Derimot: Som i en boksekamp. Trump ringte for pause da Israel begynte å slite. – Derimot
derimot.no:
«GRATULERER TIL ALLE!» – I STRATEGIEN SOM SLITER UT FIENDEN KOMMER OGSÅ PAUSENE
Av John Helmer
Ifølge de felles bokserreglene utstedt av den amerikanske boksekommisjonen og forbundet for kampsport, begynner en «hvileperiode» når klokken ringer for å markere slutten på hver runde, før bokserne fortsetter kampen – eller en av dem trekker seg fordi han er for skadet til å fortsette.
Våpenhvilen mellom Israel og Iran, som president Donald Trump (bilde nedenfor) gratulerer seg selv for å ha forhandlet frem, er i realiteten klokken som markerer starten på en slik hvileperiode.
Irans rope-a-dope-strategi (taktikken med å absorbere slag mens motstanderen sliter seg ut) tillater hvilepauser. Men for at denne strategien skal lykkes, må pausene være for korte til at Israel kan bli etterforsynt av USA, Tyskland og andre allierte – i motsetning til de forsyningsavtalene Iran nå forsøker å inngå med Russland, Kina, Nord-Korea og andre kilder.
Siden Trumps første kunngjøring tillot Israel og Iran å fortsette å bombe hverandre i seks timer, utløp hans «frist» omtrent kl. 07:00 Teheran-tid i dag, 24. juni. Som svar erklærte Irans utenriksminister Abbas Araghchi:
«Det finnes ingen ‘avtale’ om noen våpenhvile eller opphør av militære operasjoner. Men, forutsatt at det israelske regimet stanser sin ulovlige aggresjon mot det iranske folk senest kl. 04:00 Teheran-tid, har vi ingen intensjon om å fortsette vår respons etter det.»
Trump påsto:
«Israel og Iran kom til meg, nesten samtidig, og sa: ‘FRED!’»
Trump hevdet deretter at han hadde presset dem frem til det.
«Vi kunne ikke ha fått til dagens ‘avtale’ uten talentet og motet til våre fantastiske B-2-piloter, og alle de som var involvert i operasjonen. På en måte – og ganske ironisk – var det det perfekte ‘angrepet’ sent på kvelden som samlet alle, og avtalen ble inngått!!!»
Men kilder i Moskva hevder at vilkårene i Trumps «avtale» er noe helt annet.
Ifølge disse kildene forstår Trump at dersom han ikke stanser våpenleveransene og etterretningsstøtten til regimet i Kiev, vil Russland ikke stanse sitt samarbeid med Iran. Kildene legger til at Iran per nå ikke har bedt om mer støtte fra Russland.
«Flere individer er flyttet under russisk beskyttelse – dette gjelder personer og familier som nå befinner seg i Russland. Nordkoreanske leveranser har vært avgjørende frem mot dette – i praksis er de kinesiske. Iran har ikke manglet noe. De var klare. De har kapasitet til å avfyre flere store missiler per dag i flere uker, kanskje måneder, og israelerne og amerikanerne kan ikke stoppe dem. Disse vil nå Israels vann-, gass- og strømforsyning, drivstofflagre og havner.»
Vurderingen i Moskva er at Iran har demonstrert evne til å kontrollere eskaleringen på lang sikt, og at Israel på kort sikt trenger amerikansk etterforsyning, refinansiering og reparasjon mer enn Iran gjør. I bytte mot Trumps «våpenhvile» for å imøtekomme Israels behov, skal president Vladimir Putin ha kommunisert at Trump ikke må gjøre noe for å stanse akselerasjonen i Russlands offensiv i Ukraina.
Da den iranske utenriksministeren Araghchi møtte president Putin i Kreml på mandag, var det første gang Putin ble ledsaget av sjefen for militæretterretningen (GRU), admiral Igor Kostyukov. Kostyukov var også en ledende forhandler under de siste forhandlingene med Ukraina i Istanbul.
I Kremls offisielle transkripsjon nevnte Putin verken Israel eller USA som angripere:
«Den fullstendig uprovoserte aggresjonen mot Iran er uten grunnlag eller rettferdiggjørelse. Russland har langvarige, sterke og tillitsfulle relasjoner med Iran, og vi er forpliktet til å støtte det iranske folk gjennom vårt fortsatte arbeid.»
Araghchi svarte mer direkte:
«Som De godt vet, øker eskaleringen dag for dag. Vi har dessverre blitt angrepet – ikke bare av Israel, men også av USA, som har valgt å bombe våre anlegg. Disse angrepene fra Israel og USA er fullstendig illegitime og i strid med folkeretten og etablerte normer. Vi forsvarer nå vår suverenitet og vårt land, og vårt forsvar er fullt legitimt. Vi er takknemlige for våre russiske kolleger og venner for deres prinsippfaste holdning og resolutte fordømmelse av disse angrepene. I dag står Russland på den rette siden av historien og folkeretten … Jeg håper vi i dag får anledning til å drøfte hele spekteret av spørsmål knyttet til disse utviklingene.»
Bak lukkede dører fokuserte diskusjonen på de militære og diplomatiske forslagene Araghchi hadde med seg.
