Derimot: Solflekker kommer i perioder. Vi går mot et kaldere klima. – Derimot
derimot.no:
Sola styrer klima.
Klimarealistenes logo består av en gul sol og en kurve som har en blå del (kald) og en rød del (varm). Dette skal vise at det er sola som styrer klimaet med periodiske variasjoner som gjør det kaldere og varmere på jorda. Et mål for solas aktivitet er antall flekker som kan ses på solskiven. Solflekkvariasjonene er observert fra 1612, og den viser perioder på 8 – 15 år med 11 år som middel-verdi. Den korte solperioden på 11 år betyr lite for klima. En lang periode på omkring 200 år er mye viktigere.
Av Jan-Erik Solheim
Professor em. astrofysikk
Universitetet i Tromsø
Klimanytt 344 forteller at den nåværende solflekkperiode nr. 25 er moderat til svak, og at vi er på vei inn i et dypt minimum. Klimanytt 360 viser at solas variasjoner kan skyldes påvirkning av planetene i solsystemet. Siden vi kjenner planetenes baner og deres masser, kan denne påvirkningen beregnes framover i tid. Vi har et forutsigbart klima. I begge Klimanytt varsles en svakere sol og et kaldere klima dette århundre.
Den korte solflekkperioden.
Figuren nedenfor viser daglig solflekktall (gult),månedsgjennomsnitt (sort) og en glidende middel-verdi (rødt) ajourført til 1. januar 2025. Av grafen ser vi at vi nå er nær maksimum av nåværende solflekkperiode og at toppen er litt høyere enn den forrige. Avstanden mellom toppene er omtrent 11 år. En prognose (stiplet kurve) viser at toppen nås i begynnelsen av 2025.
Den lange solflekkperioden
Denne perioden er på omkring 200 år og består av en kald del, hvor solflekkperiodene er lengre enn 11 år og en varm del hvor de er kortere enn 11 år. På det kjølige 1800-tallet var solflekk- periodene lengre enn 11 år. Det var slutten av Den lille istiden. På det varmere 1900-tallet var solflekkperiodene kortere. Fra år 2000 har solflekkperiodene vært 11 år eller lengre.
Overgangen til lengre solflekkperioder tyder på en ny liten istid i slutten av dette århundre. Den russiske solforskeren Abdussamatov har konstruert en solflekkindeks som er produkt av solflekkperiodelengde og midlere solflekktall.
Er denne over 700 i minst tre solflekkperioder har vi en varm periode og er den under i minst tre perioder har vi en kald periode. Solflekkindeksen for solflekkperiodene de siste 200 år er vist nedenfor:
Varm: gult. Kjølig: rødt (Abdussamatov 2024a)
Varmetoppen ved århundreskiftet er passert
Når solflekkindeksen minker, så får jorda mindre varme. Men på grunn av havet store varme- kapasitet tar det minst tre solflekkperioder før det får virkning på den globale temperaturen.
Virkningen av en svakere sol forsterkes blant annet ved at det blir mer snø og is som reflekterer stråling, mindre fuktighet og CO2 i atmosfæren, som da slipper ut mer stråling til verdensrommet – i tillegg til mindre plantevekst. Resultatet er en avkjøling som vist i figuren:
Endring av Global temperatur (Abdussamatov 2025b)
Vi ser at den globale temperaturen for alvor begynner å synke omkring 2040 og at det har blitt 1,2ºC kaldere omkring 2070. I tillegg til denne jevne kurven har vi kortvarige opp og ned hendelser som vulkanutbrudd, el Nino etc.
Oppvarmingen fram til omkring 2030 vil forsvinne og det er mulig vi går inn i en ny liten istid fra 2070.
Vi bør forberede oss på et kaldere klima istedenfor å innføre unyttige tiltak for å stoppe global oppvarming.
Innlegget er hentet fraKlimarealistene
Forsidebilde: NASA Science
