Derimot: Toll-planen til Trump. Eller duen som ville være ørn. – Derimot
derimot.no:
Tre vise aper er fullt klar over hva en due som later som den er en ørn egentlig holder på med.
Av Pepe Escobar
Småbarnsutbruddsaktige Trump-tollutbruddet (TTT), nå akselerert til 145 % – og stigende – er nok et tordnende, karakteristisk due-trekk som slår sjakkbrettet over ende.
Det kommer ikke til å fungere. Trump hevdet at Kina kom til å ringe ham for å «lage en avtale». Det er realityshow-territorium. Virkeligheten ligner mer på uttalelsen fra Tollsatskommisjonen i Kinas statsråd:
«Gitt at amerikansk eksport til Kina allerede ikke har noen markedsaksept under dagens tollsatser, hvis USA pålegger ytterligere toll på kinesiske varer, vil Kina rett og slett ignorere det.»
Oversatt: fortsett å rope og legge på toll. Vi bryr oss ikke. Og vi slutter å kjøpe fra dere. Alt.
Det kinesiske utenriksdepartementet: En “toll-svingende barbar” kan aldri forvente en telefon fra Kina.
Grunnleggende tall. Kinas BNP for 2025 er anslått til 5 %. Import fra USA utgjør i beste fall 4 % av Kinas BNP. Kinas andel av total eksport til USA falt til 13,4 % i 2024.
Goldman Sachs – slett ingen talerør for KKP – har nettopp anslått at TTT vil koste Kina bare 0,5 % av BNP i 2025, mens det vil koste minst 2 % av USAs BNP. Snakk om tilbakeslag.
Men fra nå av er det viktigste for Beijing å fortsette å diversifisere forsyningskjeden.
I hele Asia er hjulene allerede i gang. President Xi Jinping starter snart en ASEAN-miniturné (Vietnam, Kambodsja, Malaysia). Shanghai Cooperation Organization – som i økende grad fokuserer på geoøkonomi – skal møtes. EU, til tross for hykleriet fra sine “eliter”, er svært ivrige etter å inngå handelsavtaler med Kina.
Zhao Minghao, visedirektør ved Senter for amerikanske studier ved Fudan-universitetet i Shanghai, omtaler den nåværende situasjonen som “et spill om strategisk utholdenhet.”
Tidligere har den eminente Wang Yiwei, stjerneprofessor i internasjonale relasjoner ved Renmin-universitetet i Beijing og ekspert på Den nye silkeveien, bemerket at dagens tollsatser allerede har gjort kinesisk eksport til USA “nesten umulig”.
Denne analysen påpekte hvordan Kina begynte å håndtere TTT med en tilnærming av “høflighet før styrke”, deretter gikk over til “vi bryr oss ikke”, mens de samtidig kultiverte “timingens kunst” i sitt asymmetriske angrep på amerikanske aksjer.
Et fascinerende innblikk i de virkelige hjulene bak kinesisk handel får man ved et besøk til Yiwu International Trade City – den største konsentrasjonen av småhandlere på planeten.
Mindre enn 10 % av Yiwus fenomenale forretningsvolum involverer USA. Blant de 75 000 forretningsoperatørene i Yiwu Small Commodity City, handler litt over 3 000 med USA.
To sinofober møter én luftspeiling
TTT er i stor grad produktet av to enkle, arrogante/ignorante sinofober fra Trump-teamet: økonomisk rådgiver Peter Navarro og finansminister Scott Bessent – som vet mindre enn null om Kina.
Det var faktisk Bessent som avslørte hele spillet fra starten:
“Dette var drevet av presidentens strategi… Du kan si han egget Kina inn i en dårlig posisjon. De svarte. De har vist verden at de er de dårlige aktørene, og vi er villige til å samarbeide med våre allierte og handelspartnere som ikke gjengjelder.”
En rå felle. Med fullt fokus på Kina. Som egentlig ikke hadde noe med det opprinnelige, smålige opplegget å gjøre: toll, mafia-stil, på mesteparten av planeten – inkludert pingviner. Hvis du ikke slår tilbake – greit. Hvis du gjør det, slår vi hardere.
Dette er det såkalte “Miran-luftspeilings”-trekket, etter Trumps angivelige økonomiske hjerne Stephen Miran. Det som faktisk skjer, og raskt, er den ukontrollerte nedrivningen av USA som verdens handelssenter – langt unna den tåpelige ideen om at tollene vil bli «betalt for» gjennom nåværende valutafall (se Mirans “white paper”).
