Derimot: Trumps krav om Grønland er et dødskyss også for Norge. Han har sikkert også lyst på Svalbard. – Derimot

derimot.no:

«Vår nærmeste allierte» har ingen venner, bare interesser.

Den bærende fortellingen om at USA er vår venn, og en garantist for en regelbasert verdensorden, rystes i grunnvollene når Donald Trump er tilbake.

Våre politiske eliter har aldri unnlatt å fremheve USA som en helt uvurderlig og livsnødvendig alliansepartner for Norge. Det politiske vennskapet med USA er en beskyttelse mot det aggressive og ekspansjonistiske Russlands ondskapsfulle planer om å invadere oss. Dette er kort fortalt den bærende ide som styrer kursen i norsk forsvars- og utenrikspolitikk.

Til det kjedsommelige refererer norske politikere og kommentatorer i det NATO-lojale medie-Norge til «vår nærmeste allierte» som en garantist for «en regelbasert verdensorden», der internasjonal lov og rett skal forsvares. Disse frasene gjentas på autopilot, selv om en hel katalog med empiri motsier påstanden. Bare den som er politisk blind på det ene øyet kan tro på en slik fortelling.

Derfor har det oppstått panikk i det politiske Norge når Donald Trump nå igjen flytter inn i Det Hvite Hus. Trumps uforutsigbarhet og ærlige tale gjør at de som har klistret oss politisk og militært så tett som mulig opp mot USA, opplever en eksistensielt krise. Når Trump gjentar sin ambisjon om at USA skal overta Grønland og Panamakanalen, og kaller begge deler avgjørende for USAs nasjonale sikkerhet, må selv de mest tungnemme norske politikerne spørre seg hvilken venn vi har i USA.

På spørsmål om han vil utelukke å bruke militær eller økonomisk makt for å overta det selvstyrte danske territoriet eller kanalen, svarte han «Nei, jeg kan ikke forsikre deg om noen av disse to». Amerikanske sikkerhetsinteresser går foran. Uttalelsen bør være en oppvåknende ørefik for norske politikere som lever i en idealistisk forestillingsverden.

Som realpolitikeren Henry Kissinger slo fast: «Amerika har ingen permanente venner eller fiender, bare interesser.»

En hemmelig avtale ga USA rett til å bruke Grønland som atomvåpenbase

En ting er hva politikerne forteller oss, noe annet er hva de gjør bak ryggen vår.

I 1997 avslørte den danske journalisten Poul Brink, etter ti år med journalistisk gravearbeid, at Danmark hadde en topphemmelig atomvåpenpolitikk. På 1950-tallet hadde statsminister Hans Christian Hansen (Socialdemokratiet) inngått avtaler med USA om at amerikanerne kunne oppbevare atomvåpen på Thule Air Base, som ble opprettet i 1951-52. Samtidig forpliktet han seg til å lyve om dette for det danske folk.

Avsløringen skyldtes at Poul Brink i 1986 fikk i oppdrag å skrive om en yrkesskade hos en arbeider ved Thule-basen. Denne mannen kunne fortelle at et amerikansk bombefly med fire atombomber om bord hadde styrtet ved Thule i 1968. Arbeideren hadde blitt syk etter å ha blitt satt til å fjerne plutoniumforurenset snø.

Les også: Det de ikke forteller deg om atomvåpen på norsk jord

Saken avslørte at det var atomvåpen på dansk territorium, selv om flere danske statsministre hadde påstått det motsatte. I et lekket notat fra 1957 svarte stats- og utenriksminister H.C. Hansen at Danmark ikke ønsket å høre mer om USAs aktiviteter på Thule-basen, etter at USA spurte om den danske regjeringen ønsket å bli informert hvis USA stasjonerte atomvåpen på Grønland. Den politiske ledelsen i Danmark snudde seg altså vekk og ville ikke verken se eller høre noe om hva USA foretok seg på sitt eget territorium!

Hva ligger bak baseavtalen med USA?

Saken fra Danmark viste at danske politikere var mer lojale mot USA enn mot sin egen befolkning. Hva skal vi da tro om ledende norske politikere?

Under Trumps forrige presidentperiode ga Erna Solberg tillatelse til at USA kunne etablere fire militærbaser på norsk jord. Resultatet ble «Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid» av 16. april 2021. Forhandlinger om såkalte «omforente områder» startet i 2018, altså under Trumps første presidentperiode, og på amerikansk initiativ. Det var altså ikke slik som det fremstilles i etterkant at norske politikere ønsket permanente amerikanske baser i Norge, som et vern mot Russland. Bakgrunnen var et uttalt amerikansk behov for like rammebetingelser for USAs militære styrker i allierte land.

Det var altså USA som presset på, og den norske regjeringen som gradvis har ga etter for amerikanske ønskerIfølge TV2 ba USA opprinnelig om å få tilgang til 20 baser på norsk territorium. De fikk først fire, men i februar 2024 signerte forsvarsminister Bjørn Arild Gram en utvidelse av avtalen, og ga USA åtte nye militærbaser på norsk jord, altså 12 totalt. Det behøver ikke stoppe med dette, siden avtalen åpner for ytterligere utvidelser.

Les også: USAs militære gis bruksrett til de viktigste norske forsvarsanleggene

Sannheten om baseavtalen er at Norge ble presset av USA til å avgi nasjonal suverenitet, og til å overlate territorier på norsk jord til amerikanske styrker. Inne på disse basene kan amerikanerne lagre de våpen de selv vil, uten at norske myndigheter har mulighet til å kontrollere hva de oppbevarer. Områdene er i praksis amerikansk territorium. Selv Aftenposten måtte konkludere med at «amerikanske soldater skal få holde på i Norge som om de var i USA».

