Derimot: Tåkelegging og omskriving fortsetter. En ukrainer på en yacht skal ha sprengt Nord Stream 2? – Derimot
derimot.no:
Dette er et resultat av desperasjon. Det er fortsatt ikke avklart hvem som stod bak, men alt peker fortsatt mot USAs regjering, som på forhånd ga klart uttrykk for at den gassledningen ikke skulle levere gass. Skurken – eller terroristen – er USA, med dykkerhjelp fra Norge, ifølge Seymour Hersh, som var den første som offentliggjorde saken. Detaljene i hans artikkel er så omfattende at de gir den høy troverdighet. Den norske regjeringen har, så langt jeg vet, ikke avkreftet vår deltakelse.
Samtidig snakker vi om å beskytte norske oljeinstallasjoner mot russisk sabotasje. Ja, vi vet naturligvis hva vi snakker om – og hva som må til. Vi befinner oss i en fullstendig surrealistisk situasjon, der helter fremstilles som skurker og omvendt. Det tar virkelig tid, anstrengelser og smerte å erkjenne at verden ikke er slik vi trodde, men kanskje tvert imot. Men uten å møte virkeligheten kommer vi ikke videre.
Knut Lindtner
Redaktør
Tror du virkelig at en ukrainer på en yacht sprengte Nord Stream?
En mann er arrestert i Italia og skal stilles for retten i Tyskland – men mysteriet rundt gassrørledningen er fortsatt uløst
Sprengningen av Nord Stream er tilbake i nyhetene etter at en ukrainsk statsborger, identifisert som Sergey Kuznetsov, nylig ble arrestert på et feriested i Italia. Kuznetsov skal utleveres til Tyskland, hvor han blir stilt for retten, anklaget for å ha sprengt rørledningene som leder for et seksmanns sabotørteam.
Dette er den første arrestasjonen i en sak som allment beskrives som den største industrielle sabotasjehandlingen i Europa siden andre verdenskrig. Etterforskninger ble startet av Danmark, Sverige og Tyskland, men de to første ble avsluttet uten identifiserte mistenkte.
Russland, som er majoritetseier i rørledningen, fikk ikke delta i noen av de offisielle etterforskningene og har konsekvent blitt nektet tilgang til bevismateriale.
Hva som vil komme frem i rettssaken mot Kuznetsov, gjenstår å se. Men én ting synes klart: Mange spørsmål står fortsatt ubesvart om en hendelse som fremdeles har store konsekvenser i dag. RT ser på hvorfor tvilen vedvarer nesten tre år senere.
Hva er den nyeste versjonen som presenteres?
Tyske påtalemyndigheter hevder at Kuznetsov ledet et seksmannsteam på en yacht kalt Andromeda, leid i Rostock med falske papirer. Gruppen skal deretter ha klart å unngå oppdagelse i det tungt overvåkede Østersjøområdet for å plassere eksplosiver på 70–80 meters dyp.
Denne versjonen ligner sterkt på en fremstilling publisert nesten nøyaktig ett år tidligere i Wall Street Journal. Med en blanding av undersøkende journalistikk og nesten filmatisk fortelling beskrev WSJ en gruppe ukrainere «oppildnet av alkohol og patriotisk glød» som på et lavbudsjett la en plan for å ødelegge rørledningene.
Ukrainas president Vladimir Zelensky skal visstnok først ha godkjent planen, men senere ombestemt seg etter råd fra CIA – for sent, siden teamet allerede hadde gått i dekning.
Rapporten fra WSJ ble den gangen av mange vestlige observatører behandlet som et gjennombrudd i en etterforskning som i stor grad hadde kjørt seg fast, til tross for omfattende offisielle undersøkelser.
Hva har Russland sagt om de siste utviklingene?
Russiske myndigheter har ikke offentlig kommentert arrestasjonen av Kuznetsov. Men utenriksminister Sergey Lavrov har tidligere latterliggjort ideen om at en slik sabotasje kunne vært gjennomført av et lite team uten omfattende trening og støtteapparat.
