Derimot: Selvsikker på egen tro. Hvorfor er det ingen klima-alarmistiske klimaforskere som tviler? – Derimot
derimot.no:
Av Erik Bye
CO2-hypotesen har ingen vitenskapelig dokumentasjon
Ved arbeid med den hypotetisk deduktive metode starter du med en hypotese. Deretter skaffer du observasjoner som støtter ditt spørsmål.
Den originale Klimahypotesen var om temperaturøkningen i 2100. Denne hypotesen ble beskrevet i AR1 av IPCC i 1990:
Climate Change: The IPCC Scientific Assessment (1990)
Tre grunnleggende forutsetninger ble brutt:
- Det finnes ingen dokumentasjons for hypotesen.
- Det er ingen observasjoner i 1990 som kan underbygge hypotesen
- Hypotesen kan ikke falsifiseres uten relevante observasjoner.
Konklusjon: Hypotesen må forkastes
Klimaet kan ikke modelleres.
Ifølge IPCC, som beskrevet i AR3, kan ikke klimaet modelleres for prediksjon:
«The Climate system is a coupled non-linear chaotic system, og kan følgelig ikke benyttes til å predikere nøyaktige klimatiske fremtidige tilstander».
«IPCC – TAR Climate Change 2001: The Scientific Basis, G.2 Climate Processesa and Modelling, Page 78.»
Konklusjon: Klimaet kan ikke modelleres. Fremtidige situasjoner kan ikke bli predikert. Ingen kan si noe om det framtidige klimaet.
Temperaturen endrer seg før CO2-nivået
I 2012 viste de tre nordmennene Humlum, Stordah og Solheim at temperaturen endrer seg før CO2-nivået:
The phase relation between atmospheric carbon dioxide and global temperature
Da kan ikke CO2 være årsaken til global oppvarming. Årsaken må komme før resultatet eller konsekvensen.
Konklusjon: CO2 kan ikke være årsaken til økt temperatur.
Klimamodellene er fullstendig feil
Det har vært en åpenbar mangel ved klimamodellene fra dag 1. Prediksjonene har vært for høye siden den første hovedrapporten AR1 (FAR) til IPCC. Modelleringen gjøres i to faser: Først blir modellene kontruert og avstemt med kalibreringsdata. Det blir gjort med eksisterende observasjonsdata, for eksempel for CO2.
Deretter benyttes modellen til å gjøre regresjonen så langt fremt som modellen tillater.
Men resultatene stemmer ikke overens med de reelle observasjonene, når modellverdiene kan kontrolleres med reelle observasjoner.
Her er et typisk bilde av observasjoner og modellresultatene:
Situasjonen er typisk. Modell-operatørene er riktignok fornøyd med selve kalibreringen. Men dette er selvfølgelig helt nødvendig. Uten en god overensstemmelse med kalibreringsverdiene ville selve modelleringen vært fullstendig meningsløs. Operatørene argumenterer riktignok med at modellene stadig forbedres. Men foreløpig feiler modellene gang på gang.
Nå har det kommet informasjon som muligens kan gi en forklaring på disse konstante modellfeilene:
Climate model trend errors are evident in seasonal forecasts at short leads
New Paper: Computer Predictions Of Climate Alarm Are Flawed (2017)
Konklusjon: Klimamodellene til IPCC overdriver stort effekten av CO2.
Global temperatur eksisterer ikke
Det er et forhold som har preget klimanarrativet siden den første hovedrapporten fra IPCC, AR1 eller FAR. Det er betegnelsen «global Temperature». Fenomenet «global temperatur» eksisterer ikke. Av en eller annen merkelig grunn har dette begrepet «global temperatur» blitt akseptert av både IPCC-troende, men også delvis av de som er uenige til budskapet fra IPCC, kalt feilaktig for «klimaskeptikerne». Et eksempel på dette er diagrammet UAH MSU, som blir presentert hver måned av Dr. Roy Spencer (UAH):
Diagrammet har blitt benyttet til å følge global oppvarming og værfenomenene El Ninjo og La Nina fra 1979.