Kremls talsperson Dmitrij Peskov uttalte etter møtet at president Putin fortsetter å balansere mellom Iran og Israel:
«Iran og Israel har helt ulike standpunkt,» sa Peskov. «Situasjonen er veldig spent.»
Putins utenrikspolitiske rådgiver, Jurij Usjakov, var også til stede, men har ikke gitt noen offentlig uttalelse.
Den halvåpne debatten utenfor Kreml er kritisk til denne «balanserte tilnærmingen». Den mest direkte kritikken kom dagen før, 22. juni, fra Dmitrij Medvedev – nå viseleder i Sikkerhetsrådet – som på Telegram publiserte et 10-punkts angrep på både USA og Israel. Han antydet samtidig at Russland burde støtte Irans utvikling av kjernefysisk avskrekking som vern mot framtidige krigstrusler.
Hvor alvorlig Trump-administrasjonen tok dette, ble tydelig da Trump selv forsøkte å sette Medvedev på plass:
«Sa han virkelig det, eller er det bare innbilning? Hvis han faktisk sa det, og det blir bekreftet, vennligst gi meg beskjed ØYEBLIKKELIG. ‘N-ordet’ (Nuclear, red.) bør ikke brukes så lettvint. Det er kanskje derfor Putin er ‘SJEFEN’.»
Amerikanske presidenter henvender seg aldri offentlig til utenlandske embetsmenn på Medvedevs nivå.
Det akutte spørsmålet nå gjelder «hvileperioden»: Iran, Kina, Nord-Korea og Russland vil forsøke å åpne jernbaneforbindelsen gjennom Pakistan og Turkmenistan for militærforsyninger. Caspianhavet og Turkmenbashi-Sarakhs-korridoren ble rapportert tidligere.
En velinformert kilde tilføyer:
«Pakistan vil spille på den kinesiske siden. Det vil være en pålitelig rute for kinesiske leveranser, uavhengig av amerikanske lokkemidler og trusler. Russere og kinesere må vurdere svært nøye hva, hvordan og hvor mye som trengs for å forhindre et sammenbrudd i Teheran. Det handler ikke primært om å bevare det geistlige regimet, men om å beskytte Iran som nasjon mot oppsplitting.»
Følg det amerikansk-israelske regimetekket og planen for oppdeling av Iran fra denne lenken.
En kilde i Moskva kommenterer:
«Denne [krigen] er ikke over. Dette er heller ikke begynnelsen på slutten. Iranerne har blitt såret og rammet; de blør. Ingen bør undervurdere hva de har vært utsatt for. Ingen bør undervurdere omfanget av det indre blodtapet. Men staten – den islamske republikken – må bestå, uansett hvor vanskelig partner den er. Det er avgjørende. Russere og kinesere kan ikke gjøre det alene. Ingen mengde logistikk og materiell kan.»
Mistilliten mellom Russland og Iran går flere århundrer tilbake, som rapportert her. IRGC (Irans revolusjonsgarde) påpekte dette offentlig bare timer før Araghchi ankom Kreml.
Araghchi har knapt uttalt seg offentlig før han forlot Moskva for Turkmenistan.
Senere samme kveld rapporterte Teheran at Irans forsvarsminister, brigadegeneral Aziz Nasirzadeh, hadde ringt sin russiske motpart Andrei Belousov. Disse signalene fra Teheran tyder på at Putin har gitt grønt lys for det han sa til Araghchi var «måter vi kan samarbeide for å navigere i den nåværende situasjonen».
Samtidig, sent mandag kveld, autoriserte Lavrov utenriksdepartementet til å utstede en uttalelse der både Israel og USA eksplisitt ble navngitt som aktører i en krig for regimeskifte i Teheran, og for «inngrep i landets suverenitet» (diplomatisk kode for oppdeling):
Yevgenij Krutikov, tidligere GRU-offiser og skribent i Vzglyad – et strategisk og operasjonelt debattorgan i Moskva – skrev:
«Israel har utløst en håpløs og unødvendig krig, og nå leter alle etter en utvei for å slippe å skamme seg når de ser seg i speilet. Hvis man i Tel Aviv trodde krig var en konkurranse om ‘hvem som har flest raketter’, så har det plutselig vist seg at krigen med Iran er et langt mer komplekst fenomen – som Tel Aviv ikke kan håndtere alene. Nå er alle blitt dystre.»
Russiske kilder går ikke så langt som å si at Iran har vunnet eskaleringsoverlegenhet over Israel – i hvert fall ikke ennå. De påpeker også hvor mye Irans rope-a-dope-strategi har kostet dem.
«Russerne vet at de er de eneste som kan påføre et omfattende strategisk nederlag. Ikke engang kineserne kan gjøre det russerne gjør i Ukraina. Nå som Trump har entret slagmarken i Iran, er det opp til Putin å overbevise ham om å trekke seg ut fra begge. Vel – kanskje ikke overbevise … overtale er kanskje et bedre ord. Når NATO-møtet begynner [24.–25. juni], vil vi se om Trump leverer en ukrainsk kapitulasjon på russiske vilkår – eller om vi må ta den.»
Innlegget er hentet fra Danser Med Bjørner