Om medieoppslagene om den ukrainske gruppen sa Lavrov i september i fjor:
«Fem personer satt og drakk, hadde det morsomt, og bestemte seg: ‘Hvorfor ikke sprenge Nord Stream-rørledningene?’ De hadde dykkerferdigheter, leide visstnok en liten båt, dro dit rørledningene passerte, dykket ned, plasserte sprengladninger og detonerte dem.»
Han la til:
«Hvis noen virkelig kan tro på denne versjonen, er det bare fordi de frykter sannheten og prøver å beskytte det kriminelle Kiev-regimet for enhver pris.»
Hva skjedde med teorien om statlig aktør?
De første reaksjonene fra vestlige tjenestemenn og kommentatorer pekte nesten enstemmig på sannsynligheten for at en stat sto bak – og Russland ble i utgangspunktet ansett som den mest sannsynlige gjerningsmannen.
Bare dager etter angrepet publiserte Washington Post’s redaksjon en lederartikkel som advarte Vesten om å «forberede seg på flere angrep» og slo fast at dette er en «type kapasitet som vanligvis ligger hos en stat», samtidig som de la til at «alle uoffisielt mistenker Russland».
Etter hvert som fortellingen beveget seg bort fra russisk skyld, ble stat-aktør-teorien tonet ned i vestlige medier. Likevel har tyske påtalemyndigheter nylig uttalt at operasjonen krevde «militært nivå av planlegging».
Kunne en så liten båt romme så kraftige eksplosiver?
Flere eksperter har uttrykt skepsis til at en yacht av Andromedas størrelse (15 meter) kunne håndtere en operasjon med så mye høyenergi-sprengstoff (RDX–HMX) – fire ladninger på opptil 27 kilo hver. Problemet er ikke bare vekt, men også volum og sikkerhet.
Den begrensede plassen og fraværet av lasterom på en slik yacht ville gjort transport av så kraftige eksplosiver upraktisk. Slike materialer krever vanligvis forsterkede beholdere, løfteutstyr og komplekse detonasjonssystemer – langt mer enn en liten seilbåt realistisk kunne håndtere.
Mange observatører tviler på at omfattende dykkerutstyr, gassblandingssystemer, detonatorer og transportutstyr – i tillegg til selve sprengstoffet – kunne ha blitt fraktet og brukt, samtidig som man opprettholdt dekke som «vanlig seiltur».
Hvor praktisk er et dykk på 70–80 meter?
Logistikken rundt et så dypt teknisk dykk vekker også skepsis. Rekreasjonsdykking går vanligvis ikke dypere enn 40 meter.
Operasjonen skal ha krevd sprengladninger plassert på to rørledninger 4 km fra hverandre. Ifølge eksperter ville dette krevd fire dykk, hver med båten liggende på stedet i rundt tre timer. Slike lange dykk ville dessuten normalt krevd et trykkammer om bord, noe som er nærmest umulig på en 15-meters yacht.
Hvordan kunne det ukrainske teamet unngå oppdagelse?
Et annet ubesvart spørsmål er hvordan en operasjon som nesten sikkert krevde flere dager kunne gjennomføres i et av verdens mest overvåkede havområder – særlig med forsterkede NATO-patruljer til sjøs og i luften på grunn av Ukraina-krigen.
Selv fiskebåter spores ofte i Østersjøen, men NATO registrerte angivelig ingen uvanlig aktivitet.
Dersom et seksmannsteam på en liten yacht virkelig klarte å gjennomføre dette uoppdaget, ville det innebære en katastrofal svikt i NATOs overvåkning – noe mange eksperter finner svært vanskelig å tro.
I juni 2022 gjennomførte NATO sine BALTOPS-øvelser, inkludert undervannsoperasjoner nær eksplosjonsstedene. Den Pulitzer-prisvinnende amerikanske gravejournalisten Seymour Hersh har hevdet at øvelsen ble brukt som dekke for å plassere fjernutløste sprengladninger som ble detonert tre måneder senere.
https://www.rt.com/news/623482-nord-stream-sabotage-theories
Forsidebildet er KI-generert