Men den umulige operasjonen. å forsøke å representere hele kloden med en og bare en temperatur har blitt mer og mer tydelig for oss IPCC-antagonister. De fleste vil antakelig være enige i at det vil være en umulig oppgave å beskrive klimasituasjonen med kun en eneste temperatur for: Nord-polen, Sahara, Tibet, toppen av Mount Everest, kysten langs Middelhavet og f.eks. Beijing.
Det er nærmest umulig å tenke seg at en meteorolog ville kunne snakke om været, og relatere hele verden til en eneste temperatur. Her er det både regionale og lokale variasjoner. Dette burde ha blitt karakterisert som en umulig værtjeneste og en global temperatur burde vært avvist. Budskapet til professor William Happer er også tydelig, der ropet om ekstreme værfenomener er en annen form for overdrivelser:
Om konstruksjonen av den fiktive konsensusen i klima-feltet.
Does a Global Temperature Exist? (2006)
Video; NASAs Big Mistake Exposed: Why Global Temperature is scientifically Meaningless with Jonathan Cohler. Jonathan Cohler explains why You cannot just add up local temperatures from around the world and come up with a global temperature.
Konklusjon: Global temperatur er ren fantasi
Klimamålene er politiske utspill
Det første Klimamålet, 2-gradersmålet, kom under COP15-møtet i København i 2009. Målet ble tatt rett ut av lufta, hadde ingen dokumentasjon eller noen vitenskapelig forankring. Det samme er tilfellet med 1.5-gradersmålet.
Men siden modellene ikke kan predikere, er det meningsløst å bruke disse målene. Ingen kan uttale seg om det fremtidige klimaet, f.eks. i 2100.
Konklusjon: Klimamålene er politiske utspill
FNs Bærekraftsmål
Bærekraftsmålene har fått langt mindre oppmerksomhet enn Klimamålene. Her har mest oppmerksomhet vært knyttet til en antatt ukontrollert temperaturøkning, pga. utslipp av fossilt CO2.
Av alle de 17 bærekraftsmålene burde nr. 1: fjern fattigdom og nr. 2: fjern sult, fått langt mer oppmerksomhet. Dette er langt mer dramatisk enn 1-3 graders oppvarming av kloden i løpet av 70-80 år.
Her har den danske forskeren Bjørn Lomborg pekt på viktigheten av internasjonal bistand. Og dette til tross for at han tror på IPCC. I følge Lomborg er bistand langt viktigere enn temperaturøkningen.
Noe ganske annet er mål nr. 13: fjern klimaendringene. Hvordan er det mulig å be om en endring av naturen? Og legg merke til: det har ikke vært noen negative reaksjoner på dette målet. Så langt har imidlertid ikke dette målet fått noen oppmerksomhet. Forhåpentligvis fortsetter det slik.
Konklusjon: FNs Bærekraftsmål nr. 13 burde fjernes
Sluttkommentar:
Til tross for all denne vitenskapelige dokumentasjonen om ingen menneske-skapte klimaendringer som følge av utslipp av fossilt CO2, har klimaforskerne som tror på budskapet til IPCC, fortsatt å argumentere for risikoen ved for mye CO2 i atmosfæren.
I tillegg til den verbale og skrevne argumentasjonen, nekter de IPCC-troende å akseptere godt dokumenterte arbeider som går i mot deres tro, mot deres konsensus.
I tillegg til den verbale og skrevne argumentasjonen, nekter de IPCC-troende å akseptere godt dokumenterte arbeider som går i mot deres tro, mot deres konsensus. Her er noen eksempler på slik skriftlig dokumentasjon:
* NIPCC, Non-governmental International Panel on Climate Change
* CLINTEL
* 44 Internasjonalt velkjente forskere har brutt samarbeidet med IPCC
* De årlige klimarapportene fra GWPF, 2020 – 2024
Den totale mengden med kritisk litteratur til IPCCs budskap burde ha ført til en åpen og objektiv vitenskapelig debatt. Men så langt er det bare et lønnlig håp om en slik debatt. Det er ingen tegn til noen fundamental tvil hos de klima-alarmistiske klimatroende.
Tror de at de har rett?
Ønsker og håper de at de har rett?
Frykter de for tap av troverdighet når de må tilstå svindelen?
Forsidefoto: Lexica.art – viser «troende» forsamling
