Derimot: Sanksjonspolitikken er ofte verre enn krig. En meget stor del av verdens land rammes av USAs sanksjoner. – Derimot
derimot.no:
USA fører krig mot store deler av verdens befolkning. Den miste delen er direkte militære konfrontasjoner. Den økonomiske krigen er langt verre og har mye større negative konsekvenser for vanlige mennesker rundt om i verden enn det folk flest forstår.
Når går det mot slutten av sanksjonspolitikken. Russlands økonomi er så sterk at landet vokser økonomisk på sanksjonene mens de som skal straffe landet, ikke minst EU-zonen, får smake sin egen medisin ved at sanksjonene slår tilbake på dem. En kan ikke sanksjonere en energiprodusent som Russland uten at det slår tilbake. Energi er varenes vare og ingen kan klare seg uten.
Men ellers i verden har sanksjonene fungert helt ødeleggende og skapt mye uhelse og elendighet, særlig i fattige land som mangler ressurser til å stå imot. BRICS skaper et system som kan gi ly for de verste utslagene av USA/EU-sanksjonene. Hadde Russland og Kina begynt å sanksjonere regjeringer/land de ikke liker ville vi fått høre det i mediene.
Men som vanlig når det er USA som driver med dette med grunngiving i høyverdige moralske motiver (demokrati) og ikke økonomiske (stanse uønsket konkurranse), da er det helt ok for vestlige land å drive denne formen for økonomisk krigføring som først og fremst dreper fattige rundt i verden. Når de skaffer seg regjeringer som vi ikke liker må fattigfolk få straffen sin.
Knut Lindtner
Redaktør
En tredel av verden er blitt rammet av USAs sanksjoner – heter det i en rapport.
Fire USA-regjeringer har trinnvis utvidet sin mulighet til å bruke USA-dollar som et våpen i krig. De har tvunget land rundt omkring i hele verden til å finne på alternative økonomiske systemer for å unngå dollariseringen.
Fra The Cradle.
I øyeblikket har forskjellige regjeringer i USA innført sanksjoner mot en tredel av alle land i verden. Dette er en situasjon som helt uforholdsmessig rammer lav-kost-land. Det viser en analyse som Washington Post har gjennomført,. med bakgrunn i Det Hvite Hus sin langvarige politikk om økonomisk krigføring.
Denne trenden har skutt fart under de siste fire USA-regjeringer. Og har har aldri vært så høy som under president Biden. Han har innført mer enn 6000 sanksjoner bare de siste to årene.
«Dette er vel noe midt mellom diplomati og krig. Nå er det blitt det viktigste utenrikspolitikk verktøyet i USAs arsenal» fortalte en tidligere ansatt i Handelsdepartementet, Bill Reinsch, til en USA-avis. «Og likevel er det ingen i disse regjeringene som er sikre på om denne strategien virker i det hele tatt».
Washingtons overdrevne bruk av dollar som våpen i krig skjøt fart etter angrepet 9/11 i New York City. Fram til da hadde økonomiske sanksjoner stort sett vært brukt mot «kjeltring-stater» som Cuba og Liberia, for å hindre dem i å ta del i det globale finans-systemet. Og for å prøve å oppmuntre til regimeskifter.
Men etter 2001 ble sanksjoner brukt stadig mer av den ene presidenten etter den andre. De ville isolere land rundt om i hele verden. Spesielt brukte de denne strategien i Vest-Asia og lenger øst. «Og finansdepartementet ble en nøkkel-spiller i den globale krigen mot terrorisme. Politikerne i Washington begynte å innse hvilken makt et lands økonomiske hegemoni har», skriver Washington Post.
Den stadige økningen i USAs økonomiske sanksjoner rundt om i verden havnet i hendene på multi-milliardærers lobbying, og hos innflytelsesrik industri, der utenlandske regjeringer og transnasjonale selskaper «brukte enorme summer for å presse og søke innflytelse i systemet».
