Derimot: Syriakrisen: Massemyrderier av alawitter. – Derimot
derimot.no:
«Krystallnatt» mot alawittene i Syria.
(Ordet «Krystallnatt» viser til «Krystallnatten, novemberpogromen, altså betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november 1938, og markerer starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland, red.).
Fra Voltaire Network.
Tidligere nummer 2 i Daesh (IS), og og nå selverklært president i Syria, Ahmad al-Shareh, sa den 9. mars: »Vi må gå inn for nasjonal enhet, så mye sivil fred som mulig, og med Guds vilje, bli i stand til å leve sammen i dette landet. Så mye som mulig».
Men det nye regimet har økt ydmykelsen av alawittene (Nucairis). De har fått sparken fra jobben, uten å få lønn. På gatene arresterer jihadistene dem, og tvinger dem til å breke som esler eller bjeffe som hunder, før de banker dem offentlig. På tre dager har ett til tre tusen av dem blitt myrdet i pogromer, først ved Middelhavskysten, og så gjennom hele landet. Tusener av alawitter har søkt tilflukt på de russiske militærbasene i Tartus og Hmeimim, der de er velkomne.
Mens alle jihadistene har slått seg til ved kysten og i Damaskus, er resten av Syria uten kampsoldater. Den tyrkiske hæren grep denne fordelen og angrep byene i nord.
Takfiri-grupper (dvs. de som er ute etter å peke ut og drepe kjettere) som har blitt utvist fra Idlib i løpet av krigen mot Den Syrisk-Arabiske republikken, har returnert til «et fungerende Syria». De kom seg forbi veisperringene til den nye regjeringen uten problemer, helt til de nådde kysten, og massakrerte «kjetterne».
Den syriske befolkningen ga opp sine våpen da president Bashar al-Assad falt. Derfor står de nå hjelpeløse foran hæren, og de nåværende sikkerhets-styrkene består av tidligere jihadister, tyrkisk-talende, ofte tjetsjene, usbekere, eller tadsjikere, ledet av tyrkiske offiserer.
Historiske massakrer mot alawittene har alltid blitt fulgt av massakre mot kristne. Alawitt-samfunnet ble grunnlagt i det niende århundret rundt Muhammed ben Nusayr al-Namiri. Man regner med at Ali ibn Abi Talib, Muhammeds svigersønn, var Gud, og Jesus og Muhammed hans profeter.
Men ifølge Rene Dussaud, som var kurator ved avdelingen for orientalsk antikk ved museet i Louvre, og dessuten privatsekretær for Anatole France, dukket dette samfunnet opp fra ingenting. De skal ha dukket opp under antikken, de skal ha omvendt seg først til kristendommen, så til Islam, uten å forlate sin tidligere tro. De tror for eksempel på reinkarnasjon.
Dette er den franske teorien som israelske forskere har undersøkt og utviklet. Alawitten tilber ikke i det offentlige. De har tre bøker de holder seg til: Fatihat al-Kitab (katekisme), Evangeliet (ikke bibelen) og Koranen. For dem er det bare prinsippene i hver av disse tre bøkene som betraktes som hellige.
De var slaver i flere århundrer før de ble anerkjent som muslimer av Ayatollah Khomeini, og regnet som likemenn. I dag er de den religiøse gruppen som står europeerne nærmest, spesielt når det gjelder kvinners rettigheter.
Assad-familien er alawitter. Presidentene Hafez og Bashar al-Assad valgte ofte sine rådgivere blant sine nærmeste venner, altså fra samfunnet de tilhører. Men ikke eldre statsansatte, de ble helt systematisk utpekt, med respekt for balansen i samfunnet. Alawittene meldte seg massivt inn i hæren, selv om det vart en dårlig betalt og farlig profesjon, ofte forsømt av samfunnet.
Ahmed el-Shared argumenterer med at denne massakren skyldtes et opprør ledet av general Ghiat Dalla, Maher -al-Assads tidligere høyre hånd (nå i eksil i Irak med flere tusen av sine menn). Disse pogromene må ha vært politisk hevn, noe som ikke har noen mening. Hans samfunn har aldri knyttet sin skjebne til Assadfamilien.
Denne løgnen gjør det mulig å skjule en fornyelse av den religiøse krigen som har feid over Midt-Østen helt siden anglosakserne stolte på at den politiske grenen av De Muslimske Brødrene ville bekjempe sovjeterne i Afghanistan. (Man må tenke på Tyskland, som under nazistene ransaket jødiske forretninger og drepte mange av dem under «Krystallnatten», de påsto det var hevn for mordet på en diplomat, uten noen slags forbindelse til de jødiske ofrene).
Forrige måned grunnla general Ghiat Dalla Awli el-Bas (islamsk Resistance Front in Syria). Dette er en milits som står nær Iranian Revolutionary Guards Corps. Han er ikke på noen måte representativ for alawitt-samfunnet, bare for regimet som er falt.
Han greidde å mobilisere mange støttespillere til en sekulær og egalitær stat. De har med suksess angrepet flere politistasjoner og jihadist-brakker.
Vi må virkelig undres over den enorme mengden våpen og ammunisjon som takfiristene har i dag.
Samtidig, hvordan kan vi ignorere det faktum at Daesh (IS, red.) gjenoppbygger sine styrker på grensen mellom Syria og Irak?
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
