Derimot: Tallene er ikke å misforstå. Ukrainakrigen er minst like mye Trumps som Bidens krig. – Derimot
derimot.no:
Da vi publiserte de tre artiklene til Larry Johnson (se her: 1 – 2 – 3) la vi merke til det han trekker frem her. Den store økningen i Ukrainas militære styrker skjedde under Trumps første presidentperiode. (se særlig linken under 3). Det er derfor en bløff når han prøver å legge hele skylden på Biden for krigen. Han bidro faktisk også sjøl med ganske mye.
Vi sitter naturligvis med en president som, slik hans forgjengere også gjorde det, plukker ut den informasjonen han akkurat nå er sjøl mest tjent med. Det inngir ikke akkurat særlig tillit, men igjen blir det viktigste hva han gjør nå. Han har egentlig ikke særlig valg hvis han ikke skal utløse en verdenskrig med atomvåpen, men krigsindustrien i USA vil nok prøve han å presse han til krig så lenge som mulig.
Tvangstrøyen hans er at han ikke får gjort noe med rekordunderskuddet uten å kutte drastisk i USA militære utgifter. Hvis han velger å støtte Ukraina vil bare nederlaget kunne utsettes, ikke unngåes. Russland vinner denne krigen og de politiske realitetene vil føre til politiske jordskjelv over hele Europa. Og USAs økonomi vil ikke få den medisinen den sårt trenger.
Knut Lindtner
Redaktør
Donald Trump også, ikke bare Barack Obama, er ansvarlig for Ukrainas dramatiske militære ekspansjon mellom 2011 og 2021
Av Larry C. Johnson
Donald Trump er glad i å legge skylden på Barack Obama og Joe Biden for fiaskoen i Ukraina, men han tar feil. En stor del av ansvaret ligger også hos Donald Trump, fordi det var under hans første presidentperiode at den ukrainske militærmakten vokste dramatisk — og han skryter fortsatt av at han leverte Javelin-missiler til Ukraina. Jeg er ingen tilhenger av Barack Obama — tvert imot har jeg vært en hard kritiker — men dataene om veksten i Ukrainas militærstyrker under Trumps første periode er ubestridelige.
La oss starte med å se på størrelsen på Ukrainas hær i desember 2016, den siste måneden av Obamas presidentperiode:
- Aktivt personell (2016): Omtrent 204 000 militært ansatte (sent i 2016), ifølge Ukrainas forsvarsdepartement. Ukrainas «White Book» for 2016 rapporterte en total styrke på 250 000 personer ved utgangen av 2016, bestående av 204 000 soldater og 46 000 sivile ansatte.
- Reservestyrker (2016): Omtrent 130 000 trente reservister ved utgangen av 2016. I 2016 formaliserte Ukraina en «operativ reserve» bestående av krigsveteraner. Offisielle tall viser at denne reserven vokste fra cirka 2 000 i 2014 til omtrent 130 000 ved slutten av 2016.
- Totalt antall (aktive + reserve): Omtrent 334 000 personell. Ved å legge sammen de aktive (ca. 204 000) og reservistene (ca. 130 000), får vi et anslag på rundt 334 000 militære medlemmer i 2016. (Den totale styrken inkludert sivile ansatte var 250 000, men her fokuseres det på uniformert personell.)
Hva skjedde med Ukrainas militærstyrker under Donald Trumps første periode? Per desember 2020 bestod Ukrainas militær av omtrent 298 000 aktive soldater, ifølge Verdensbankens data basert på offisielle kilder. Dette tallet inkluderer alle grener av Ukrainas væpnede styrker: Hæren, luftforsvaret, marinen, luftbårne styrker og spesialstyrker.
Per januar 2021 opprettholdt Ukraina også en betydelig reservehær, anslått til omtrent 900 000 reservister. Dette inkluderer blant annet:
- Reservister i Nasjonalgarden: Ukrainas nasjonalgarde hadde egne reserveenheter som bidro til den samlede reservestyrken.
- Operativ reserve: Bestående av trente personer som har fullført militærtjeneste og er klare til rask mobilisering.
- Territorielle forsvarsstyrker: En del av Ukrainas væpnede styrker som var i ferd med å organiseres i denne perioden. Lovgivning vedtatt i juli 2021 hadde som mål å etablere en strukturert reservestyrke, som offisielt trådte i kraft 1. januar 2022. Planen inkluderte en kjerne på 10 000 fast ansatte og 120 000 sivile reservister, til sammen 130 000 medlemmer i de territorielle forsvarsstyrkene.
For de som sliter med matematikk betyr dette at Ukrainas totale militære styrke (aktive + reserve) økte med en faktor på 3,6. Om Donald Trump var klar over dette, er et annet spørsmål. Hvis han visste det, bærer han uten tvil et betydelig ansvar for å ha økt spenningene med Russland, som til slutt førte til den spesielle militæroperasjonen i februar 2022. Hvis han ikke visste det, er det en kraftig kritikk av hans lederskap over nasjonens forsvarspolitikk, og en indirekte erkjennelse av at «Deep State» førte sin egen agenda.
Det er også verdt å merke seg at NATOs militærøvelser endret karakter fra defensiv til offensiv i denne perioden. Den årlige militærøvelsen i Svartehavet, kjent som SEA BREEZE, endret seg i 2017 fra fokus på maritim sikkerhet, anti-piratvirksomhet og interoperabilitet til å inkludere amfibisk krigføring og anti-ubåtkrigføring. For rettferdighetens skyld: Fokuset på anti-ubåtoperasjoner ble innledet i 2016, under Obama, men fortsatte under Trump og ble utvidet med amfibisk krigføring. NATO kunne dermed ikke lenger late som om de kun var en defensiv organisasjon. Amfibiske operasjoner og anti-ubåtkrigføring er offensive tiltak.
Poenget mitt er enkelt: Donald Trump hadde en større rolle, i det minste militært, enn Barack Obama i å forberede Ukraina på krig mot Russland.
Trump og hans nasjonale sikkerhetsteam fortsetter å ignorere Russlands klare forhandlingsposisjoner for å få en endelig slutt på krigen i Ukraina. Sergej Lavrov uttalte nylig til en journalist fra den brasilianske avisen O Globo, og gjentok de kravene Vladimir Putin la frem i juni 2024:
- Ukraina må oppheve sitt «lovforbud mot forhandlinger med Russland.»
- Ukraina kan ikke bli medlem av NATO og må opprettholde en nøytral og alliansefri status.
- Russland søker å «overvinne konsekvensene av det nynazistiske regimet i Kiev,» inkludert å motarbeide lover og tiltak som ødelegger russisk språk, medier, kultur, tradisjoner og ortodoksi.
- Russland krever internasjonal anerkjennelse av sin suverene kontroll over Krim, Sevastopol, Folkerepublikken Donetsk, Folkerepublikken Lugansk samt Kherson- og Zaporozjye-regionene.
- Alle Kievs forpliktelser må være lovfestet, ha håndhevingsmekanismer, og være permanente.
- Agendaen inkluderer også krav om demilitarisering og denazifisering av Ukraina, oppheving av sanksjoner, håndtering av rettssaker og arrestordrer, samt tilbakeføring av russiske eiendeler som for tiden er «fryst» i Vesten.
- Moskva søker også «pålitelige sikkerhetsgarantier mot trusler fra NATO, EU og deres individuelle medlemsstater langs våre vestlige grenser.»
Med andre ord: En permanent våpenhvile vil ikke finne sted før disse spørsmålene er løst. Jeg diskuterte dette i dag med Nima og dommer Napolitano.
Forsidefoto: Lexica.art
