Derimot: Sensasjonelle funn: Lavt D-vitamin-nivå kan forårsake immunforstyrrelser hos long COVID-pasienter. – Derimot
derimot.no:
En ny studie har levert det forskningen på long COVID har manglet: Kausale bevis på at lavt D-vitamin faktisk kan føre til immunforstyrrelser hos pasienter med langvarige COVID-symptomer.
Av John Enebak
Studien, publisert i Journal of Proteome Research i februar 2025, viser hvordan mangel på D-vitamin fører til spesifikke proteomiske endringer i immunsystemet.
Dette er første gang noen har dokumentert en fysisk, biokjemisk sammenheng mellom D-vitamin og long COVID – og funnene kan få store konsekvenser for videre forskning og behandling.
Gjennombruddet: Hvordan lavt D-vitamin endrer immunforsvaret
Forskerne bak studien analyserte serumprøver fra 50 long COVID-pasienter ved hjelp av avansert proteomikk-teknologi. De fant at pasienter med lave nivåer av D-vitamin hadde markante avvik i immunglobuliner og andre nøkkelproteiner i immunforsvaret.
Blant de mest oppsiktsvekkende funnene var at:
- Fem immunglobuliner var signifikant endret hos pasienter med D-vitaminmangel.
- Viktige immunrelaterte signalveier, som TNF- og B-cellereseptorveien, var dysregulert.
- Proteomiske analyser bekreftet en direkte sammenheng mellom D-vitamin og immunbalanse, noe som aldri før har blitt dokumentert i sammenheng med long COVID.
Dette betyr at D-vitaminmangel ikke bare er en tilfeldig følge av sykdommen, men en direkte faktor som kan drive vedvarende immunaktivering hos long COVID-pasienter.
Bekrefter Putrinos teori om overaktivt immunforsvar
David Putrino, forsker ved Icahn School of Medicine på Mount Sinai, har lenge fremmet hypotesen om at long COVID skyldes en feil i immunresponsen – at kroppen ikke klarer å «slå av» immunforsvaret etter at infeksjonen er nedkjempet. Dette skaper en tilstand med vedvarende betennelse, utmattelse og svekket evne til å bekjempe nye infeksjoner.
Denne nye studien gir sterk støtte til Putrinos hypotese. Funnene viser at D-vitaminmangel kan føre til eksakt den typen immunforstyrrelser som Putrino har beskrevet. Hvis dette bekreftes i større studier, kan det bety at D-vitamintilskudd kan være en enkel og effektiv strategi for å hjelpe long COVID-pasienter med å regulere immunsystemet sitt.
Hva betyr dette for fremtidig forskning og behandling?
Denne studien er et gjennombrudd fordi den gir en konkret, biologisk forklaring på hvorfor D-vitaminmangel kan forlenge sykdomsforløpet hos long COVID-pasienter. Tidligere forskning har vist en korrelasjon mellom lave D-vitaminnivåer og long COVID, men ingen har tidligere dokumentert en kausal sammenheng på proteinnivå.
Videre forskning bør fokusere på:
- Kliniske studier på D-vitamintilskudd – Kan riktig dosering av D-vitamin hjelpe long COVID-pasienter med å regulere immunforsvaret sitt?
- Optimal dosering og varighet – Hvor høye nivåer av D-vitamin trengs for å oppnå terapeutisk effekt?
- Individuelle forskjeller – Hvorfor utvikler noen personer alvorlig D-vitaminmangel etter COVID-19, mens andre ikke gjør det?
Et paradigmeskifte i forståelsen av long COVID?
Long COVID har lenge vært et mysterium. Mange pasienter har følt seg oversett og avfeid av helsevesenet, som har slitt med å forklare hvorfor symptomene deres vedvarer. Denne studien kan endre hele forståelsen av sykdommen – og potensielt føre til enkle, effektive tiltak for å hjelpe millioner av mennesker verden over.
For første gang har vi håndfaste, biokjemiske bevis på at lavt D-vitamin ikke bare er en risikofaktor, men en aktiv driver av immunforstyrrelser hos long COVID-pasienter. Dette er et vitenskapelig gjennombrudd og et sterkt signal om at D-vitamin kan spille en langt større rolle i medisinen enn vi tidligere har trodd.
Hipp hurra for vitenskapen – og for D-vitaminets nyoppdagede kraft i kampen mot long COVID!
Les studien her: https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/acs.jproteome.4c01120
Fakta:
Proteomikk er studien av alle proteinene i en celle, et vev eller en organisme på et gitt tidspunkt.
Proteiner styrer nesten alle biologiske prosesser, og deres mengde og aktivitet endres ved sykdom, ernæring og ytre påvirkninger.
Ved hjelp av avanserte teknologier som massespektrometri kan forskere kartlegge hvilke proteiner som er til stede, i hvilke mengder, og hvordan de påvirker hverandre.
Proteomikk gir dermed en dypere forståelse av hvordan kroppen fungerer på molekylært nivå – og hvordan ubalanser kan føre til sykdom.
