Derimot: Tabuet som Arne Garborg tok opp: Penge- og bank-jødene. – Derimot

Derimot.no

derimot.no:

Den ukorrekte Arne Garborg

Av Jan Hårstad

Av alle de vedtatte storhetene i norsk litteratur virker det som om det er Arne Garborg en innen etablissementet har slitt med å kanonisere. Høyst sannsynlig fordi tenkningen hans var sammensatt av elementer som gjaldt som høyst fiendtlige: kristendom, målstrev, russisk anarkisme, Tolstoy, Nietzsche og en rekke andre fusentaster.

Da Jan Inge Sørbø utga sin Garborg-biografi i 2015, kjøpte jeg den og leste med stor glede helt til jeg kom til side 302 hvor Sørbø nærmest forferdet skriver om Garborgs syn på pengejøden og bankjøden «som har interesse av å halde oppe krigen, slik at dei kan tena pengar.»

Og konklusjon: «Likevel er det ubehageleg å lesa dette…»

Jeg ble så irritert over Sørbøs reddsomme vegring at jeg skrev et brev til han og meldte at jeg tror Garborg var veldig realistisk i sine innsikter. Fikk naturligvis aldri svar og ikke har jeg tenkt å gå på Nasjonalbiblioteket for å granske Garborgs dagbøker heller. Men det hadde vært nyttig med en mer omfattende redegjørelse enn den Sørbø leverer. Garborg-forskere herved være utfordret.

Situasjonen rundt første verdenskrig var at jødisk banking var mektig både i England og i Østerrike/Tyskland. Det store spørsmål mellom strateger på den tida var: på vilken side ville den zionistiske bevegelsen havne i verdenskrigen?

Dette var et virkelig skjebnesørsmål. Forklaringen på den berømte Balfour-deklarasjonen om Jewish homeland in Palestina, hadde ikke utspring i medynk med russiske jøders problemer, men handlet rett og slett om dette.

Balfourdeklarasjonen ville tjene til å samle det internasjonale jødiske samfunnet på britisk side i verdenskrigen. Og det skjedde også. Inntil det britiske overformynderiet i Palestina ble for plagsomt og Irgun-Stern begynte å sprenge Brittene i filler. Kong David hotellet detonert 22 juli 1946. Den første moderne terrorhandlingen.

Enhver som har forsøkt har sannsynligvis gjort den erfaringen at det nesten er umulig å drøfte zionismens historie i Norge. Det kan skyldes allmen mot -vilje, men også dette at bare ytterst få personer har noen større kunnskaper om temaet.

Den offisielle stiftelsen av den revisjonistisk Zionismen fant sted i Paris 1925 og i 1931 kom terrororganisasjonen Irgun og senere Stern som var ytterligere radikal. Italiensk fascisme var modellen.

Haredisk jødedom eller ultraortodoks jødedom er en konservativ fløy av ortodoks jødedom som har et fundamentalistisk syn på den religiøse tradisjonen og som oftest er sterke motstandere av sekularisme og i større eller mindre grad andre sider ved det moderne vestlige samfunnet. Wikipedia

Den offisielle norske historieskrivningen går slik: de overlevende jødene etter Holocaust flyktet til Palestina etter krigen og FN vedtok grunnlegging.

Det man da overser er den lange grunnleggelseskrigen i Palestina fra 1936-39 som Irgun, Haganah og Stern kom seirende ut av. Her ble Israel startet.

Skulle man være så uheldig i å ha studert jødisk historie viser den til omfattende borgerkriger mellom de ulike sektene. Jeg nevner dette nå fordi HAREDIM motsetter seg tvungen verneplikt og kriger mot Netanyahu-linja i andre spørsmål.

Nå er jeg en eldre kar, men jeg har blitt ytterligere eldre denne vinteren med Gazakrigen og Natos mobilisering mot Russland. Det er galskap som rår i Norge.

Neste fase i Israel blir konfrontasjoner mellom fanatiske Haredim og sekulære israelere.

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Forsidebilde: Joshua Sukoff

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar