Derimot: Selvbedraget om globalismen. Erna og Jonas leder an i Norge. – Derimot
derimot.no:
Det globalistiske selvbedraget, leder Norge an?
Av Dan Odfjell, samfunnsdebattant
Jeg har lenge uttalt meg kritisk om anti-norske globalister, dvs med Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i spissen. Samt om det falleferdige EU som de to nevnte, på liv og død vil ha oss inn i. Samfunnsdebattanten Kent Andersen har enkelt forklarte oss mye om dette, senest gjennom tre nylige korte avsnitt som her trukket ut, og som fortjener straks gjengivelse pga Trump-tollsatsene. Som nå rister verdens finansmarkeder, inkludert Oslo Børs. Uten at jeg tror dette en verdens undergang.. Kun til nødvendige korrigeringer, dvs til en langt bedre og verdens-handelsmessig-balanse.
1) Når Kinas statsledere utelukkende jobber for Kinas beste, og EUs statsledere også arbeider for Kinas beste, er det da vanskelig å forstå hvem som vinner og hvem som blir taperne? Dette åpenbare faktumet forstår altså ikke EUs globalistiske elite. Det synes hinsides deres fatteevne, for i deres virkelighet er alle land, kulturer, mennesker, folke-slag og statsledere forent om å gjøre verden til et bedre sted for oss alle, som små barn av regnbuen..
2) I hodet på globalistene har alle nasjoner inngått et selvoppofrende samarbeid for å redde både menneskeheten, miljøet, planeten og fremtiden gjennom «bærekraftmål – men bare de vestlige landene er så dumme at de gir bort både penger og verdier til andre land og åpner grensene for andre lands befolkninger, kulturer og konflikter. Velkommen skal alle være, og til å gjøre som de vil.. Hvordan synes du selv at dette fungerer i den «moralske supermakten» Sverige?
3) Trump er en bølle som bryter alle uskrevne regler for samkvem mellom globale stats-ledere de siste 35 år. Han gidder ikke å sparke i grusen, unnskylde seg eller bruke evigheter på høfligheter og diplomatisk forhandling de neste fire årene. Det har han ikke tid til: Skal Republikanerne bli valgt igjen om fire år, er han nødt til å levere resultater, heve lønningene og levestandarden til arbeiderklassen, senke arbeids-løsheten og gjelden, ja generelt å gjøre hverdagen litt lettere for den jevne amerikaner. Slik kinesiske ledere har gjort det for kineserne de siste tiårene.
Trump vant valget på å love forandring og forbedring for et USA som lenge har vært skakk-kjørt, senest av det «Demokratiske» korrupte Biden-regimet, som knapt gjorde noe rett overhodet, som etterlot seg dekadens og en nå avdekket grad av svindel knapt uten grenser eller av noen dødeliges fatteevne. Norske riksmedier rapporterer ikke dette fordi elite-politikerne, «som betaler og forer dem», med sine ideologiske ensidige narrativer, de heiet på Biden og den totalt tåpelige, sosialistiske «reserven» Kamela Harris – med det lite forbausende resultatet at Trump-folket nå kontrollerer begge kamrene i Kongressen. Dette gir nå presidenten mandat til å gjennomføre gjennomgripende og nødvendige reformer, til USAs antatte beste. Så får tiden vise oss resultatet.
Senest har Trump, som den modige mannen han er, lansert et globalt nytt tollsystem til handelsmessig stor forandring med røtter tilbake til 1945, da den andre verdenskrigen ble avsluttet. USA ga den gang generøst nær hele verden adgang til det amerikanske innenlands markedet. I mellomtiden har de fleste land bygget opp tollmurer rundt seg selv, Norge inkludert, og dette har medført en ubalanse som handelsmessig senker USA i en gradvis mer uheldig, globalisert verden. Dette er enkelt sagt, men det ligger mer i denne siste toll-forandringen, blant annet at globalismen fordrer mer rettferdige handelsregler, at USA må beskytte seg, slik andre land lenge har gjort det. Verst proteksjonistisk har Kina vært, på tvers av WTO-reglene. I retrospekt skulle ikke Kina vært tillatt tidlig, ukontrollert WTO-adgang.
Klart, det blir konsekvenser av forandrede handelsregler med vinnere og tapere med forskjell fra land til land. Norge ligger generelt gunstig an, men for eksempel dersom verdenshandelen blir langt mer begrenset, vil det kunne gå ut over verdens skipsfart. Dette er det for tidlig å si noe bestemt om. En økonomisk resesjon vil generelt minke etterspørselen og derved minke kjøpekraften. Men etter min mening, selv etter store børsfall verden rundt, vil sannsynligheten tale for at verden raskt vil justere seg, og det vil også aksjemarkedene, dette er ikke verdens undergang. Det største spørsmålet er hvordan Kina vil oppføre seg, ekstra utsatt for en nedgang i sin store utenrikshandel. Må Kina ytterligere stramme belteremmen kan det bli til folkelige opprør.
For EU-globalister og sosialister blir dette til et knekk, tror jeg. Trenden blir at hvert land må ta mer vare på seg selv. For når både USA, Russland og Kina er nasjonalistiske, vil det gjøre hele verden mer nasjonalistisk; sannsynlig det. Også for Norge er dette gunstig, dog klart uten at de «politiske forenende», Erna og Jonas, vil like det. For mens globalismen faller, øker verdens konservatisme, og Høyre iallfall under Erna vil tape stort på sitt nye sosialistiske ligge leie. Under en ny leder kan nemlig Høyres tradisjonelle konservatisme gjenoppvekkes, det håper jeg. I mellomtiden ligger Høyre veldig dårlig an, med en leder som sier og gjør nær alt galt.
Forsidebilde: iStock