Rygge er nå en base for amerikanske fly som utrustes med atomvåpen. Sannsynligheten for at det i perioder oppbevares taktiske atomvåpen på et lukket, amerikanskkontrollert område av flybasen, er stor. Haakonsvern er permanent anløpshavn for amerikanske atomubåter, og et område inne på orlogsstasjonen er nå under amerikansk kontroll. Hva den amerikanske marinen bedriver her har vi ingenting med.

Som danske toppolitikere på 1950-tallet lukker altså norske politikere øynene og snur seg vekk. De vil ikke vite hva USA foretar seg i Norge. Slik viser de at lojaliteten til USA er større enn lojaliteten til det norske folk.

Kampen om naturressursene

En årsak til Trumps trusler mot Grønland er forekomsten av store mengder mineraler under isen. Her finnes bl.a. jernmalm, bly, sink, diamanter, gull, sjeldne jordarter, uran og olje. Trump bryter med både folkeretten og «den regelbaserte verdensorden» når han i praksis truer med å stjele disse ressursene fra Danmark.

For et år siden gikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet sammen i Stortinget om å åpne for gruvedrift etter mineraler på havbunnen mellom Svalbard og Jan Mayen. Vedtaket ble gjort til tross for store protester fra den internasjonale miljøbevegelsen, fra havforskere, og fra politiske organer som Nordisk råd, EU og FN.[1]
 
I en artikkel i Ny Tid skriver Øyvind Andresen at «USA importerer i dag mellom 80 og 90 prosent av sjeldne metaller og jordarter fra Kina. De trengs i utviklingen av militært utstyr som satellitter og kampfly. Flere av disse metallene og jordartene finnes sannsynlig i konsentrerte mengder på norsk sokkel». I tittelen på artikkelen spørAndresen om gruvedrift til havs er Norges fremste bidrag til NATO?

Selskapet Seabed Solutions AS har utviklet den eneste gravemaskinen i verden som kan grave på 4000 meters dyp. På sine nettsider skriver selskapet helt åpent at «gruvedrift i dyphavet vil utvide krigsrommet.» De argumenterer militær-strategisk for denne typen gruvedrift: «NATO er vår viktigste garantist for fremtidig frihet. Den beste måten Norge kan bidra til å styrke NATO-alliansen på, er ved å bidra til balanse i mineralforsyningskjeden og utvikling av teknologi som gjør det mulig for NATO å styrke sine kapasiteter på dypt vann.»

I dag blir det ikke utvunnet mineraler fra dyphavet noe annet sted i verden. Det er grunn til å spørre om det er USA som presser eller truer Norge til å åpne opp for gruvedrift på havbunnen?

Hva med Svalbard?

Et blikk på kartet avslører raskt Svalbards strategiske beliggenhet. Svalbardtraktaten [2] ble inngått 9. februar 1920 og er ratifisert av 44 land. Den sikrer «Norges fulle og uinnskrenkede» suverenitet over øygruppen. Artikkel 9 i Svalbardtraktaten regulerer militær aktivitet knyttet til øygruppen. Norge forplikter seg til å ikke opprette, eller tillate opprettet flåtebaser eller befestninger i traktatområdet. Svalbard må heller aldri utnyttes i krigsøyemed.

I juli lanserte det amerikanske forsvarsdepartementet sin strategi for Arktis. «USAs arktiske region er avgjørende for forsvaret av hjemlandet vårt, beskyttelsen av USAs nasjonale suverenitet og opprettholdelsen av våre forpliktelser i henhold til forsvarsavtale», heter det her.

Spørsmålet er om Norge i dagens situasjon, med et stadig mer selvhevdende og aggressivt USA i Arktis, evner å sette foten ned og avvise en direkte amerikansk trussel mot øygruppen. Fra før har NATO vedtatt nye regionale forsvarsplaner, der Norge er knyttet sammen med Storbritannia og Island og underlagt kommandoen i Norfolk, Virginia. Alle avgjørelser om forsvaret av Norge skal tas i USA. Der står Donald Trump igjen på kommandobroen.

Svalbard kan bli den endelige testen på om norske politikere tjener norske eller amerikanske interesser.

Kilder:

«Trump utelukker ikke militærmakt for å gjøre Grønland amerikansk», forsvaretsforum.no 08.01.25, Fredrik S. Heffermehl «Medaljens bakside» Svein Sandnes Bokforlag AS, 2020, s. 331-334, «4 viktige hendelser som forklarer forholdet mellom Grønland og USA», forskning.no 11.01.25, «Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid», lovdata.no, «Enighet med USA om å opprette flere omforente områder», regjeringen.no 02.02.24, «Stortinget sa ja til omstridt gruvedrift på havbunnen», vg.no 09.01.24, «Er gruvedriften til havs Norges fremste bidrag til NATO?», nytid.no 01.12.24, «2024 Arctic Strategy», U.S. Department of Defence 21.06.24


[1] I forbindelse med forhandlingene om statsbudsjettet for 2025 fikk SV utsatt konsesjonsrunden om gruvedrift til havs med ett år. Regjeringen arbeider likevel videre med å forberede leting og utvinning.

[2]

Traktat mellom Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besittelser og Sverige angående Spitsbergen

Innlegget er hentet fra Spartakus

Forsidebilde: Jacek Urbanski

Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...

Legg igjen en kommentar