Spurt om hvorfor han satte tollene på pause, svarte Trump: “Jeg syntes folk tok litt av. De ble litt yipee. De ble redde.”
Tull. Trump kan ikke innrømme at USAs oligarki – Jamie Dimon og co. – fikk full panikk; og at det, kombinert med kaos i obligasjonsmarkedet, tvang ham til å trekke seg.
Ingen i nyliberal himmel eller jord kan tukle med Markedets Gudinne.
Når det gjelder langsiktig strategi for nasjoner i det globale sør som fanges i TTTs kryssild – og ikke minst stormakter som Kina og EU – vil alle ivrig redusere sin avhengighet av det amerikanske markedet.
Igjen kokte den såkalte “avtalen” fra Trump og hans uvitende rådgivere ned til et mafioso-tilbud du ikke kan avslå: spreng eller reduser handelen din med Kina – den største handelspartneren for nesten alle disse nasjonene – og handle med Unntakslandet, pluss 10 % toll. Til helvete med din økonomiske suverenitet og strategiske fleksibilitet. Igjen: det er vår vei – eller tollveien.
Virkeligheten vil i stedet diktere at USA i økende grad importerer kinesiske produkter via tredjeland – mens Kina fortsatt blir betalt. Kina vil eksportere enda mer til ASEAN og andre aktører i det globale sør.
Foreløpig er Trumps “plan” – hvis det i det hele tatt finnes en – å “stabilisere” allierte mens all ildkraft konsentreres mot Kina, i håp om å skape kaos i Kinas komplekse forsyningskjeder og tvinge selskaper til å flytte produksjonen til for eksempel Vietnam eller India.
Utpressing som leder til sammenbrudd
Kina-inneslutning vil gå på høygir. Forvent en tsunami av teknologiske restriksjoner, investeringsrøde linjer, og selvsagt flere sanksjoner. Sinofob Bessent utelukker ikke å fjerne kinesiske aksjer fra amerikanske børser: “Jeg tror alt er på bordet (…) Det blir president Trumps avgjørelse.”
Beijing på sin side kan enkelt trykke på den nukleære knappen – selge seg ut av amerikanske statsobligasjoner i stor stil, med katastrofale ringvirkninger. Per januar hadde Beijing 760 milliarder dollar i amerikansk statsgjeld. Med et delikat diplomatisk preg bemerker forskerne Yang Panpan og Xu Qiuyan ved det kinesiske vitenskapsakademiet at hva som skjer videre med amerikanske statsobligasjoner er “svært usikkert”.
Milliardærinvestor Ray Dalio fra Bridgewater var, selv om han var presis, også diplomatisk: “Vi ser en klassisk kollaps av de store monetære, politiske og geopolitiske strukturene.”
Det finnes ikke lenger noen “kooperativ verdensorden” ledet av USA (den var egentlig aldri kooperativ); Dalio erkjenner i det minste unilaterismen som kommer til uttrykk i “den USA-ledede handelskrigen, geopolitisk krig, teknologikrig og, i noen tilfeller, militærkrig”.
Kinas utenriksdepartementstalsmann Lin Jian oppsummerte i praksis Beijings posisjon. Ikke mer Mr. Nice Guy, som var standardposisjonen inntil nylig: Hvis USA insisterer på å føre tollkrig og handelskrig, vil Kina kjempe til siste slutt.
Så her er vi. Og igjen: det er Kaosets Imperium mot BRICS.
Kaosets Imperium starter en varm geoøkonomisk krig mot sin likemotstander Kina; vurderer en varm militær krig mot suverene Iran; og forsøker samtidig å berolige atom-/hypersonisk makt Russland med en slags vag avtale om å fryse evighetskrigen i Ukraina.
Det nye Primakov-triangelet, RIC (Russland-Iran-Kina), er fullstendig klar over disse trekkene. Putin karakteriserte Russlands posisjon i handelskrigen mellom USA og Kina metaforisk da han nevnte at kineserne har et godt ordtak:
Når tigre slåss i dalen, sitter den kloke apen og ser hvordan det ender.
Nå er det mer snakk om tre vise aper som er fullt klar over hva en due som later som den er en ørn egentlig holder på med.
Innlegget er hentet fra Strategic Culture Foundation
Forsidebildet er KI-generert