«Kongressen ble tatt på fersken der de oversvømte utenriksdepartementet og Det Hvite Hus med krav om sanksjoner. I noen tilfeller viste det seg at det kun var for å få kuttet ut utenlands konkurranse mot hjemlig industri», heter det i rapporten. Der heter det videre at i et weekend-selskap i 2011 sang Adam Szubin, direktør for Office of Foreign Assets Control (OFAC) en sang med tittelen «Every Little Thing We Do Is Sanctions».
«Smarte sanksjoner var ment å være et slags koldtbord der man kunne velge spesielle sanksjoner mot fornærmelser, og som kunne ramme et lands økonomi», fortalte George Lopez, en anerkjent akademiker ved University of Notre Dame, til Washington Post. «I stedet entret politikerne koldtbordet og sa: Jeg stabler alt opp på tallerken min».
Svingdørpolitikken til tjenestemennene i Det Hvite Hus overser helt den ødeleggende effekten disse sanksjonene har på sivilbefolkningen i landene som rammes. Flere undersøkelser har vist at sanksjonene har ført til mye lidelser, og kanskje hundretusenvis av dødsfall. «Sannheten er at disse sanksjonene indirekte påvirker folks helse, og resultatet kan ha ødeleggende konsekvenser.
Kort tid etter at det kommer økonomiske sanksjoner mot et land blir det vanskelig å få tak i livsviktige medisiner. Til og med produksjon av medisiner inne i disse landene blir berørt på grunn av mangel på viktige ingredienser eller reservedeler til maskiner», skrev den iranske forskeren Farrokhj Habibzahed i et brev som ble publisert i The Lancet i 2018.
«Mangel på reservedeler til maskiner går ikke bare ut over produksjonen av medisiner, men også for nødvendig infrastruktur, som elektriske generatorer. Hyppige strømbrudd fører til alvorlige problemer (tap av vaksiner, medisiner, ventilatorer, overvåkningsutstyr, osv,). Hundretusenvis mennesker dør i all stillhet av sykdommer.
Dette er massemord i all stillhet, i en verden som er rammet av kaos. Men det blir ikke lagt merke til», legger Habibzahed til.
Ifølge rapporten i Washington Post skisserte ansatte i USAs finansdepartement et internt forslag i 2021, der den nyvalgte president Joe Bidens regjering skulle forbedre sanksjonssystemet til å bli «den betydeligste fornyelsen av sanksjonspolitikken på flere tiår». Men Det Hvite Hus nektet å innførte flesteparten av forandringene. I stedet doblet de antallet sanksjoner mot hundrevis av nasjoner, og fortsatte å innføre stadig flere.
«Da finansdepartementet i oktober publiserte sin Sanctions Review for 2021 hadde forslaget på 40 sider krympet til åtte sider, og inneholdt mest tannløse dokumenter», sa folk som var kjent med finansdepartementets interne forslag. Lignende diskusjoner, om å gjøre noe med Washingtons økonomiske overtalelses-politikk, kollapset i 2022 etter utbruddet av krigen mellom Russland og Ukraina.
«Inntil nylig har vestlige politikere hatt en dogmatisk tro på effekten av sanksjoner, til tross for det faktum at de helt klart har mislyktes med å oppnå det det ønsket i de fleste sanksjonerte landene.
Men akkurat som St. Augustin, som prøvde å forstå hvordan himmelen fungerte, føler dagens politikere, som støttet sanksjonspolitikken, at det ikke er nødvendig å legge seg opp i naturens gang», skrev Esfandyar Batmanhelidj, administrerende direktør i Bourse & Bazaar Foundation i Responsible Statecraft tidligere i år.
Den stadige troen på sanksjoner som USA har påført mange nasjoner rundt om i verden har ført til en «av-dollarisering» i bilateral handel. Det har økt interessen for alternative blokker, som BRICS, Mercosur og Shanghai Cooperation Organization (SCO).
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Forsidebilde: iStock
https://thecradle.co/articles/one-third-of-the-world-under-us-sanctions-report
