligvis ligger det mere bak dette enn det som folk får vite. Han avslører, riktignok noe uklart, noe av det som har betydning.
Vi er mest spent på hvor lang tid det tar før en forstår i vest (befolkningen) at en også er på etterskudd militært i Nato sml, med Russland. Dette har vært en prosess som ubemerket har pågått i lang tid og som har vært skjult av den vestlige propagandaen. For å få folk med på krigsprosjektene kan ikke befolkningen informeres om hvor dårlig det står til. Men nå blir det stadig tydeligere i Ukraina, men også i Gaza.
Nato taper krigene sine og noen land taper mer enn andre – ikke minst Tyskland. Det begynner å gå opp for befolkningen der, men kanskje for seint?
Knut Lindtner
Redaktør
For sent for Tyskland…
Av Andrei Martyanov
… når du blir født som en leverpølse, forblir du en leverpølse hele livet.
Tysklands forbundskansler Olaf Scholz gjentok fredag Berlins avslag om å sende langdistanseraketter til Ukraina, selv mens andre vestlige makter diskuterte å tillate Kiev mer frihet til å bruke slike våpen. «Tyskland har tatt en klar beslutning om hva vi vil gjøre og hva vi ikke vil gjøre. Denne avgjørelsen vil ikke endre seg,» sa Scholz på spørsmål om saken på en pressekonferanse. Lederne for USA og Storbritannia skulle møtes fredag i Washington om hvorvidt de skulle la Kiev skyte vestlige langdistanseraketter inn i Russland – et alternativ som har øket spenningen overfor Moskva.
Det blir ingen vennskapsrelasjoner mellom Tyskland og Russland igjen. Dessuten sier «pølsen» disse tingene, ikke på grunn av et øyeblikk med klarhet, men på grunn av ren redsel. Som Dmitrij Medvedev i dag avslørte noen sjokkerende teknologiske sannheter i sin uttalelse:
Hva kan vi si? En atomkonflikt er virkelig ikke nødvendig for noen. Det er en veldig dårlig sak med et svært ubehagelig utfall. Det er grunnen til at beslutningen om å bruke atomvåpen (ikke-strategiske eller enda mer strategiske) ikke er tatt ennå. Selv om det ærlig talt er formelle forutsetninger for dette, forståelige for hele verdenssamfunnet og i samsvar med vår doktrine om kjernefysisk avskrekking. Kursk-historien, for eksempel. Men Russland viser tålmodighet. Tross alt er det åpenbart at en reaksjon med atomvåpen er en ekstremt vanskelig beslutning med irreversible konsekvenser. Imidlertid vil ikke de pompøse angelsaksiske gnomene innrømme dette: enhver tålmodighet tar slutt. Og dermed vil de moderate vestlige analytikerne som advarte til slutt ha rett: «Ja, russerne vil mest sannsynlig ikke svare på denne måten … selv om det fortsatt er en mulighet. I tillegg kan responsen også være å bruke nye typer våpen med ikke-nukleært utstyr.»
OK, bare legg til det allerede ekstremt skremmende saken om at NATO taper våpenkappløp overalt og bekreftelse på lenge sirkulerende rykter om ny generasjon eksplosiver og leveringssystemer som i tillegg vil gjøre krigføring til en slags sci-fi affære. Dermed er Larrys (Johnson, red.) overskrift riktig:
Etter Putins advarsel om at alle angrep i Russland med vestlige raketter vil bli behandlet som en krigshandling, snur NATO.
Det er derfor dagens Ira Alksnis’ utmerkede stykke gjenspeiler det jeg har gjentatt til det kjedsommelige i mange år:
I virkeligheten er media alltid sekundære til den virkelige verden. Propaganda kan bare påvirke virkeligheten i den grad den samsvarer med den. Da de var på topp i den unipolare verden var USA nesten allmektig, og følgelig var dets informasjonsmessige og ideologiske innflytelse kolossal. Men den unipolare verdenen har allerede i praksis sluttet å eksistere, og med den krymper evnene til vestlige medier.
Det virkelige liv er vanskelig, og det samme er kompliserte ferdigheter som kreves for å drive det moderne samfunnet på en vellykket måte – det moderne Vesten har ikke det lenger. BS, propaganda, derimot, har den mye av. Og de betaler prisen for det.
